Hvilke norske bøker får
deg til å trekke på smilebåndet?
Foto: Flickr.com/photooptik
Vinteren er rett rundt hjørnet, dagene blir mørkere og kaldere. På tide å plukke den dystreste boken du kan komme på frem fra hylla? Ikke nødvendigvis. Hvorfor ikke velge bøker som får deg til å le høyt i stedet?
– Humor fungerer der den ikke er ment å være morsom. Humoren brukt som et våpen i en alvorlig sammenheng, det er morsomt, sa forfatter Vetle Lid Larssen til NRK for et par år siden, og manet til en gjenreisning av humoren som et verdig element i kunsten.
Det finnes mange norske forfattere som har blitt trukket frem som morsomme: Erlend Loe, Olaug Nilssen, Dag Solstad, Ragnar Hovland.
Men hvem har skrevet Norges morsomste bok? Neste uke velger vi en vinner i vår uhøytidelige kåring – og vi trenger din hjelp til å finne gode kandidater!
Hva er de morsomste norske bøkene du har lest? Bruk kommentarfeltet til å sende oss dine forslag innen fredag 26. oktober.
Det kan være romaner, tegneserier, barnebøker, sakprosabøker, både nye og gamle, men de må være norske – altså, ingen utenlandske bøker denne gangen.
Spør gjerne også dine venner på Twitter om de har forslag! Bruk #morsombok!
From my viewpoint, the hardest part of using wood is getting the board to a
finished thickness and smoothness so that the
pattern can be attached. There are many diamond saw blades
and spare keys to select each bid to cut some type of abrasive material.
If supreme precision plus portability is needed then this unit is what you are in
the market for.
Trætte Mænd av Arne Garborg.
Den første novellen i «Thomas F’s siste nedtegnelser til allmennheten» av Kjell Askildsen.
Klamt , ensomt og underlig morsomt!
«Kryp», av Grethe Nestor, fra 2001, er en ganske absurd morsom bok jeg lo høyt av, da jeg leste den. Anbefales!
Kjell Aukrust og alvdalstrilogien
Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen
«Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» av Kjersti Annesdatter Skomsvold!
«Doktor Proktor» bøkene av Jo Nesbø! Fantastisk for både liten og stor. Mye glede på sengekanten
Doppler er heilt nydeleg!
Amatøren av Lars Saabye Christensen. Ingen over, ingen ved siden.
Gunnhild Øyhaug, Vente, Blinke
Heidi Linde, Nu jævler, Agnes i senga
Marit Eikemo , Arbeid pågår, Samtale ventar
Vigdis Hjort: Hjulskift (…og jammen er hun kvinne også)
«Hikken» av Magnar Johnsgaard (1999)
Selma Lønning Aarø er då ei av Noregs morsomste. Ho bør på lista med både Fortvilet kreps 72. Vekevis og En rekke avbrutte forsøk.
«Ping pong luftballong» av Frøydis Kvåle er fantastisk artig.
Tilbaketråkk: Vi etterlyser flere kvinner som skriver morsomme bøker | Bokbloggen
Kan ikke se at noen har nevnt Jon Hjørnevik. Han fortjener så absolutt en plass i teten. Jon Hjørnevik er også på You Tube, bl.a. her: http://www.youtube.com/watch?v=61Y0ldXlUx0
Noen har foreslått «Den vanskelege andreboka!»
Linda Eides Oppdrag Mottro er helt ny og for mange ulest. Men akkurat som mine helter Ragnar Hovland og Are Kalvø, har Linda Eide mye på hjertet som treffer meg midt i den rå og morsomme dialogen med mora.
Eg er kanskje ikkje so original med mitt forslag, men ein kan jo ikkje seie noko anna enn «Springfart ved fjorden» av Rolf Sagen.
Kjell Aukrust er Norges morsomste forfatter! Bøkene hans treffer minst tre generasjoner. Kvalitetslitteratur.
Jeg må ha nye klær nå av Petra von der Fehr!
Tilbaketråkk: X antall morsomme bøker | Bokbloggen
Rolf Sagen: Springfjær ved fjorden!
Herlig ny tittel til den populære boka til Sagen!
