– Kjell Aukrust og Hamsun er de beste!

Kjell Aukrust stakk av med seieren i NRKs uhøytidelige kåring av Norges morsomste bok, det var ingen tvil om at Alvdal-trilologien har fått flest til å le. Hva slags forhold har andre forfattere av morsomme bøker til ham?

Folk har sendt inn over hundre forslag til morsomme norske bøker, den dekker et stort spekter fra Knut Nærum og Are Kalvøs satire til klassikerne Egalias døtre av Gerd Brantenberg og Den som har begge beina på jorda står stille av Tor Åge Bringsværd. Alle har fått sine lesere til å le, men mye tyder på at Kjell Aukrust fikk sine lesere til å le høyest.

Sett Flåklypa 2×300 ganger
Selma Lønning Aarø var nominert med boka En rekke avbrutte forsøk og havnet på andreplass i kåringen, før Erlend Loes Doppler.

– Jeg er jo imot sånne kategoriseringer, vi ler av ulike ting til ulike tider i livet. Det var hyggelig å være nominert, men jeg er ikke noe liste-menneske selv. Men jeg så kåringen og stemte på meg selv!

– Mitt forhold til Kjell Aukrust er mest Flåklypa-filmen, jeg har ikke lest så mye av ham. Men han var en del av barndommen min, mor pleide å lese høyt fra, hva er det den heter…. Folk og fe? Hver første juledag var det høytlesing fra den, det var tradisjon. Les videre

Publisert i Humor, Konkurranse, Skjønnlitteratur | 11 kommentarer

Den elektronisk litteraturen kommer!

Har du lest elektronisk litteratur ennå? Ikke bare en roman i kindle-format, altså, men skjønnlitteratur som utnytter datamaskinen som medium så den slett ikke kan trykkes på papir? Slik innleder Jill Rettberg, professor i digital kultur ved UiB, denne gjestebloggen om den nye litteraturen.

Les videre

Publisert i Bibliotek, Digital litteratur, Festival, Gjesteblogg | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Skriv en kommentar

Etterlysning: Kvinner som skriver morsomme bøker

Vi kårer i all uhøytidelighet Norges morsomste bok, og har bedt det lesende Norge om å foreslå hvilke bøker som er morsomst i landet vårt. Responsen har vært overveldende. Men bare 10 prosent av de foreslåtte humoristiske bøkene er skrevet av kvinner.

Her er alle boktipsene om morsomme bøker: 101 morsomme bøker

Blant forslagene så langt finner vi blant andre Agnes Ravatn, Selma Lønning Aarø, Karin Bjørset Persen, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Unni Lindell, Olaug Nilssen og Gerd Brantenberg. Er de unntakene som bekrefter regelen?

Skriver menn morsommere enn kvinner?
Professor i psykologi, ved NTNU, Sven Svebak, som har forsket på humor og helse i 30 år, mener at folk flest ikke oppfatter kvinner som like morsomme som menn.
– Det er ikke bare bøker som viser denne forskjellen. Også de fleste andre former for humoristiske ytringer i det sosiale rommet viser at kvinner gjennomsnittlig er litt mer passive enn menn. Denne forskjellen reflekterer dermed en mer omfattende tradisjonell rolleforskjell i det offentlige rommet.

Kvinner liker bedre menns humor enn menn liker kvinners
Uansett er slike forskjeller i kjønnsroller mindre tydelige nå enn for femti år siden, mener professor Svebak.
– I dag er det betydelig større aksept for at vi skal kunne utfolde de talenter vi har om de bidrar til godt fellesskap i sum. Det er blitt mindre viktig om du er mann eller kvinne. Humor er tradisjonelt en egenskap som kvinner liker ved menn. Samtidig hører man sjelden om at menn setter like stor pris på at kvinner er morsomme.

Svebak forteller at hans resultater fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viste at det ikke er nevneverdige forskjeller mellom menn og kvinner i sans for humor.
– Derfor er det best å tenke at kjønnsforskjeller på dette området handler om ulike kjønnsroller, ikke om ulik grad av sans for humor. Glem ikke at kvinner som er sammen uten menn til stede, kan ha mye moro sammen. De trenger ikke menn til å forløse sin sans for humor.

Har du tips om flere morsomme bøker skrevet av damer, kom med dem!

