Illustrasjon fra barneboken
"Malins mamma gifter seg med Lisa"
av Annette Lundborg og Mimmi Tollerup-Grkovic.
Foto: Ublu Tuba Forlag
Foreldre kan velge blant hundrevis av nye barnebøker hvert år. Forsvinnende få av dem tar for seg temaet homofili, mens stadig flere barn vokser opp med foreldre som liker å kysse en av samme kjønn.
I fjor ble det utgitt over 300 nye skjønnlitterære barnebøker og til sammen var mer enn 3600 titler i salg. Bibliotekene lånte ut 6,9 millioner skjønnlitterære barnebøker. Hvorfor er det så få som tar for seg homofili?
”Kysset som fikk snøen til å smelte”
– Jeg synes ikke man kan si at norske barnebokforfattere generelt er redde for å snakke om homofili, mener litteraturkritiker Anne Cathrine Straume i NRK.
Hun mener at det ikke finnes så mange bøker som tematiserer homofili spesielt, men at norsk barnelitteratur stort sett er svært åpen, og at den kontinuerlig diskuterer emner som kan være tabu.
– Jeg vil nesten si det så sterkt at det ikke finnes den ting man ikke kan skrive om for norske barn og ungdommer. I veldig mange ungdomsromaner beskrives familier som ikke er A4; enten ”kjernefamilien” er splittet opp ved skilsmisse, død, eller vi kan møte barn som bor i fosterhjem.
I 2004, ti år etter at Partnerskapsloven ble innført, kom den første barneboken på norsk hvor loven ble satt ut i praksis. ”Malins mamma gifter seg med Lisa”, en bildebok av svenske Annette Lundborg og Mimmi Tollerup-Grkovic.
– Veldig få barnebøker skildrer homofile familer, men temaet dukker opp innmellom, påpeker direktør Kristin Ørjasæter på Norsk Barnebokinstitutt.
– ”Kysset som fikk snøen til å smelte” av Tor Fretheim ble utgitt allerede i 1991, og kom i ny utgave i 2004, handler om en gutt som oppdager at han er homofil. Før ham skrev også Tormod Haugen om dette.
”Malins mamma gifter seg med Lisa”
Anne Cathrine Straume trekker også fram ”Verdas mest forelska par”, som Rune Belsvik skrev for over ti år siden. I boken består ett av parene som skal konkurrere om denne tittelen, av to menn.
– Det blir ikke gjort noe eksplisitt poeng ut av at det er to menn, de er for øvrig svært sympatisk skildret begge to.
Følger barnelitteratuen med i tiden?
– Først kom bøkene om de enslige foreldrene, sier Kristin Ørjasæter.
– Nå holder vi på å få flerkulturen inn i persongalleriene. Om en stund vil vi nok se at nye familiekonstellasjoner, også homofile, får sin naturlige plass som bakteppe i fortellingene. Vi får en mer mangfoldig miljøbeskrivelse av familien etterhvert, det kommer.
Hun stiller imidlertid spørsmålstegn ved om familien så sentral.
– Det er typisk at de voksne er bifigurer i barnelitteraturen, fortellingene handler om barnet. Familien er kulisser.
”Den sommeren pappa ble homo”
Nå for tiden handler mange barnebøker om far-barn relasjonen, sier Kristin Ørjaseter. – Det finnes også en del om mor. Det er flere barnebøker om enslige foreldre i barnelitteraturen enn om homofile familer, naturlig nok kanskje, det er jo færre slike familier.
Forfatter Endre Lund Eriksen
har skrevet boken "Den sommeren
pappa ble homo". Foto: Aschehoug
I år gir Aschehoug ut ”Den sommeren pappa ble homo” av Endre Lund Eriksen, som også har skrevet bøkene om Pitbull-Terje. Den nye boken handler om en gutt som oppdager at faren kommer ut av skapet, etter at moren stakk av med sin personlige trener.
Hvorfor skriver ikke flere om homofili i norske barnebøker?