Koleruds Vassbygda-bøker
Rørviks bøker om reven og grisungen
Ville veier av Ragnar Aalbu
Jeg er så glad noen nevner Kolerud. Sjelden jeg ler så høyt og så ofte av bøker. To siste bøkene er spesielt gode, men også tidligere romaner er veldig morsomme. Han har en humor som er vanskelig ikke å like. Og som overrasker deg som leser.
Norges morsomste bok må være Madonna-gåten av Knut Nærum, Peder Udnæs og Elisabeth Botterli!
Babben Friis-Baastads Tulutta og Makronelle.
De to gamle ungpikene er ustyrtelig festlige. En barnebok det er gøy å lese høyt.
Jeg ble som liten lullet smilende i søvn av de to skrullene.
Mine barn forlangte den opplest (med «stemmer») helt til fylte 16 og nå leser jeg den for samboeren (43).
Ellers må Alvdalstrilogien til Aukrust og Den siste revejakta av Ambjørnsen være gode innspill.
Kelner! av Arild Nyquist. Klabert.
Springfart ved fjorden.
Kjell Aukrusts bøker om Simen, Bonden og Bror Min (Alvdalstrilogien) er utvilsomt en sterk kandidat!
Kjell Aukrusts bøker Simen, Bonden og Bror Min (Alvdalstrilogien) er utvilsomt en sterk kandidat.
Julebrevpikene av Karin Bjørset Persen! En utrolig morsom bok, kanskje også til ettertanke. Anbefales på det sterkeste. 🙂 🙂 🙂
Klokken i Makedonia, av Knud H. Thomsen er en hysterisk morsom bok.
Jeg er i tillegg tilhenger av Beatles, av Lars Saabye Christensen.
Lykke til med kåringen, mange fine forslag!
«Sult» av Hamsun. Joda, den er tragikomisk og humor er ikke akkurat hovedpoenget, men den er likevel faktisk sinnsykt morsom. Joda, all respekt til Erlend Loe og Knut Nærum, men ingenting de har skrevet har fått meg til å le like godt som «Happolati»-sekvensen.
Erlend Loes Kurt blir grusom
Erlend Loes Kurt blir grusom.
Internasjonalen av Gunnar Kopperud. Jeg kan ikke motstå salg på bøker, dette er et av mine mest vellykka kjøp. Utrolig morsom historie!
Vett og Uvett av Peter Wessel Zappfe og Einar K. Aas er min artigste bok. Men det er ikke sikkert den funker på folk sørfra. Ellers er det flere bøker som er nevnt her som jeg bare må få lest.
En rekke avbrutte forsøk, av Selma Lønning Aarø, er en perle.
Sult av Knut Hamsun er en lattervekkende roman.
Det samme gjelder Doppler og det meste andre Erlend Loe har skrevet.
Thure Erik Lund er også veldig gøyal – slå opp på en hvilken som helst side i en av hans bøker, og det er noe å le av. Morsomme setninger og rare ord.
Har disse folkene som foreslår Loe osv. egentlig lest andre bøker? Jeg skjønner ikke hvorfor NRK stiller dette spørsmålet all den tid svaret er gitt på forhånd. S. p. r. i. n. g. f. a. r. t. v. e. d. f. j. o. r. d. e. n.
Ragnar Hovland. Jeg leste ham for første gang i år, «Stille natt». Jeg skrattlo i ett. Kolerud kommer et stykke opp bare på grunn av dette sitatet fra «Den som ikkje har gøymt seg no»:
«Læraren spurte om dei gjekk i gudsteneste, om dei las ofte i Bibelen, om kva dei trudde på og meinte. Elevane tagde. Odd budde for langt frå sentrum til å høyre kirkeklokkene, og meinte det same som bestemora. Det var mange år sidan no, og ho hadde sagt det i eit naborom: «Om ein gjest lover å kome igjen, skal han ikkje vente i to tusen år. Og om han likevel gjer det, kan han ikkje venta at kaffen skal vera varm.»
Av barnebøker hørte jeg Kurt kurér i bomberommet i vår. Ble en del latterutbrudd der. Auroradagbøkene av Marie Desplechin, nynorsk og ungdomsbøker, lo jeg godt av.