Stem på Norges morsomste bok

Publisert i Humor, Konkurranse, Sakprosa, Skjønnlitteratur | 39 kommentarer

101 morsomme bøker

Her er alle boktipsene vi har fått inn som forslag til Norges morsomste bok. Humor lesestoff for mange år framover!

Alvdalstrilogien av Kjell Aukrust
Amatøren av Lars Saabye Christensen
Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel av Peter Wessel Zapffe
Bazar av Tor Åge Bringsværd
Beatles av Lars Saabye Christensen
Bevare meg vel av Fredrik Stabel
Bløtkakemannen og apachepikene av Tor Åge Bringsværd
Brødre i blodet av Ingvar Ambjørnsen
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet av Johan Harstad
De fire store – når de døde våkner av Øystein Runde og Geir Moen
De gales hus av Karin Fossum
Den siste revejakta av Ingvar Ambjørnsen
Den som har begge beina på jorda står stille av Tor Åge Bringsværd
Den som ikkje har gøymt seg no av Arnfinn Kolerud
Den vanskelege andreboka av Jon Hjørnevik
Det gyldne evangelium av Gabriel Scott
Det norske folks bedrøvelige liv og historie av Odd Børretzen
Doppler av Erlend Loe
Dråper i havet av Odd W. Surén
Døde menn går på ski av Knut Nærum
Egalias døtre av Gerd Brantenberg
Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter av Nils-Fredrik Nielsen
Elvis Olsen lever av Willy Ustad
Elvis Olsens åpenbaring av Willy Ustad
En lang natt på jorden av Ingvar Ambjørnsen
En rekke avbrutte forsøk av Selma Lønning Aarø
Fakta om Finland av Erlend Loe
Fantastiske Pepsi Love av Frode Sander Øien
Far av Vidar Sandbeck
Folk og fe av Kjell Aukrust
Fugledansen av Ingvar Ambjørnsen
Fvonk av Erlend Loe
Få meg på, for faen av Olaug Nilssen
Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund
Hvite Niggere av Ingvar Ambjørnsen
Humringstimen av Øyvind Thorsen
I Afrika er snøen svart av Unni Lindell
Internasjonalen av Gunnar Kopperud
Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold
Jon Hjørnevik samlar seg. Ti tunge år med dikt for nasjonen av Jon Hjørnevik
Jubel av Lars Saabye Christensen
Julebrevpikene av Karin Bjørset Persen
Kelner! av Arild Nyquist
Kom ikkje inn i mitt hus av Arnfinn Kolerud
Konene ved vannposten av Knut Hamsun
Kunsten å være neger i Norge av Are Kalvø
L av Erlend Loe
Langt frå bambus av Arnfinn Kolerud
Lommehunden fra Ribo av Rolf Sagen
Macht und Rebel av Matias Faldbakken
Madonna-gåten av Knut Nærum, Peder Udnæs og Elisabeth Botterli
Mannen som ville dø lykkelig av Knut Georg Andresen
Med fot på Europa av Anne Marit Jacobsen og Lise Foss
Muleum av Erlend Loe
Naiv Super av Erlend Loe
Nok av det av Fredrik Stabel
Norge i dag; en fullstendig subjektiv reiseskildring fra en syklende reporter på svært lavt blodsukker fra Nordkapp til Lindesnes av Gunnhild Dahlberg
Norges historie av Yngve Skomsvoll og Øyvind Skaar (illustratør)
Norges litteraturhistorie fritt etter hukommelsen av Knut Nærum
Nød av Are Kalvø
Når ein først skal skyte nokon av Arnfinn Kolerud
Opera Pompel og Pilt av Arne Bust Mykle
Oppdrag Mottro – Jakta på gamle dagar av Linda Eide
Pondus: første omgang av Frode Øverli
Pornopung av Mads Larsen
Purkene snudde seg av Kjersti Rorgemoen
Pusling!!! av Christian Valeur
Rubicon av Agnar Mykle
Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle
Sitt ned og hold kjeft av Knut Nærum
Sjølvmord i skilpaddekafeen av Ragnar Hovland
Slipp ham inn av Kjell Aukrust
Slipp håndtaket når du vrir av Tor Åge Bringsværd
Snarere tvert imot av Fredrik Stabel
Sommerfugleffekter av Jan Zahl
Springfart ved fjorden av Rolf Sagen
Stille dager i Mixing Part av Erlend Loe
Stille natt av Ragnar Hovland
Stille i Studio, vær så snill av Harald Heide Steen jr
Stillstand – Sivilisasjonskritikk på lågt nivå av Agnes Ravatn
Sult av Hamsun
Sveve over vatna av Ragnar Hovland
Syden av Are Kalvø
Så langt i livet av De Gyngende Seismologer
Søppel av Tommy Sørbø
Tatt av kvinnen av Erlend Loe
The Cocka Hola Company av Abo Rasul
Tre i Norge ved to av dem av J. A. Lees og W. J. Clutterbuck
Trynefaktoren av Torgrim Eggen
Turbanens hevn av Herodes Falsk
Tyl av Finn Tokvam og Halvor Folgerø
Utdrag fra Flåklypa Tidene av Kjell Aukrust
Vegen smal og porten trang av Ragnar Hovland
Veke 53 av Agnes Ravatn
Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug
Vett og Uvett av Peter Wessel Zappfe og Einar K. Aas
Vinter i Bellapalma av Jens Bjørneboe
Volvo Lastvagnar av Erlend Loe
Våre venner kinesarane av Are Kalvø
Å av Knut Nærum
Åleine i Alpane av Ragnar Hovland
Åpenbart ingen nabo av Joakim Kjørsvik

