Nominasjoner til P2-prisen

Da har fagjuryen sagt sitt. Her er de nominerte bøkene til P2s romanpris: Les videre

Publisert i Romanprisen, Skjønnlitteratur | Merket med , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Vi vil se din fineste bok!

Vi lager Norges fineste bok-samling, bli med og del den du synes er finest. Papirboken har jo sine fortrinn, hvorfor ikke bruke dem?

Tag ditt bilde #finestebok på Twitter og Instagram eller send til oss på nrkbok@nrk.no. Vi samler den og viser at papirboken har en framtid, den også.


En norsk lyrikkrygghylle – og en serie i Wien. Typisk norsk?

Norske bøker er for like. Altså, på utsiden. Omslaget, formatet, teksturen. På Lillehammer litteraturfestival for to år siden, holdt forfatter Tomas Espedal et flammende innlegg om hvordan en bok skulle kunne se ut. En diktbok burde kunne være på 400 sider i stedet for klassiske 126, en roman burde kunne ha illustrasjoner inni, en essaysamling burde kunne være rektangulær. Og han viste eksempler fra sin egen samling på bøker som faktisk var det.

Dels er det opp til forfatteren å tenke utenfor boksen, dels viser det seg at det er vanskelig for forfattere å få gjennomslag for spennende formidéer fordi det blir for dyrt å produsere. Espedal fortalte om en svensk forfatter som hadde bedt om rød farge på kantene av boksidene, og måtte true med å forlate forlaget om hun ikke fikk det slik. Les videre

Publisert i Skjønnlitteratur, Trend | Merket med , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

– Men det er vi som har bøkene

Det siste året har biblioteket i Bergen satset stort. Vi har fått testet det!

Johanne Magnus aka @skraatak besøker hovedbibiloteket i Bergen daglig. Her oppsummerer hun sine erfaringer med det moderniserte folketilbudet. 

Biblioteket i Bergen – før og nå 

Les videre

Publisert i Bibliotek, Trend | Merket med , | 4 kommentarer

Årets beste roman?

NRKs fagjury går nå inn i siste runde før nominasjonslisten til P2-lytternes romanpris er klar. Her er de tolv bøkene som fremdeles er med i diskusjonen før de seks kandidatene offentliggjøres 10. desember. En perfekt ønskeliste!

Pedro Carmona-Alvarez: Og været skiftet og det ble sommer og så videre

Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet

Vigdis Hjorth: Leve posthornet!

Ida Hegazi Høyer: Under verden

Eirik Ingebrigtsen: Heimfall. Ei julefortelling

Marit Kaldhol: Darwins sporvar

Trude Marstein: Hjem til meg

Atle Næss: Teltmakeren

Per Petterson: Jeg nekter

Kjersti A. Skomsvoll: Monstermenneske

Ole Robert Sunde: Krigen var min families historie

Lars Amund Vaage: Syngja

Lytternes pris
Tradisjonen tro trommer NRK sammen seks ivrige lesere som utgjør juryen til P2-lytternes romanpris. De skal diskutere seks romaner (som altså er nominert av NRKs fagjury) og komme frem til en vinner. Hvilken av romanene på denne langlisten er aller best?

10. desember offentliggjøres den endelige nominasjonslisten på de seks beste bøkene. Jurydiskusjonen og kåringen hører du på NRK P2 i februar.

Hvilke bøker befinner seg i denne bunken 10.desember?



(Lenkene i saken er fra NRKs arkiv av anmeldelser, alternativt andres anmeldelser i aviser eller blogger, nærmeste inforamsjon så du lett kan finne ut mer om bøkene.)

Publisert i PRISER, Romanprisen | Merket med , , , | Skriv en kommentar

Tør der andre tier

Det er ikke nødvendigvis mursteinsromaner som får sagt mest om vanskelige tema. Brageprisvinner Linn T. Sunne klarer det fint på 100 luftige sider.

Linn T. Sunne vant Brageprisen 2012 i klassen Åpen klasse: Ungdomsbøker onsdag kveld. Foto: Junge, Heiko/NTB Scanpix

Les videre

Publisert i Barn og ungdom, Ukategorisert | 3 kommentarer

“Hobbiten” – forløperen til dagens moderne fantasy

Martin Freeman som den unge Bilbo Baggins i første del ut av den todelte "Hobbiten"-filmatiseringen, som har fått tittelen "The Hobbit: An Unexpected Journey" og har premiere 12. desember. Foto: Warner Bros / Handout

«Hobbiten« var J. R. R. Tolkiens første skjønnlitterære bok, og var opprinnelig tenkt som en barnebok. Den ble utgitt i 1937. Av mange blir boken betraktet som den første moderne fantasyboken. Er du enig i dette? Si din mening i kommentarfeltet nederst.