Bjørn
«L» av Erlend Loe lar meg le høyt, mens hans andre bøker er selvsagt også full av morsomheter, men jeg nyter dem mere med inderlig latter.
Doppler, og …, nei vent…bare Doppler. Ingen over, ingen bak garasjen. Doppler.
Barnebøker: Camilla Kuhn: Egil og Pappa treffer elgen.
Onkel Osvald, om Roald Dahl er «norsk»
Dronningen av Berrgren
Hilsen Helene Asker bibliotek
Bazar av Tor Åge Bringsværd er den eneste norske boka som har fått meg til å le høyt mer enn en gang, og havner dermed i selskap med Lucky Jim av Kingsley Amis, uten ytterligere sammenligning.
Bukkene Bruse på badeland, av Bjørn F. Rørvik. Fantastisk morsom både for store og små.
Subsidiært: Arnfinn Kolerud. Årets bok og den forrige. Sagen og Kolerud, altså. Ufatteleg at det går an å blande andre inn i denne diskusjonen.
Helt enig! Arnfinn Kolerud skriver norges desidert morsomste bøker. Han fortjener mye mer plass i spaltene.
Doktor Proktor og verdens undergang, kanskje av Jo Nesbø
Utrolig morsom!
«En lang natt på jorden» av Ingvar Ambjørnsen er full av fantastisk god humor. «Fugledansen» var også morsom å lese. Jeg syns også «Rubicon» av Agnar Mykle er morsom. Dag Solstad og Knut Hamsun har god humor i bøkene sine, men jeg greier ikke å velge noen spesielle i denne sammenhengen. Kanskje «Konene ved vannposten» av sistnevnte? Av Erlend Loes bøker syns jeg «Fakta om Finland» er morsomst.
«Amatøren» av Saabye Christensen har jeg ledd av i 25 år
«Når ein først skal skyte nokon» av Arnfinn Kolerud er nevnt før, og det er jeg helt enig i! Den må med!
Ser at fleire har trekt fram Arnfinn Koleruds Når ein først skal skyta nokon. Årets oppfølgjar er minst like morosam, Kom ikkje inn i mitt hus. Eller den litt eldre Langt frå bambus, fortalt av ei lita gran i skogen. Den overgår det meste.
To første bøkene i trilogien til Arnfinn Kolerud «Når ein først skal skyte nokon» og «Kom ikkje inn i mitt hus»
«Ho såg på meg og løfta på augebryna. Ho var av den typen jenter som hadde plukka meir augebryn enn blålbær»
Setter min stemme på Springfart ved fjorden.
Det må bli Veke 53 !
» Ein gong hadde eg ambisjonar. No har eg berre ekstrem mangel på søvn, tenkte Georg Ulveset» fra Veke 53 av Agnes Ravatn.
«Julebrevpikene»av Karin B. Persen!! En utrolig festlig bok. Jeg har fått meg gode latterkuler gjennom hele boken. Kan trygt anbefales. Bør leses av noen og enhver før julebrevene skal skrives 😉
Kurtby av Erlend Loe
Kurt blir grusom av Erlend Loe
Stillstand; sivilisasjonskritikk på lågt nivå av Agnes Ravatn
Norge i dag; en fullstendig subjektiv reiseskildring fra en syklende reporter på svært lavt blodsukker fra Nordkapp til Lindesnes/Gunnhild Dahlberg
Hysterisk morsomme! Anbefales!!
Gabriel Scott: The gyldne evangelium. Fantastisk morsomt.
Knut Nærum: Norges litteraturhistorie fritt etter hukommelsen
Ser at mange trekker frem Rolf Sagen. Det er gledelig. Springfart ved fjorden er uforglemmelig. Men vi skal heller ikke glemme Lommehunden fra Ribo som er oppfølgeren.
Nils-Fredrik Nielsen: Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter
Knut Nærum: Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen
Are kalvø: Nød
Fra toppen av hodet kommer jeg på:
«Norsk litteraturhistorie – fritt etter hukommelsen» av Knut Nærum
«Amatøren» av Lars Saabye Christensen
Det fins ikkje tvil i havet. SPRINGFART VED FJORDEN av Rolf Sagen er eit komisk-burleskt mesterverk som ikkje liknar på noko anna i norsk litteratur. Loe? Blæh! Hovland kan faktisk kallast ein Sagen-epigon. Nei, denne kåringa vert komplett useriøs om ikkje Springfart ved fjorden vinn.