Tips til de morsomste barne- og ungdomsbøkene!
Bukkene Bruse på badeland av Bjørn F. Rørvik
De Fire og Han Som Gjør Galt Verre: Begynnelsen av Hans Frederik Follestad
Doktor Proktors prompepulver av Jo Nesbø
Doktor Proktor og verdens undergang av Jo Nesbø
Dronningen av Arne Berggren
Egil og Pappa treffer elgen av Camilla Kuhn
Markus og Diana – lyset fra Sirius av Klaus Hagerup
Knutsen og Ludvigsen og Den Gale Bergenser av Øystein Dolmen
Konglesugeren av Bjørn F. Rørvik
Kurt blir grusom av Erlend Loe
Kurtby av Erlend Loe
Kurt koker hodet av Erlend Loe
Kurt kurér i bomberommet av Erlend Loe
Når livet er dynamitt! av Sverre Årnes
Tonje Glimmerdal av Maria Parr og Åshild Irgens (illustratør)
Trollprinsen av Oddrun Helen Berntsen
Tulutta og Makronelle av Babbis Friis Baastad (forfatter) og Grethe Berger (illustratør)

Kåringen om Norges morsomste bok ble avgjort gjennom en avstemning (bøkene er uthevet) og det var Alvdalstriologien til Kjell Aukrust stakk av med seieren. Kåringen inspirerte Aukrustsenteret til å lage en utstilling om de tre bøkene, Simen, Bonden og Bror min sommeren 2013.

Publisert i Humor, Konkurranse, Sakprosa, Skjønnlitteratur | 20 kommentarer

Den store amerikanske romanen

I oktober er månedens bok i NRK “Den store Gatsby” av F. Scott Fitzgerald, med presidentvalget i USA som bakteppe. NRK spurte om Martine Aurdal om han kunne tenke seg å lese denne klassikeren, sammen med Jan Vardøen og Anita Krohn Traaseth. Her skriver Martine Aurdal om sin leseropplevelse så langt. Bli gjerne med og kommentér, innspill blir tatt inn i praten med de tre i Kulturhuset på P2 i dag klokka 14.

Martine Aurdal er dagens gjesteblogger. Foto: Ny Tid

”Den store amerikanske romanen” er en av de mest sagnomsuste betegnelser en bok kan oppnå. The Great Gatsby er på mange måter blitt erketypen på definisjonen. Er det fortjent? Jeg vet ennå ikke om det forteller mest om boka eller om definisjonen.

Først en liten innrømmelse: Stikk i strid med reglene for panelet i månedens bok, har jeg lest denne boka før. Siden det likevel er 15 år siden, jeg leste den kun en gang og jeg leste den som pensum på engelsk grunnfag, er likevel leseropplevelsen denne gang helt ny. Mitt første år på Blindern hadde jeg knapt nok hørt om betegnelsen som mer enn noen har forfulgt denne boka: The Great American Novel.

