I oktober er månedens bok i NRK “Den store Gatsby” av F. Scott Fitzgerald, med presidentvalget i USA som bakteppe. NRK spurte om Anita Krohn Traaseth, adm. dir. i Hewlett Packard Norge og kjent som bloggeren Tinteguri kunne tenke seg å lese denne klassikeren sammen med Martine Aurdal og Jan Vardøen. Hun er først ute med blogging om leseropplevelsen. Bli gjerne med og kommentér, innspill blir tatt inn i praten med de tre på Kulturhuset på P2 torsdag klokka 14:15.
Hør praten om de tre første kapitlene her, på Kulturhuset på P2.
Anita Krohn Traaseth om de tre første kapitlene i «Den store Gatsby»:
Hva sier man når man får en slik henvendelse? Man sier ja. Jeg sa ja fordi det gir meg en anledning til et alternativt ”pusterom” fra en hektisk jobbhverdag med fokus på tall, vekst og forretning. For meg er det luksus å kunne sette seg ned å lese en roman, spesielt en klassiker som «Den store Gatsby». Jepp, jeg innrømmer det – jeg har ikke lest boken, nå fikk jeg en glimrende anledning.
Kanskje vil NRK ha et annerledels og kompletterende perspektiv ved å be meg inn i leserpanelet? Business, jakten på endeløs vekst og resultater – lederperspektivet – og det å jobbe for et amerikansk selskap, et selskap som ble etablert etter den amerikanske drømmen av to grundere i 1939? Jeg vet ikke – men jeg har kastet meg over muligheten, droppet prestasjonsangsten og har nå lest bokens tre første kapitler. Jeg er mildt sagt fasinert. Jeg er fasinert over romanens forteller Nick Carraways beskrivelser og refleksjoner, språket, setningene, motsetningene, profilbeskrivelsene, historiene, satiren, kynismen og bildene som dannes i hodet når jeg leser.
«Den store Gatsby» er en roman som gjenspeiler Amerika på tidlig 1920-tallet, rett etter første verdenskrig. Det amerikanske samfunnet var preget av frimodighet, melankoli og et verdioppgjør som blant annet resulterte i forbud mot import, produksjon og salg av alkohol. Bakgrunnen for forbudet lå i edruskapsbevegelsens krav om et mer anstendig samfunn. ”Jazzens tid” og ”den fortapte generasjons tid” er beskrivelser på dette tiåret, mellomkrigstiden i USA. Det var et generasjonskifte blant amerikanerene på denne tiden, de unge som søkte den amerikanske drømmen, som brøt regler og normer og tjente seg rike på forbudstiden, som festet og drakk og akspeterte jazzens inntreden i ”de hvites” verden og de eldre som kjempet mot grådigheten, ulydigheten og de teknologiske fremskrittene.
I første kapittel får vi et innblikk i romanens forteller Nick Carraways refleksjoner rundt ulike betraktninger på livet og på mennesker generelt. Ganske så arrogant, dog ærlig (inntil videre), det skal han ha. ” Jeg er fremdeles litt redd for å gå glipp av noe hvis jeg glemmer det som min far var snobbet nok til å si, og som jeg er snobbet nok til å gjenta, at ikke alle blir født med den samme sansen for sømmelighet og takt”. Slik fortsetter betraktningene hans om sin egen familie, om sin tid som soldat, om hans spesielle evner som gjør at han alltid blir utsatt for betroelser av kjente og ukjente og hans ønske om et nytt liv som vellykket aksjemegler på Østkysten. Nick realiserer drømmen om Østkysten og flytter inn på West Egg og blir stolt nabo til den mystiske millionæren Gatsby. East Egg og West Egg er en beskrivelse av to boligområder på Long Island, hvor de rike og vellykkede bor – fordelt på gamle og nye penger. Nick bor på West Egg, men drømmer om East Egg.
Nick blir invitert på middag av en gammel skolevenn, Tom Buchanan og hans kone Daisy Buchanan (som han er i fjern slekt med) i deres fasjonable hus på East Egg, ”et smilende rødt og hvitt slott bygd i georgiansk kolonistil og med utsikt over bukten”. Det er tydelig at Nick er fasinert av East Egg og av Tom. ”Han hadde, for eksempel, tatt med seg en rekke polohester fra Lake Forrest. Det var rart å tenke på at en mann som tilhørte min generasjon, skulle være rik nok til å gjøre det.”
I tillegg til Tom er det en gjest til, en barndomsvenninde av Daisy, den litt mystiske frøken Baker. Det er en slags bedagelig latskap og sylskarp arrognanse i luften, en helt merkelig stemning som utspiller seg mellom dette firkløveret denne kvelden. Nick blir utsatt for ufrivillige betroelser av frøken Baker om at Tom er utro og har en kvinne i New York. Daisy betror seg til Nick og forteller om sin relativ kyniske og pragmatiske innstilling til livet illustrert med en beskrivelse av sine følelser da hun fødte sin datter: ”Jeg er glad det ble en pike. Og jeg håper hun blir dum – det er det beste en pike kan bli her i verden, vakker og dum. Ellers syntes jeg i grunnen at alt er forferdelig.” Nick blir selv konfrontert med ryktene om at han er forlovet, noe han benekter.