Herlig bok for hele familien og veldig godt egnet som vinter-lesing: «Tonje Glimmerdal» av Maria Parr.
Kjell Aukrust må også være med. Utdrag fra Flåklypa Tidene er helt utrolig.
Av gamle klassikere bør absolutt ‘Det Gyldne Evangelium’ av Gabriel Scott nevnes her. Hysterisk morsom, og med evne til å hisse på seg hele bibelbelte i sin samtid:)
Øystein Dolmens bøker om Knutsen og Ludvigsen. «Den gale Bergenser» og » Kaptein Knutsen» Dette er flotte saker for stor og små.
Klaus Hagerup: Markus og Diana – lyset fra Sirius (samt Markus og jentene)
Ingvar Ambjørnsen: Fugledansen
Selma Lønning Aarø: En rekke avbrutte forsøk
Jeg ser at Macht und Rebel er nevnt, selv stemmer jeg for Cocka Hola kompani også av mathias faldbakken. Dersom internasjonale titler er med synes jeg tåpenes sammensvergelse av John Kennedy Toole er fantastisk, det samme gjelder Flashman- bøkene av George MacDonald Fraser…
Prøv Christian Valeurs Pusling!!! Også skrevet en annen veldig morsom bok, Steffen tar sin del av ansvaret.
Abo Rasul (Mathias Faldbakken) – Macht und Rebel
Eg vil slå eit slag for Selma Lønning Aarøs ‘En rekke avbrutte forsøk’, som er noko av det artigaste eg nokon gong har lese. Har ikkje for vane å flire høgt når eg sit åleine på eit fly, men det gjorde eg med denne boka. Uunngåeleg.
Jeg er straks ferdig å lese «Julebrevpikene» av Karin Bjørset Persen, og kan ikke huske sist jeg lo så mye av en bok. Nei til fasadegnikking!
Blant de nyere: Doppler, ja, ganske enig. Men har dere glemt Ragnar Hovland? (Som ikke har glemt å sende sitt forslag.) Jeg kan fremdeles le meg skakk av Dr. Munk-bøkene og flere andre.
Denne er sikkert nevnt, men «Naiv Super» av Erlend Loe humrer man godt av. Ler høyt tilogmed.
Doppler, L, Naiv Super og Kurt koker hodet av Erlend Loe er de morsomste jeg vet 😀 Erlend Loe kan humor! 🙂
Rolf Sagens Springfart ved fjorden og Einar Øklands essayistikk.
Innen barnebøker er Bjørn F. Rørvik og hans serie om Reven og grisungen og Jo Nesbøs Doktor Proktor-bøker absolutte favoritter. Dette får både store og små til å le høyt og lenge! Illustrasjonene er også artige.
Det er vanskelig å velge èn. F.eks. «Reven og grisungen – Konglesugeren» av Rørvik eller «Doktor Proktors prompepulver».
L – Loe
Hvite Niggere – Ambjørnsen
Syden – Are Kalvø
Fugledansen – Ambjørnsen
Veke 53 – Ravatn
Den Vanskelege andreboka – Hjørnevik
Første omgang – Øverli
Sveve over vatn – Hovland
Willy Ustad sine to bøker om Elvis Olsen: «Elvis Olsen lever» og «Elvis Olsens åpenbaring».
Naiv Super av Erlend Loe, også Kurtby av Erlend Loe. Jeg lo så jeg omtrent dreit i buksa av begge disse bøkene. Seriøst.
Et uforglemmelig øyeblikk er i boka «L» av Erlend Loe, der de er på øya og ser en båt, og tror det er Lånekassefolka som kommer for å kreve avdrag! Dette ler jeg av enda….
Forøvrig er «Doppler» og «Volvo Lastvagnar» herlig, sprø bøker med underfundig humor 🙂
haha enig! pluss der hvor erlend våkner først (?) og ser en fin himmel, og «krisemaksimerer og tror det er jesus som kommer tilbake for å dømme levende og døde»
hahahhaa
Nød med Are Kalvø
Norges Historie – Yngve Skomsvold – gjør en lang historie kort.
