Bokbloggen

– Vakre bøker har fremtiden for seg, sier Judith Schalansky. Jeg møtte henne under årets bokmesse i Frankfurt. Hennes siste roman «Der Hals der Giraffe» hadde nettopp blitt kåret til årets vakreste bok under den årlige tildelingen til Stiftung Buchkunst – en stiftelse som er mer en gjennomsnittlig opptatt av hvordan bøker ser ut.

Tysklands vakreste bok i år.

Det er også Judith Schalansky. 32-åringen fra Meckelnburg-Vorpommern debuterte på et lite forlag med boken «Fraktur mon amour», som var en kjærlighetserklæring til skrifttypen fraktur – det vil si den skriftttypen som gjerne, litt upresist, blir kalt for «gotisk skrift».

«Paradiset er en øy. Helvete også.»
I disse dager foreligger Schalanskys gjennombruddsbok «Atlas over fjerne øyer. 50 øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til» på norsk (Press forlag). I tillegg til å forsyne leseren med fakta, skriver Schalansky små fortellinger om mennesker som har har vært innom disse fjerntliggende øyene, og klarer på sitt særegne vis å skape en litteratur som tar opp i seg de myter og fortellinger som gjerne oppstår når mennesker befinner seg på en øy med vann på alle kanter. Som det står skrevet i forordet: «Paradiset er en øy. Helvete også.»

Selv levde hun sine ti første år i det tidligere DDR – et samfunn , der mange følte seg like skipbrudne som tidligere tiders øybeboere.

Det poetiske atlaset
– Da jeg var barn, og så på DDR i mine foreldres atlas ble jeg forskrekket over hvor lite DDR var. Dette var jo et land som vant drøssevis med gullmedaljer i OL, og som snart skulle få kommunismen. Hvordan kunne vi være så små? Når jeg sa til mamma at jeg ønsket å reise til alle de andre landene på kartene, sukket hun bare å sa at det ble vanskelig. Vi levde den gang med en følelse av begrensning.

Øyene i boken er den dag i dag nesten like vanskelig tilgjengelige som vestlige land var for for DDR-borgerne.

– Jeg ville lage en bok som ga poesien som de gamle atlasene hadde tilbake. I atlaset har mennesket skrevet seg inn i naturen. Jeg ville at den skulle være et ordentlig atlas, men av fjerne øyer. Det er mitt forfatternavn på omslaget, og er et poetisk prosjekt. Kartene har jeg tegnet selv, dette er min måte å tilegne meg verden på, sier Schalansky.

Signerer med fyllepenn og trekkpapir
Boken er kostbar. 34 Euro er mye for en bok i Tyskland, men så har også boken hatt den ønskete effekt på mange tyskere, som kjøper boken like mye på grunn av den forseggjorte innbindingen.  Når Schalansky signerer sine i bokstavelig forstand dyrebare bøker har hun med seg en eske bestående av fyllepenn, trekkpapir og ulike stempler. Også forfatterens signatur skal være et lite kunstverk i seg selv, og passe til bokens øvrige utforming. Lenger unna e-boka er det vel vanskelig å komme. 32-åringen fra det nordøstlige Tyskland er helt med på at det foregår en revolusjon i bokverdenen, men hun tror dette kan åpne for en oppvurdering av forseggjorte papirbøker.

– Det eneste vi vet om bokmarkedet om tjue år er at det vil ha forandret seg. Maleriet sluttet ikke å bli interessant da fotografiet kom – noen vil hevde tvert i mot. I disse dager må enhver bok som utkommer ha tydelig grunn for å være bok. Doktoravhandlinger og krimbøker kan godt utkomme digitalt, men vi mennesker har alltid likt å gi hverandre gaver. Jeg tror vakre bøker går lyse tider i møte, sier Judith Schalansky.

Du kan også høre serien #tysklitteraturfordummies i Kulturhuset på NRK P2 hver torsdag før og etter nyttår. Intervjuet med Judith Schalansky er første sak ut. Neste unge tyske forfatter jeg intervjuer er Olga Grjasnowa.» Hvis du har spørsmål om ny tysk litteratur, bare skriv i kommentarfeltet!