– Det er en naturlig del av livet for mange, men det er sikkert mange som ikke vil skrive om homofili hvis de ikke har erfaring med det, sier Endre Lund Eriksen.
– Jeg tror vi kommer til å se mer av det framover, barnelitteraturen må jo også beskrive hvordan verden er.
Hvorfor valgte du denne tematikken?
– Min tyske oversetter fant setningen «Det har vært en fantastisk sommer, selv om pappaene våre har blitt homo» i en gjestebok på en berømt utedo på Gotland. Hun mente jeg kunne skrive en bok om det, og det ble utgangspunktet og premisset mitt. Så det var historien som tvang fram temaet og ikke omvendt. Den setningen trigger vel noe i alle. Jeg har i alle fall tenkt på hvor liberal jeg egentlig ville ha vært om det hadde skjedd meg. Det er ikke uproblematisk, uansett hvor tolerant og åpen man er. Til og med homofile ville kanskje synes det var rart om en av deres foreldre kom ut av skapet og ikke lenger ville være gift med mamma eller pappa.
Les også «Etterlyser mer norsk homofilm»
– Det er ganske programriktig å skrive om at pappa kommer ut av skapet, at det er så stort fokus på farsrollen, sier Kristin Ørjasæter, som understreker at hun ikke har lest boken til Endre Lund Eriksen.
– Det er nok ikke så lenge til det blir mer vanlig at slike ting er noe som for øvrig skjer i barnelitteraturen. Den dagen det er en selvfølgelig del av miljøbeskrivelsen, og ikke er hovedtema, da er vi der vi skal være.
Hvilke barnebøker vil du anbefale, som handler om homofili?
Hva med bifili, trans, og andre skeive? Vi opplever at dette er tema det snakkes enda mindre om i barnebøker enn homofili. (Husk, ikke alle likekjønna par er homofile).
Anbefaler også boka Drømmeprinsen av Justyna Nyka.
I 1993 skrev jeg boka «Engelen Roy» som fikk fine anmeldelser både i Norge, Danmark og Tyskland. Men bare en anmelder nevnte at hovedpersonens far bodde sammen med en mann. Da det først ble nevnt – tror det var i Tønsberg Blad – stod det:
… tror nok boken ville ha moret en del barn i den rette alder, men det virker litt konstruert at pappas nye kjæreste, er en mann – Er det nødvendig at små barn innføres i alle vår tids forskjellige former for forhold. Det ville være velgjørende og sunnere og ville heller ikke gjøre bøkene dårligere – tvert om – hvis handlingen foregikk i en såkallt normalfamilie. For det er da vel tross alt flest av dem …
Der er du inne på noe vesentlig: homofile/ lesbiske bør ha en mer naturlig plass i barnelitteraturen enn i dag – uten at det nødvendigvis lages et tema av det. Som alle veit; litteraturen er en gjenspeiling av det samfunn vi lever i. Og det består hadde jeg nær sagt heldigvis ikke bare av A 4 heterofile kjernefamilier. Eller normalfamilier som Tønsberg blad kaller det.
PS: Kom på en ting til. Dette var altså i 1993, dvs snart 20 år siden. Vi får håpe at verden i hvert fall har gått litt framover siden da.
For lite homofili i barnebøker? Har folk blitt rammet av et hjernevirus ingen vet om enda. Barna blir seksualisert alt for tidlig i dagens samfunn. De blir utsatt for massive reklamer om sexy klær av store selskaper som rett og slett skulle vært fratatt retten til å drive forretning. Barn både BØR og MÅ få lov til å være barn, hvilket hverken næringsliv eller politikere legger til rette for. Seksualitet hører overhodet ikke hjemme i barnebøker…
Hvorfor tenker du at homofili i barnebøker handler om sex?
Meg igjen. Jeg er overbevist om at årsaken til at det ikke er kommet noen barne- eller ungdomsbøker med homofile hovedpersoner siden «Jakten» av Baroch Tendler i 2009 er at homofili skulle være tabubelagt. (Litt tung setning det der.) Jeg tror at årsaken rett og slett er mangel på gode manuser. Om forlagene derimot har som satsningsområde å gjøre noe med mangelen på homselitteratur vites ikke. Kanskje en en forlagskonkurranse kunne ha gjort susen?