En fantastisk morsom fremstillingen av Norges historie. Morsomme poenger på hver side:-)
Kurtby, Erlend Loe.
Fantastisk å høre på lydbok. Stor underholdning for hele familien.
“Når ein først skal skyte nokon” av Arnfinn Kolerud
Ser at den er nevnt tidligere, men syns at denne boka virkelig fortjener oppmerksomhet! Ustyrtelig morsom!
holder på å lese den nå, fornøyelig!
En av de morsomste norske jeg har lest.
Då må du lese oppfølgaren òg: Ikkje kom inn i mitt hus. Kjempemorsom. Rett og slett. Kolerud er konge!
Rolf Sagen: Springfart ved fjorden. Umuleg å konkurrere med den. Men tydeleg at det er mange som ikkje har lese den!
Trynefaktoren, av Torgrim Eggen, må være den morsomste boka jeg har lest på norsk.
Morsomste boka «ever»: En rekke av rutte forsøk av Selma Lønning Aarø
Rettelse: «En rekke avbrutte forsøk» av Selma Lønning Aarø
«Klokken i Makedonia» av Knud Thomsen. Underfundig og fabelaktig morsom og full av velsmakende språk-karameller
Doppler, uten tvil. Hysterisk morsom.
macht und rebel av abo rasul.
ferdig snakka.
Odd W. Suréns «Dråper i havet» var ganske god og morsom. Kanskje ikke av den sorten humor man ler høyt, men jeg kan skrive under på at jeg humret godt over mange underfundige refleksjoner og ikke minst pinlige situasjoner.
Jeg har akkurat lest Julebrevpikene av Karin Bjørset Persen. En herlig bok om en venninnegjeng som er lei av alle de perfekte julebrevene, og går for en mer ærligere variant. Lo godt mange ganger.
«Gutt» med Roald Dahl. Dahl ble tross alt født i Norge. Boka er fantastisk morsom, leste den for guttungen og koste og lo meg gløgg i hæl sjøl. Glemmer ikkje når Dahl forteller om da han som unge puttet geitebæsj i pipa med tobakk øverst, og kjæresten til søstera holdt på å stryke med ..
Volvo lastvagnar, Erlend Loe.
Helt enig! Morsomste norske bok jeg har lest så langt, lo høyt gjentatte ganger. (Forøvrig er den svenske boka «Hundreåringen» den morsomste av alle bøker jeg har lest).
Naiv Super er forresten også veldig morsom, også den av Erlend Loe.
Hundreåringen er trafikkfarlig. Hørte den på lydbok på tur til Trøndelag. Måtte svinge til siden for å le!
«Når ein først skal skyte nokon» av Arnfinn Kolerud. En helt fantastisk bok du bare vil lese høyt slik at andre kan le sammen med deg.
Knut Nærum: Å
Cappelen Damm, 2000
Humor, ironi, parodi, satire og ikke minst
Takk for maten-tale fra Dagsrevyens julebord.
Ubetalelig!
Doppler tar kaka !
P.W. Zappfe: Barske glæder
Anonym [James Arthur Lees (& Walter J. Clutterbuck ?):] Tre i Norge ved to av dem
Thure Erik Lund er den desidert mest flirevekkende, hele forfatterverket! Grøftetildragelsesmysteriet er nevnt. For å fokusere brennglasset gir jeg stemmen til den, selv om deler av Leiegården er fullstendig ubetalelig.
Oppdrag Mottro – Jakta på gamle dagar, av Linda Eide:) Ei bok man ikke kan gå glipp av!
En morsomt skrevet bok om fjernsynets barndom som jeg stadig henter fram er Harald Heide Steen jr’s «Stille i Studio, vær så snill». Anbefales. Men lesning av den på sengen kan forstyrre andre som ønsker å sove.
Knut Nærum! Døde menn går på ski, Sitt ned og hold kjeft.
Helt enig, må bare lese den hver påske og koser meg like mye hvert år.
Erlend Loe – Doppler. Ingen over, ingen ved siden. Hylende morsom.
«Amatøren» av Saabye Christensen.
Et mesterstykke med skildringer og dialoger.