Første kapittel avsluttes med at Nick returnerer til West Egg, litt forvirret og rett og slett litt uvel etter middagsselskapet på East Egg. Om disse følelsene fremkalles av en for stor mendge alkohol eller av stemningen er uvisst, men jeg tror det er en kombinasjon. Nick fasineres tydeligvis av livsstilen til Buchanans samtidig som han føler en uro ved sine obersvasjoner som han både fordømmer og på en merkelig måte forstår og aksepterer. I det han parkerer bilen oppdager han at hans mystisk millionær nabo, selveste Gatsby, står på verandaen. Nick har tydelig en lengsel etter å bli kjent med denne mannen, men griper ikke anledningen denne gangen, selv om han var veldig fristet.
I andre kapittel drar Nick til NYC sammen med Tom Buchanan en søndag. På halveien ønsker Tom at de skal gå av, i Askedalen, en trist liten forstad, slik at han kan treffe sin elskerinne , fru Wilson (Myrtle) som bor i en leilighet over et bilverksted med herr Wilson. Etter en kort visitt, som kun er til for at Tom kan gi Myrtle beskjed om at de skal treffes i NY, tar de tre toget videre til NY, hvor fru Wilson diskre sitter i en annen vogn. Vel fremme på perrongen i NY kjøper de en liten valp. Hele denne settingen blir ganske så surrealistisk. De rigger seg til i leiligheten hvor utroskapen finner sted, de drikker seg fulle og inviterer gjester, herr og fru McKee og Myrtles søster Catherine. Igjen står Nick ovenfor en situasjonen der han ufrivillig blir betrodd til. Myrtel forteller Nick om sitt heftige første møte med Tom. Kvelden avsluttes med en like heftig disputt mellom Tom og Myrtle hvor Tom slår og knekker nesen hennes. Nesten helt uaffektert tar Nick hatten sin og drar fra den noe spesielle utroskapsfesten i leiligheten i NY og sovner på perrongen på Pennsylvania stasjon.
I tredje kapittel blir vi kjent med Nicks første møte med sin millionærnabo Gatsby. Nick får en formell invitasjon til et av Gatsby sine mange selskaper. Litt utilpass, dog veldig stolt av å faktisk være invitert treffer han frøken Baker igjen (fra selskapet hos Buchanahns i første kapittel). I diskusjon med frøken Baker og hennes venninder kommer det frem rykter om at den mytebelagte Gatsby, tilsynelatende har drept en mann og at han også var tysk spion under krigen. Ved en tilfeldighet kommer han endelig i snakk med Gatsby, som han trodde var en av gjestene. Festen fortsetter og Nick beskriver alt som foregår rundt han, i rimelig beruset tilstand, som ”noe betydningsfullt, primitivt og dypsinding”.
Kvelden utarter seg like merkelig som den første og andre kvelden i de to forrige kapitelene. Fulle mennesker, krangler og en stemning blandet av fryd, uro, hemmeligheter, uklarheter og tristhet. Igjen blir Nick ufrivillig utsatt for betroelser, denne gangen av fru Baker som oppfordrerhan til å ta kontakt med henne privat slik at hun kan gjenfortelle og betro Nick sin private samtale med Gatsby denne kvelden.
Nick skriver i dette kapittelet at disse tre hendelsene, disse tre spesielle kveldene skjedde med mange ukers mellomrom og at han selvfølgelig var opptatt av mye mer enn disse festene. Han hadde da et eget liv! Han jobbet på dagtid, han hadde rukket å ha en liten affære med en på kontoret, han spiste middag i Yale klubben og han fantaserte om uoppnåelige romanser og observerte triste skjebner da han gikk langs Fifth Avenue og ble kjent i NY’s gater.
På slutten av dette kapitellet tilbringer Nick en helg med frøken Baker. Hun er en kjent tennsispiller og av den årsak er han fasinert av henne, av hennes status. Selv om han vet og merker at hun er en komplett løgnhals, aksepterer han det, ja han sier også at han et øyeblikk tror at han faktisk elsker henne. Men Nick har noe hjemme han ikke er ferdig med, og derfor er han ikke fri ennå. Men han er en forsiktig og ærlig mann, sier han. Ja, han er så ærlig at han bekjenner sin kardinaldyd som avslutning på tredje kapittel: ”Jeg er et av de få ærlige menneskene jeg noen gang har kjent”.
For et sammensatt plott! De tre første kapitlene dekker virkelig bordet og det meste kan serveres fremover. Jeg venter i spenning med å lese kommende kapitler – for scenen er satt – med disse tre kveldene og Nicks motstridene, sammensatte og tilsynelatende ”ærlige” refleksjoner rundt Tom & Daisy Buchanan, Myrtle, Gatsby, frøken Baker, Herr og fru McGee, East Egg og West Egg – og ikke minst seg selv.
Hvilke tanker gjør du deg, kjære leser, om de tre første kapitlene av «Den store Gatsby»?