Tolkien gikk selv videre på det grunnlaget som var lagt med ”Hobbiten”, og skapte storverket «Ringenes herre». I de 50 årene som fulgte, har mange nye fantasybøker sett dagens lys.

Mye til felles

De fleste moderne fantasybøkene som har blitt gitt ut etter «Hobbiten», har tre ting til felles: De handler om at en ung person finner ut at han eller hun egentlig er «konge» og må gjennomføre et bestemt oppdrag, det finnes et kart over den verdenen fantasyboken handler om, og det finnes overnaturlige elementer.

Fortjener fantasylitteraturen å bli stemplet som lavstatus?

Fantasylitteraturen har lenge blitt betraktet som lavstatus, selv etter filmatiseringer som kassasuksessene ”Harry Potter”, ”Ringens herre” og ”Narnia” – som alle baserer seg på enten gamle eller nye, kjente fantasy-bøker.

Sjangeren blir often knyttet til det aller mest kommersielle, men i bunn og grunn er det svært mange forfattere som strengt tatt skriver om virkeligheter som ikke finnes – slik som i fantasylitteraturen.

Fantasy siden tidenes morgen

Vi har hatt fantasy lenge, mener forfatter Kristine Tofte, som har skrevet fantasyserien «Song for Eirabu».

– Ikke-realistiske elementer som bærende litterært grep er gammelt som litteraturen selv.  Men definerer man fantasy som ”Tolkien eller Tolkienkopi”, er Tolkien selvsagt først, sier forfatter Kristine Tofte.

Moderne fantasy har ikke eksistert i så veldig mange ti-år, og er i stor grad inspirert av J.R.R. Tolkien. Men Tolkien var ikke først ut med å skrive fantasy. Lenge før ham – mot slutten av 1700-tallet var det litteratur av den mer eller mindre fantastiske litteraturen som dominerte.

Verker som Dantes «Guddommelige komedie», John Miltons «Paradise Lost« og Goethes «Faust« er jo ikke å regne som realistisk litteratur. Tofte nevner det babylonske eposet Gilgamesj-eposet, fra så langt tilbake som rundt 2000 år f. Kr. som første fantasy-litteratur.

– Om ikke den første, så avgjort en av de største, beste og definerende. Men «Gullivers reiser» av Swift kom jo et par hundre år før, da, sier forfatter Helge Torvund.

Les sammen med oss

Nå blir ”Hobbiten” Månedens bok her på bokbloggen. Det betyr at du som leser av NRKs bokblogg, eller lytter av P2-programmet Kulturhuset, kan være med på å lese denne klassikeren sammen med oss. Vi kommer til å snakke mye om ”Hobbiten”. Du kan bli med og lese boken, og diskutère med både oss og andre lesere her inne.

Les videre

Publisert i Klassiker, Månedens bok, Skjønnlitteratur | Merket med , , , , , , | 5 kommentarer

Bokkunstneren Judith Schalansky gjør atlas til poesi

– Vakre bøker har fremtiden for seg, sier Judith Schalansky. Jeg møtte henne under årets bokmesse i Frankfurt. Hennes siste roman «Der Hals der Giraffe» hadde nettopp blitt kåret til årets vakreste bok under den årlige tildelingen til Stiftung Buchkunst – en stiftelse som er mer en gjennomsnittlig opptatt av hvordan bøker ser ut.

Tysklands vakreste bok i år.

Det er også Judith Schalansky. 32-åringen fra Meckelnburg-Vorpommern debuterte på et lite forlag med boken «Fraktur mon amour», som var en kjærlighetserklæring til skrifttypen fraktur – det vil si den skriftttypen som gjerne, litt upresist, blir kalt for «gotisk skrift».

«Paradiset er en øy. Helvete også.»
I disse dager foreligger Schalanskys gjennombruddsbok «Atlas over fjerne øyer. 50 øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til» på norsk (Press forlag). I tillegg til å forsyne leseren med fakta, skriver Schalansky små fortellinger om mennesker som har har vært innom disse fjerntliggende øyene, og klarer på sitt særegne vis å skape en litteratur som tar opp i seg de myter og fortellinger som gjerne oppstår når mennesker befinner seg på en øy med vann på alle kanter. Som det står skrevet i forordet: «Paradiset er en øy. Helvete også.»