Les videre

Publisert i Gjesteblogg, Klassiker, Månedens bok, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Alt annet enn en døgnflue

Günter Grass' nye diktsamling er nettopp
utkommet i Tyskland. Foto: Pedro Armestre/AFP

Man kan jo ikke annet enn å beundre Günter Grass for gjennomslagskraften. Hans Israel-kritiske dikt, publisert i flere europeiske aviser, var nyhetssak over hele verden, ja, den aldrende dikteren dukket til og med opp på Kveldsnytt her hjemme.

Forandrer ordbruken

Nå sitter jeg her med Grass sin nye diktsamling. Tittel: ”Eintagsfliegen”. Det betyr døgnflue. Diktet ”Det som må sies” står på side 88, og interessant nok har Grass faktisk endret ordlyden litt i forhold til det som sto på trykk i avisene. Opprinnelig sto det, i Erik Fosnes Hansens oversettelse, at ”Atommakten Israel setter den allerede så skjøre verdensfreden i fare”. Nå står det at den nåværende regjeringen i atommakten Israel setter den allerede så skjøre verdensfreden. (”Die gegenwärtige Regierung der Atommacht Israel gefährdet den ohnehin brüchigen Weltfrieden”)

Litt modifiserende der altså, men fortsatt rasende.

Les videre

Publisert i Skjønnlitteratur | Skriv en kommentar

Vi kårer Norges morsomste bok!

Hvilke norske bøker får
deg til å trekke på smilebåndet?
Foto: Flickr.com/photooptik

Vinteren er rett rundt hjørnet, dagene blir mørkere og kaldere. På tide å plukke den dystreste boken du kan komme på frem fra hylla? Ikke nødvendigvis. Hvorfor ikke velge bøker som får deg til å le høyt i stedet?

Humor fungerer der den ikke er ment å være morsom. Humoren brukt som et våpen i en alvorlig sammenheng, det er morsomt, sa forfatter Vetle Lid Larssen til NRK for et par år siden, og manet til en gjenreisning av humoren som et verdig element i kunsten.

Det finnes mange norske forfattere som har blitt trukket frem som morsomme: Erlend Loe, Olaug Nilssen, Dag Solstad, Ragnar Hovland.

Men hvem har skrevet Norges morsomste bok? Neste uke velger vi en vinner i vår uhøytidelige kåring – og vi trenger din hjelp til å finne gode kandidater!

Hva er de morsomste norske bøkene du har lest? Bruk kommentarfeltet til å sende oss dine forslag innen fredag 26. oktober.

Det kan være romaner, tegneserier, barnebøker, sakprosabøker, både nye og gamle, men de må være norske altså, ingen utenlandske bøker denne gangen.

Spør gjerne også dine venner på Twitter om de har forslag! Bruk #morsombok!

Publisert i Humor, Konkurranse, Sakprosa, Skjønnlitteratur | 209 kommentarer

Bli med og les «Den store Gatsby» med Jan Vardøen

I oktober er månedens bok i NRK “Den store Gatsby” av F. Scott Fitzgerald, med presidentvalget i USA som bakteppe. NRK spurte om Jan Vardøen om han kunne tenke seg å lese denne klassikeren, sammen med Martine Aurdal og Anita Krohn Traaseth. Han har skrevet noe om sin leseropplevelse gjennom de første seks kapitlene. Bli gjerne med og kommentér, innspill blir tatt inn i praten med de tre på Kulturhuset på P2 torsdag klokka 14:15.


(Foto: Aleksander Olai Korsnes/NRK)

«The Great Gatsby» har ligget ganske langt oppe på den dårlig samvittighetslisten min lenge nå. Jeg har lest ufattelig mange ”great american novels”, men akkurat denne har sluppet unna. Den er en klassiker og slik leser man ikke på en-to-tre. Jo lengre man venter, jo verre blir det, kan det virke som.

Jeg har også vært en smule redd for språket: Boka ble skrevet i 1926 og er ikke ferskvare mer. Den lukter litt støv og spindelvev på avstand. Men jeg burde ikke ha bekymret meg, språket er fersk som en nyfisket makrell, den formelig spreller og bykser mellom permene.

Fitzgerald skriver mesterlig, med en intelligent, elegant penn og jeg finner stadig vendinger og metaforer som er innovative og skarpe. Det er lett å se hvorfor han har blitt så geni-erklært, han bærer ordene som en dandy på et forstadstog.

