– Men det er vi som har bøkene

Johanne Magnus aka @skraatak besøker hovedbibiloteket i Bergen daglig. Her oppsummerer hun sine erfaringer med det moderniserte folketilbudet. 

 Daglig besøker jeg et av Bergens fineste bygg, hovedbiblioteket.

Det er sentralt, gratis, varmt og kulturelt. Kjelleren er min favorittetasje. Her sitter jeg i timevis og leser aviser og tidsskrifter, spiser medbrakt, drikker kaffe og småsnakker med meg selv. Langs veggene er det datamaskiner til fri bruk.

Mange synes det er greit å kunne ta en telefon innendørs. Det kan gå høylytt for seg. Noen ganger til underholdning, mens andre ganger får vi rett og slett vite for mye…  

Bloggeren Skraatak - eller Johanne Magnus

En tirsdag i oktober fikk jeg bakoversveis da to av bibliotekarene innrømmet at de ikke hadde lest Helle Helle. Den danske forfatteren skriver kort og godt om ulykkelige kvinneskikkelser som lever stusslige liv i dunkle provinsbyer. Men Helle klarer å vri den grå hverdagen til dramatikk. For romanen Ned til Hundene (2009) ble hun nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, kunne jeg fortelle. Begge måtte love meg å lese Helle Helle før jul.  

Det siste året har biblioteket satset stort. De har pusset opp og fått et nybygg med auditorium og filmlerret som ukentlig viser klassikere. Etter jobb arrangeres det foredrag, leksehjelp, litteraturkvelder, forfattertreff og debatter. I tillegg til bøker har biblioteket en solid filmsamling med de nyeste filmene, tegneserier, spill, musikk og et demotek. Der kan hvem som helst stille ut egenproduserte ting slik at de kan lånes ut til et stort publikum.  

I det nye påbygget har det også kommet en glassheis. Selv om kondisen er ok, velger jeg ofte å benytte den. Den gir en god følelse av å reise gjennom litteraturen. Biblioteket gjør kulturen lett tilgjengelig. Her er terskelen lav, ingen aldersgrense, rause åpningstider og nesten alt er gratis. For et par år siden kostet kaffen i kjelleren 3 kroner og var god. Et glass med Friele pulverkaffe og vannkoker stod på disken til selvbetjening. Nå har de fått på plass en moderne kaffeautomat hvor kaffen koster 10 kroner og smaker vræl.  

I oktober startet biblioteket med søndagsåpent, et glimrende tilbud. Her arrangeres det familiearrangement som små teaterforestillinger, kurs og bokopplesing. For meg har søndagen blitt den beste dagen i uken. Jeg kan lese aviser i fred og ro, låne med meg et par bøker og glo på alle slags rare mennesker. Men tro ikke at biblioteket er uten ytre dramatikk. En lørdag formiddag da jeg som vanlig satt og leste aviser (jeg hadde akkurat dykket ned i en kulturreportasje i Aftenposten om plasseringen av Munch-muséet) ble jeg avbrutt av en uvanlig seanse. En mann ble kastet ut av Securitas etter å ha bli tatt på fersk gjerning i å vaske håret på toalettet. Jeg ble ufrivillige vitne, men kjente min samfunnsplikt, og tvitret øyeblikkelig det jeg så. Bergensavisen tvitret tilbake etter fem minutter, og dekket hårvaskforbrytelsen med en større artikkel på nett lørdag kveld. End of library-story.  

Til aviskjelleren kommer også de narkomane. De henger i svime over en avis, gjerne Morgenbladet eller Dagens Næringsliv, og det hender at de sovner midt i nyhetene. Og så, når de har fått nok oppdateringer, slentrer de tilbake til Nygårdsparken. Hver morgen er den samme i kjelleren. Alle kjemper om dagens Dagbladet. Når en av oss har fått tak i den, sender resten vedkommende misunnelige blikk og gir den heldige alt annet en lesero. En annen utfordring er å vente på avisen. Noen leser hver eneste side, fullfører kryssord og noterer gud hjelpe meg ned de viktigste nyhetene. Enkelte ganger må jeg gå bort til fremmede folk og spørre om de ikke snart er ferdige. Jeg klør etter å lese den dårlige kjendisjournalistikken. Not. Enkelte er også så griske at de henter med seg fire aviser og skjuler tre av dem. Det er mot bibliotekreglene! Og det selvoppnevnte bibliotekpolitiet er ikke nådig. Og så har du også de som ikke klarer å sette avisene riktig tilbake i hyllene. Mange ganger må jeg lete gjennom hele biblioteket for å finne en konkret avis. En gang fant jeg for eksempel en utgave av Dag og Tid på barneavdelingen. Jeeezus!  

Biblioteksjef Leikny Haga Indergaard er en travel dame, men hun tok seg tid til å møte en blogger som ønsket å vite mer. Hun forteller at responsen på søndagsåpent har vært god, spesielt fra familier. Hverdagen er hektisk og da er søndagen en ypperlig dag for litt kulturell påfyll. Dessuten er det en helt annen stemning den dagen. Studentene sover og de som kommer har god tid.  

Biblioteket låner ut lesebrett til e-bøker. Ventelisten er lang, men Leikny kan forsikre om at de jobber med å få flere lesebrett til utlån. Du skal heller ikke se bort i fra at biblioteket får egen applikasjon for smarttelefon. I dag har biblioteket automater for utlån av bøker. Og du kan selv bestille bøker via PCen hjemme. Snart kommer også automater for levering av bøker. I mens bruker de ansatte mye tid på å oppdatere nettsiden. Ikke bare viktige saksopplysninger, men også formidling som kan stimulere til økt leseglede og litterær nysgjerrighet. Det er ikke nok å hylle bøker med ryggen ut. Publikum vil ha opplevelse og formidling. Leikny kan også avsløre at i dag er det ikke bibliotekarene som går rundt og hysjer, men brukerne! De ansatte opplever ofte at brukerne klager på hverandre. Brukerstyrt hus med andre ord.  

Forresten, når det gjelder den nevnte kaffeautomaten så kan biblioteksjefen fortelle at de har spennende planer for baksiden av bygget. På den åpne plassen mellom biblioteket og et supermarked, mellom børs og katedral, drømmer Leikny om benker, trær og en kul kaffebar. Jeg aner en suksess.  

Så det obligatoriske spørsmålet: Hva skjer når det omdiskuterte Litteraturhuset åpner i januar 2013?
– Vi gleder oss, sier biblioteksjefen med overbevisning. – Jeg tror vi kommer til å styrke hverandre og sammen skape enda større interesse for litteratur her i Bergen! – Men, det er vi som har bøkene.