Selv levde hun sine ti første år i det tidligere DDR – et samfunn , der mange følte seg like skipbrudne som tidligere tiders øybeboere.

Det poetiske atlaset
– Da jeg var barn, og så på DDR i mine foreldres atlas ble jeg forskrekket over hvor lite DDR var. Dette var jo et land som vant drøssevis med gullmedaljer i OL, og som snart skulle få kommunismen. Hvordan kunne vi være så små? Når jeg sa til mamma at jeg ønsket å reise til alle de andre landene på kartene, sukket hun bare å sa at det ble vanskelig. Vi levde den gang med en følelse av begrensning.

Øyene i boken er den dag i dag nesten like vanskelig tilgjengelige som vestlige land var for for DDR-borgerne.

– Jeg ville lage en bok som ga poesien som de gamle atlasene hadde tilbake. I atlaset har mennesket skrevet seg inn i naturen. Jeg ville at den skulle være et ordentlig atlas, men av fjerne øyer. Det er mitt forfatternavn på omslaget, og er et poetisk prosjekt. Kartene har jeg tegnet selv, dette er min måte å tilegne meg verden på, sier Schalansky.

Signerer med fyllepenn og trekkpapir
Boken er kostbar. 34 Euro er mye for en bok i Tyskland, men så har også boken hatt den ønskete effekt på mange tyskere, som kjøper boken like mye på grunn av den forseggjorte innbindingen.  Når Schalansky signerer sine i bokstavelig forstand dyrebare bøker har hun med seg en eske bestående av fyllepenn, trekkpapir og ulike stempler. Også forfatterens signatur skal være et lite kunstverk i seg selv, og passe til bokens øvrige utforming. Lenger unna e-boka er det vel vanskelig å komme. 32-åringen fra det nordøstlige Tyskland er helt med på at det foregår en revolusjon i bokverdenen, men hun tror dette kan åpne for en oppvurdering av forseggjorte papirbøker.

– Det eneste vi vet om bokmarkedet om tjue år er at det vil ha forandret seg. Maleriet sluttet ikke å bli interessant da fotografiet kom – noen vil hevde tvert i mot. I disse dager må enhver bok som utkommer ha tydelig grunn for å være bok. Doktoravhandlinger og krimbøker kan godt utkomme digitalt, men vi mennesker har alltid likt å gi hverandre gaver. Jeg tror vakre bøker går lyse tider i møte, sier Judith Schalansky.

Du kan også høre serien #tysklitteraturfordummies i Kulturhuset på NRK P2 hver torsdag før og etter nyttår. Intervjuet med Judith Schalansky er første sak ut. Neste unge tyske forfatter jeg intervjuer er Olga Grjasnowa.» Hvis du har spørsmål om ny tysk litteratur, bare skriv i kommentarfeltet!

Publisert i forfatterintervju, Skjønnlitteratur, Trend | Merket med , , , , , , , , , | Skriv en kommentar

NRK søker lytterjury

Vil du være med i NRKs lytterjury og kåre årets beste norske roman?

Vi søker engasjerte lyttere som ikke arbeider med litteratur til daglig, men som er glad i å lese og diskutere det de leser med andre.

Vi plukker ut seks lyttere som møtes i Oslo en helg på nyåret og diskuterer seg frem til en vinner blant seks forhåndsnominerte romaner.

En egen fagjury fra NRKs litteraturredaksjon plukker ut de nominerte bøkene, som blir offentliggjort den 10. desember.

Vil du være med i juryen? Skriv noen ord om deg selv og hva du liker å lese. Send søknaden til romanprisen@nrk.no innen 1. desember!

Publisert i Konkurranse, Romanprisen, Skjønnlitteratur | 8 kommentarer

Kunne denne boken bli utgitt i Norge?

Denne uken ble «Kvinde kend din pik – en håndbog» utgitt i Danmark. 144 sider hvor ordet «pik» gir bybildet en ny betydning.