Jeg er nå gjennom de seks første kapitlene og historien begynner å utkrystallisere seg. Fitzgerald har brukt lang tid på å bygge opp settingen og karakterene. Han maler inn omgivelsene og tiden med en sobelpensel: Små, skarpe bevegelser som skaper umiddelbar stemning og følelsen av å være på plass og å kunne lukte og ta på alt og alle.

Man blir transportert helt tilbake til tyve-tallets rikingmiljø utenfor New York, der bankmenn og spritsmuglere vanker sammen med filmstjerner og idrettshelter, sjarlataner og håpefulle sosietetspiker. Ingen av rolleinnehaverne er spesielt sympatiske, noen er direkte uspiselige, mens andre, fortellerstemmen Nick Carraway inkludert, er tvetydige i så måte at jeg er usikker på om jeg liker noen av dem. Deres formildende trekk er for det meste selvoppnevnte.

Fitzgerald bruker overmåtelig lang tid på å komme til saken, det vil si å la oss møte hovedskikkelsen Jay Gatsby. Han blir omtalt av alle på forskjellige vis. Vi vet ikke om han er krigshelt, snikmorder, forretningsmann, arving, skurk, tysk spion, børsgeni eller oppkomling. Dette er en velbrukt måte å pirre leserens interesse på; når vi endelig får lov til å møte helten, er det ikke et øyeblikk for tidlig.

I kapitlene 4, 5 og 6 lærer vi noe om Jay Gatsby og hans drifter. Han er stinn av penger, men vi har ennå ikke fått greie på hvor de kommer fra. Han er avstandsforelsket i en gammel flamme og han har viklet fortelleren Nick Carraway inn i sitt miljø for å kunne komme nærmere henne. Det kan virke som om hele hans eksistens og overdådige, brifete måte å annonsere rikdommen sin på kun har en hensikt: Å lokke tilbake den jenta som gjorde ham så lykkelig da han var soldat under første verdenskrig.

Nå lurer jeg på om strategien hans kommer til å lykkes. Men med så mange lumske og ondsinnede spillere på scenene, så har jeg min tvil. Men les videre, det skal jeg!

Les mer om de første tre kapitlene i Anita Krohn Traaseths bloggpost! Hva synes du om boka så langt?

Publisert i Månedens bok, Skjønnlitteratur | Merket med , , | 2 kommentarer

Hva er Litteratursymposiet i Odda uten Frode Grytten?

Litteraturfestivalen i Odda har satt agendaen for litterære og politiske samtaler hver høst i ti år. #oddaoddaodda var også veldig synlig på Twitter og Instagram i år. NRKbok inviterte Johanne Magnus aka skraatak til å oppsummere årets opplevelser i den gamle smelteverk-bygda.

Det lille tettstedet Odda ble overfylt av litteraturkjerringer, forfattere og andre litteraturglade mennesker på årets Litteratursymposium. 10-14 oktober har Odda handlet om opplesninger, samtaler, debatter, konserter, utstillinger, byvandring og pisspreik. Alt sammen på høyt nivå og fullt av frigjørende humor. Årets festivaltema var «fengsla», som i juss, forbrytelse og straff. Kjærlighet og begjær. På grunn av misforståelser gikk jobben min for symposiet til en annen, men jeg fikk alle fordelene som hørte med. Arbeidsgiveren min ga meg både et 3-etasjes hus, festivalpass og matkuponger til fri benyttelse. Jeg opplevde Odda på sitt beste og ble fengsla, selv om det er vanskelig å si hva som fengsla meg mest. Symposiet var et mangfold av arrangementer fra bokprat med kong Dag Solstad og debatt om demens-poetikk til pensjonistmøter og lavterskeltilbud. I tillegg til lokal forankring og bruk av lokale forfattere deltok flere anerkjente skribenter og gjester fra Norden. Arrangementene var spredt utover hele bygden og spesielt møtene som tok plass i det ærverdige smelteverket var en unik opplevelse. I pausene møttes publikum og forfattere på den urbane og intime kafeen Smelt. Diskusjonene foregikk høylytt på tvers av bordene mens man tygget på en hjemmebakt kanelbolle.