Som bibliotekar er jeg i hvert fall veldig happy på grensa til ellevill når det en sjelden gang kommer ut noe nytt, siden det er en skrikende mangel på homselitteratur. (Gidder ikke å gi meg ut på å prøve å definere begrepet «homselitteratur» her.) Og jeg veit også at jeg har mange i standen med meg. Utfordringen vår er å synliggjøre det lille som er.
Så er det da fortsatt enkelte ting amerikanerne gjør bedre enn oss venstrevridde nordmenn. Det skal i allefall ikke være noe slikt i bokhylla til mitt barn.
Ingen fare. Får sosialistene og journalistene som de vil så er 80% av norske menn homofile innen 2050.
For 15 år siden het det kristendomstimen. Så ble det KRL. Så KRE. Så REL. Nå er det vel Etikk moral og livssyn?
Snart heter det lære om homofili.
For 15 år siden gikk Elefanten Babar på Barnetv.
Idag er denne serien forbudt pga det media og politisk korrekte venstervridde kaller «rasisme».
Elefanten har bukser mens afrikanerne i bushen har basteskjørt.
For ikke å glemme bein i nesa.
Det samme gjelder TinTin. Rasisten TinTin.
Slike temaer har ikke noe i offentligheten å gjøre. Det er enkelte ting som media, journalister og politikere ikke trenger å blande seg inn i.
Dere kan ikke tvinge folk til å elske homser og homofili.
Akkurat som dere ikke kan tvinge folk til å elske og omfavne innvandrere eller andre man misliker av forskjellige personlige grunner.
Dere prøver og prøver, og når dere innser at det ikke går, så lager dere artikler i månedsvis.
Propagandaen lever i beste velgående. Staten og media samarbeider for å oppnå noe.
Man ser det på røyking, rusmidler, debatter og det meste annet.
Jeg elsker å reise til utlandet. Det er som å være i Norge for 10 år siden.
Utganspunktet for denne artikkelen var at stadig flere norske barn vokser opp med homofile forledre og spørsmålet var hvorfor ikke flere barnebøker gjenspeiler denne virkeligheten.
De færreste journalister, om noen, har som drivkraft å drive propaganda oller overbevise noen om hva som er rett. Vår jobb er blant annet å løfte fram aktuelle problemstillinger, belyse temaet og invitere til diskusjon.
Hvorfor mener du homofili som tema «ikke har noe i offentligheten å gjøre»?
Ungdomsboken Mickel i mål , utgitt på Gyldendal i 2009, har en homofil gutt med i handlingen, som er hovedpersonens bestevenn. Uten at det er altfor problematisert.
Det er langt mellom drammene. Body effex av Bente Clod ( omnipax 2008) er en av de få om lesbiske jenter. En utmerket «bruksbok». Hilsen en som elsker deg av Per Knudsen ( Cappelen 2004) må være glimrende til bruk i undervisning på mellomtrinnet. Svart cayal av samme forfatter (Cappelen 1988) er også en fin bok med mye humor. I alle disse er homofilien tematisert mens i Jakten av Baroch Tendler ( Cappelen 2009) blir de to hovedpersonene forelsket uten at det lages så veldig mye tema av det. (Dette er også den siste homseboka for barn og ungdom til nå så vidt jeg har fått med meg. ) Det er kanskje vanskelig ( kunstig?) for heterofile forfattere å skrive om homser. Jeg sier ikke at det ikke går an men det finnes eksempler på at dette ikke blir så vellykket.
I USA var boka ‘And tango makes three’ – om et homofilt pingvinpar som adopterer en babypingvin – en av de mest sensurerte bøkene i bibliotek, se f.eks Wikipediaartikkelen om boka… Det er heldigvis langt fra virkeligheten i norske bibliotek!