– Det er verken kunst, litteratur eller reklame. Dypest sett er det en vittighet som har gått av sporet, og som jeg har dokumentert i denne boken, har mannen bak håndboken, Pikasso, uttalt. Boken er fylt av fotografier av tekster i bybildet som med et klistremerke med ordet «pik» har fått en helt annen betydning enn det opprinnelige. («Pik» betyr i motsetning til f.eks «bolle» og «halvfems» det samme som det høres ut som på norsk.) Les videre

Publisert i det underlige markedet, Humor | Merket med , | 6 kommentarer

En gud for alt

Musikeren David Sylvian trengte tekster til en installasjon. Oppdraget gikk til forfatter Paal-Helge Haugen, som laget tekster boken Uncommon Deities. Der forteller han om ti ting som ikke har guder, men som han mener burde ha det. Han skriver om guder for blant annet veikryss og ørsmå øyer.

Paal-Helge Haugen, skriver om guder for encellede organismer og andre ting. (Foto: Ada D. Bjøranger/NRK. Instagramfilter: rise)

Tekstene var et oppdrag fra den britiske musikeren David Sylvian som skulle bruke dem til en installasjon på Punkt-festivalen i Kristiansand. Senere ble tekstene brukt på en cd der David Sylvian igjen leser dem opp.

David Sylvian i november 1982. (Foto: Wikipedia)


David Sylvian er en engelsk sanger og låtskriver. Han startet i et band med tre gode venner, Mick Karn, Rob Dean og Richard Barbieri og broren hans, Steve Jansen. Bandet fikk etterhvert navnet Japan og dette bandet var starten på David Sylvian’s karriere. På 1980-tallet gikk David Sylvian fra å spille i band til å være soloartist. Det gikk veldig fint for ham og Sylvian har blitt en suksessfull artist.

Da Paal-Helge Haugen skulle lage disse tekstene til David Sylvian fikk han tittelen på boken, Uncommon Deities, og sto ellers ganske fritt til å skrive det han selv ville. Da han fant ut hva han ville skrive om, var det neste steget å finne ut hvilke ting som trengte guder, eller hvilke ting han ville lage guder for.
– Guden for veikryss var den guden jeg kom på å skrive om, forteller han.
– Det vanskelige var å velge ut kun ti, fordi det er jo så mange ting som det kan finnes guder for!

Paal-Helge Haugen valgte noen av de mest tilfeldige tingene han kunne komme på, som for eksempel en gud for veikryss. Ellers ville han også ha med en gud for encellede organismer og en gud for adverb. Guden for adverb skal visstnok være den guden som ligner mest på mennesker. «Av alle gudar er det han som står menneska nærast», står det i boken.

GUDEN FOR ADVERB
Av alle gudar er det han som står menneska
nærast. Kvart einaste ord som unnslepp oss
tar han imot og legg på plass i sitt kartotek.
Det blir stadig utvida, og strekker seg inn
i skyene. I kartotekets korridorar går han
dagleg og letar etter det perfekte adverbiale
avtrykket av tilværelsens gråtonar. Han er i
ferd med å stave seg gjennom verdens samla
ordforråd, levande og dødt, i tillegg til det
himmelske vokabular. I aserbadjansk finst ingen
adverb, berre slyngande antydningar i resten
av språkmassen. Gud for adverb finn dette
djupt bekymringsfullt. Adverbet er ettertankens
ordklasse. Når adverbet kjem til overflata av
menneskets språk, er barndommen over. Resten
av overlappande gråsoner, i fornuftens domene, i
det tankefulle mellomrommet mellom spørsmål
og svar. Sanningane har kort halveringstid. Slik
er hans evangelium. Han forstår vårt behov
for å fomulere verden, men det er hans misjon
å avsikre det altfor sikre, og han kan berre
opplyse dei som søker opplysning. Når han talar
er vokalane duse og konsonantane små steinar
spreidde ut over ei stor slette av skiftande
nyansar. Han gøymer seg i torevêr og fryktar
lynets kløyvde tunge, den er eintydig. Han søker
tilflukt i ei mjukt lindrande tåke. Det einaste han
etterlet seg, er lyden av prøvande steg.

Du kan høre forfatteren lese teksten her, og høre det på Diktafon på P2 10. november.

Ellers er også abdikasjonens gud en viktig gud for Paal-Helge Haugen. Det er han som ligner mest på de kristnes gud. Han passer på oss, forklarer poeten, og skriver: Det han mest av alt fryktar er ein verden der graset gror historielaust, utan oss.

Skrevet av Ada D. Bjøranger

Hva synes du vi trenger en gud til? Det hører vi gjerne om i kommentarfeltet!

Publisert i Festival, Lyrikk, Skjønnlitteratur | Merket med , , , , , , , , | Skriv en kommentar