Journalist og forfatter Linda Eide fortalte om sin nye bok «Oppdrag mottro – jakta på gamle dager» som handler om private samtaler mellom Eide og hennes mottro (mor). Boken er full av vittige tekster og bilder som utforsker hvem mottro egentlig er. Og hva som skjedde i gamle dager, før Linda Eide. Noen av samtalene har allerede vært på trykk i Bergen Tidende og gledet mange bergensere. Mottro kommer aldri med noe gammelt nytt, men noe nytt om det gamle, forklarte Eide. Og i følge mottro har det å smile i dag tatt helt av. Sitt skeptiske uttrykk fikk Linda på plass allerede i barndomsalder.

Jeg dro videre i ODDA-rus til Sentralbadet for å høre på litt pisspreik. Frode Grytten leste høyt fra «50 shades of grey» i pissoaret mens publikum stod som sild i tønne. Grytten hadde tatt sine friheter og byttet ut de mest pornografiske begrepene med politiske begrep. Det ble mottatt med stor begeistring

Trond Espen Seim er for tiden aktuell med siste Varg Veum film «Kalde hjerter» som han selv har regissert. I samtale med festivalsjef Marit Eikemo avslørte han sin hemmelige drøm om å lage film i Odda med Liv Ullmann i hovedrollen. Men han trenger en manusforfatter. Interesserte kan kontakte Seim for ytterligere informasjon.

Ulf Karl Olof Nilsen alias Ukon (Barndomstolen) er poet og psykoanalytiker og deltok i en samtale om demens poetikk sammen med forfatterne Cathrine Knudsen («Jeg kunne vært et menneske») og Gunstein Bakke («Murskueteknikkene»). De har alle skrevet om demens og fortalte hvorfor de var fascinert av temaet. Ukon sammenliknet demente med anorektikere. Demente lider av en mental-anoreksi og er ekstremt opptatt av ingenting. Mennesker som lider av Alzheimers lever i øyeblikket fordi de må omskape sin virkelighetsoppfattelse på nytt hele tiden. De mister seg selv og andre og viten om hvor grensene går for det å være et menneske. Litteratur handler ofte om erindring. Men demente har mistet evnen til å mimre. Derfor blir demens-poetikk et spennende paradoks. Og mer husker jeg dessverre ikke fra den samtalen.

Det var duket for spenning da Frode Grytten møtte Asbjørn Lauvstad i arrangementet «Fanget i en Grytten roman». Lauvstad synes handlingen i «Saganatt» er skremmende lik hans egen livshistorie. Om en mann som flytter til Odda, jobber på gymnaset, blir millionær og mister alt i det store børskrakket. Grytten parerte med å hevde at forfattere har lov til å skrive hva som helst, «men hvis vi kaller det sannheten lyger vi. Hvis vi ikke kan bruke menneskelige modeller hva skal vi da bruke? Dyr? Jobben vår er å gjøre det om til fiksjon. Å skrive er dessuten noen ganger kjedelig. Vi må få lov til å leke».
Lauvstad presiserte likevel at han er beæret over å ha blitt en «romanfigur». Ikke nok med det, Lauvstad ble inspirert til å skrive sin egen selvbiografi og det gjorde han på 30 dager. Selv Grytten blir imponert over sånt.

Utenfor det slitne smelteverket gikk poeten Erlend Nødtvedt («Bergens beskrivelse og Harudes») ned på kne og pusset skoene til romanforfatter Dag Solstad. Alt sammen spontant og til stor begeistring for de oppmøtte. På Litteratursymposiet i Odda treffer man også alle de man har tvitret med i månedsvis om litteratur. Og ved festivalslutt har man plutselig mange flere følgere på Twitter, (for de som er opptatt av sånt).

På programmet stod også Bikubegang, en slags dannelsesreise gjennom det litterære og konkrete Odda, ledet av Frode Grytten. Vi startet utenfor murboligen der alle hovedpersonene i «Bikubesong» bor. I tillegg til lokalhistorie hadde Grytten et par visdomsord på lur. Grytten har en teori om at alle mennesker har et visst antall ord i seg og de som ikke er så snakkesalige av seg får en enorm skrivetrang. Grytten var selv svært stille gjennom hele sin skolegang. Den eneste replikken han ytret var: «Bob Dylan burde fått litteraturpris i Nobel». For å overleve i Odda måtte en enten være stor i kjeften eller god i fotball. Grytten spilte fotball et par år, men det holdt på å gå galt flere ganger. Heldigvis fant han litteraturen!

Fredag kveld var det litterær helaften av høy klasse. På scenen traff vi blant andre Trude Marstein («Hjem til meg»), Pedro Carmona-Alvarez («Og været skiftet og det blir sommer og så videre»), Kjartan Fløgstad («Nordaustpassasjen»), Frode Grytten (selvskreven konferansier) og Vigdis Hjort («Leve posthornet!»). Alle sammen presenterte de årets heteste romanutgivelser.
Kjartan Fløgstads roman handler om en mann som går ut døren tidlig en morgen og kommer hjem sent i livet, og om en kvinne som sitter i vinduet, men hun ser ikke ut.

Hva er det med Odda? Jeg spurte kriminalforfatter Chris Tvedt:
Jeg liker Odda. Kanskje fordi solen alltid skinner, kanskje fordi Oddingene er optimister og glade i stedet sitt Odda har sjel som svever fritt mellom høye fjell. Litteratursymposiet er med på å lyse opp.

Slik var mitt symposium denne gangen. Det lyktes meg ikke å overvære programmet i sin helhet. Uansett. Odda må oppleves. Når det er Litteratursymposium og ellers.

Enten du var i Odda disse dagene eller fulgte #oddaoddaodda, hva har du å si til Johanne Magnus´oppsummering?

Publisert i Festival, Gjesteblogg | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , | 4 kommentarer

Tysk Hitler-satire og andre politiske bevegelser

Hvilke oversettelser har vi i vente, hvilke norske bøker blir kjøpt opp og hvilke kjendiser ble slept gjennom bokmessen i Frankfurt?

«Buzzen» under bokmessen i Frankfurt i år svirrer rundt en forfatter som er så rykende fersk at han var langt unna å bli vurdert til den tyske bokprisen, og han er knapt nok anmeldt. «Er ist wieder da» (Han er tilbake) er noe så utysk som en satirisk roman om Adolf Hitler. Året er 2011, og Adolf våkner opp i sentralt i Berlin 66 år etter at han egentlig skulle ha tatt livet sitt i bunkeren. Han lar seg spesielt begeistre av mulighetene som ligger i sosiale medier, og avanserer raskt til talkshow-stjerne. Forfatteren, 45 år gamle ungarsk-tyske Timur Vermes, er allerede landet på bestselgerlisten til ukemagasinet Der Spiegel, og er innkjøpt til Cappelen Damm forlag.

I Kinas tegn
Den kinesiske forfatteren Liao Yiwu ble tildelt den tyske bokhandelens fredspris på 25 000 Euro, bare et par dager før utgivelsen av Liaos siste bok på tysk med tittelen «Die Kugel und das Opium» (Kulen og opiumet) med undertittel: Liv og død på den himmelske freds plass. I motsetning til sin kinesiske kollega Mo Yan, som er blitt anklaget for å være for vennlig innstilt til den kinesiske regimet, er Liao Yiwu en mer brysom figur i hjemlandet. Han ble arrestert første gang i 1990 etter å ha publisert diktet «massakre» som ble flittig sirkulert i den kinesiske undergrunnen i kjølvannet av blodbadet på Tianmen-plassen.

Den nye boken består ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung av 15 samtaler med mennesker som alle var politisk aktive i denne tiden  – skrevet i en litterær form. I og med at Nobelprisen i litteratur ble tildelt Mo Yan torsdag, ble verdens største og viktigste bokmesse i år stående i Kinas tegn. Årets fokusland New Zealand forsøkte uten hell å vinne oppmerksomhetskrigen ved hjelp av maorier som hogget til et hus på messeområdet, og en flere meter høy papputgave av Tolkiens «Hobbitten».

Schwarzenegger på engelsk
Men andre ropte høyere. Onsdag stimlet 100 av de om lag 9000 akkrediterte pressefolkene rundt Arnold Schwarzenegger. Mange av de tyske journalistene ble skuffet over at den østerrikske eks-guvernøren i California snakket engelsk på pressekonferansen. Schwarzenegger deltok på et par talkshow med de store, tyske TV-kanalene, for å skape oppmerksomhet rundt sin selvbiografi «Total recall».

Schwarzenegger er ikke den eneste celebriteten som er blitt halt og dratt gjennom messområde denne uken. «Fifty shades of grey»-forfatter E.L. James var også i Frankfurt. Det samme var tidligere Nobelpris-vinner Herta Müller, den amerikanske krimforfatteren Donna Leon og den amerikanske forfatteren Richard Ford. Hans nye roman «Canada» var blant dem det ble snakket om under årets bokmesse.

En vandring gjennom messehallene i Frankfurt er egentlig vandring gjennom to ulike verdener som lever (godt) side om side. På den ene siden har man de ikke-tyske forlagene ( i hall 5 og 8), som egentlig kunne drevet sitt kjøp og salg hvor som helst i verden. På den andre siden har du de tyske forlagene (hall 3 og 4) som presenterer et gedigent utvalg av nasjonal og internasjonal litteratur for et tysk publikum.

Buzz
En bokmesse handler om det. Snakket. Eller «buzz» som det heter. Selv om Frankfurt fortsatt er det viktigste stedet for kjøp og salg av lisenser, er det ikke lenger så mange av avtalene som blir gjort på selve messen.

Et unntak er norske Gunstein Bakke, og hans roman «Maud og Aud», som ble solgt «på stand» som det heter, til et bulgarsk forlag. Bakke er en av tolv forfattere som er tildelt EUs litteraturpris for 2012.


Presserommet under bokmessen, med stoler av … bøker.

Nettverksbygging
Selv om mange kontrakter skrives i for- og etterkant av messen, reiser forleggerne på bokmessen for å vedlikeholde og å bygge nye nettverk. I den egenartige kulturfaunaen som en bokmesse er, vokser stadig nye forfattere inn i himmelen ved hjelp av litterære agenter med lisens til å selge «sine forfattere» så dyrt som mulig. De to mest spektakulære skikkelsene i dette salgsleddet er den britiske agenten Andrew Wylie og den svenske agenten Niclas Samuelsson. Disse plukker forfattere som de vet har salgspotensial og blir tilsvarende valgt av forfattere som vet at disse agentene har potensial til å selge dem.

Konfliktfylt ekteskap
Agentene lever i et konfliktfylt ekteskap med forlagene, som mener de krever forskudd som de enkelte forlagene ikke makter å tjene inn igjen i antall solgte bøker. Konflikter oppstår også når forlagene i de enkelte landene føler alt må gå gjennom agenten og de dermed mister muligheten til selv å legge opp de markedsføringsløpet de mener er riktig for den enkelte forfatter.

Legendariske Andrew Wylie har kapret Knausgård, mens Salomonsson nå flytter midlertidig til Los Angeles blant annet for å jobbe med å gjøre Jo Nesbø enda større enn han allerede er i det engelskspråklige markedet. Salmonsson har også ansvaret for finsk-estiske Sofi Oksanen. Hennes nye romanen, som på engelsk har fått tittelen «When the doves disappeared» er nå solgt til nitten land, og utkommer på norsk på Oktober forlag til våren.

Lavere forskudd til Petterson
Per Petterson er en av de forfatterne som nevnte agenter nok gjerne skulle ha hatt ansvaret for, men Petterson har valgt å bli i norske Aschehoug Agency.

Hans nye roman «Jeg nekter» var en bøkene som ble solgt til utlandet under messen, og etter at Pettersons nittitalls-roman «Det er greit for meg» (It`s fine by me) ble valgt ut på leselisten til Oprahs bokklubb, har det amerikanske forlaget Greywolfe press sendt ut et eget opplag på 12000 eksemplarer til bokhandlerne. Dette forhindrer ikke at forskuddene utenlandske forlag er villige til å betale for en ny roman av Petterson er synkende. På en bokmesse som vel egentlig utstråler alt annet enn en bransje i krise, er dette kanskje allikevel et synlig tegn på at internasjonale forlag i likhet med de norske sliter med inntjeningen om dagen.

Men selv ikke noe så salgbart som Hitler kan forhindre at dette års bokmesse ble stående i kinesernes tegn, og at også litteraturprisen kan føre til politiske bevegelser. I går kom nyhetsmeldingen om at nobelprisvinneren i litteratur Mo Yann oppfordret kinesiske myndigheter til å slippe fri tidligere nobelprisvinner Lui Xiaobo fra fengselet.

Hvilke utenlandske bøker venter du på i norske bokhandlere?

Publisert i Bransje, Festival, politisk litteratur | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , | 3 kommentarer