Helt enig – det var den første jeg tenkte på!
Doppler av Erlend Loe. Leste den på Bergensbanen, hvor jeg til mine barns store forferdelse, ikke kunne stoppe le. Mødre som går latteramok er pinlige…
Biografien om Åsleik Engmark «Så langt i livet» skrevet av Gyngende seismologer, fabelaktig norsk humor!
I tillegg til «Egalias døtre» av Gerd Brantenberg, holder jeg en knapp på Nemi-tegneserien!
Vett og Uvett. Er bare humor og alvor. Ikke et eneste ord er sant, men det anbefales at det som står skrevet i boken benyttes som medesin. Boken enger seg ikke forlesning der det skal være stille.
«Når livet er dynamitt» av Sverre Årnes. Første boka i en serie på 5 (Hjelp! Jeg har 5 søstre), alle er morsomme men det er denne som har festa seg i hodet. Lo så jeg grein! All ungdom fra bygdemiljø vil kjenne seg igjen i disse. Egentlig skrevet for barn/ungdom (10-14), men jeg er 18 og synes fortsatt dette er artig å lese om igjen.
Resten av bøkene:
«Det kan alltid bli verre»
«Trine-trøbbel og Lucy-leven»
«Søte løgner»
«Fest for kidsa»
Tror kanskje «L» av Erlend Loe er den morsomste boken jeg har lest av en norsk forfatter, men den er langt unna «En bønn for Owen Meany» av Irving.
Naiv Super – Erlend Loe
«De Fire og Han Som Gjør Galt Verre – Begynnelsen». Første bok i triologien. MÅ MED PÅ LISTA! Takk.
Brødre i blodet av Ambjørnsen… helt på slutten når de er på fylla..
Satt på toget (pendler) og leste. Måtte legge fra meg boka flere ganger for ikke å få total latterkrampe. Smilte og vendte meg mot vinduet og hadde mest lyst til å GAPskratte høyt og lenge!!
Doppler
Kurt Kurer.
Begge av Erlend Loe. Bautaer i norsk litteratur.
De Fire Store og han som gjør galt verre. Hans Frederik Follestad
Første boka i denne serien er fantastisk.
Får man lov å ta med tegneseriebøker er «De fire store» selvskrevne i en sånn kåring
http://tegneseriepolitiet.blogspot.no/2009/03/ystein-runde-geir-moen-de-fire-store.html
Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug er fantastisk morsom!
«De fire og han som gjør galt verre» husker dessverre ikke forfatteren. Det jeg husker er at jeg aldri har ledd så mye av en innledning til en bok noensinne. Helt fantastisk.
Hans Fredrik Follestad. Den første boka i den serien er fantastisk. Fullt på høyde med Douglas Adams, Terry Pratchett og da besta frå utlandet.
Naiv. Super av Erlend Loe og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg.
«De fire og han som gjør galt verre» av Han Fredrik Follestad. Helsprø, fornøyelig fantasy, lo godt hele veien.
Jens Bjørneboe er vel ikke mest kjent som humorist, men boken Vinter i Bellapalma er særdeles morsom å lese.
«L» av Erlend Loe er den eneste boken som har fått meg til å begynne å le høyt på et offentlig sted. Fantastisk morsom!
Jeg ler enda av de pussige kortkorte tekstene i Joakim Kjørsviks «Åpenbart ingen nabo».
Leser om igjen Vidar Sandbecks «Far», barndomserindringer om faren, småbrukeren Aksel Myra som venter på verdensrevolusjonen, og med personkarakteristikker som denne (om tannløse nabo Thorvaldsen): E mennesje tilsynelatende uten mål og mening, men som en minnelse om at alt kunne bli verre.
«Våre venner kinesarane» – Are Kalvø
«De fire og han som gjør galt verre» av Hans Frederik Follestad 🙂
«Fantastiske Pepsi Love» av Frode Sander Øien og «Få meg på, for faen» av Olaug Nilssen.
To bøker huskes fordi jeg noe uvanlig gapskrattet meg gjennom dem, nemlig «Slipp ham inn» av Kjell Aukrust (selvbiografi) og «Jubel» av Lars Saabye Christensen. Anbefales alle!
Pornopung!!!
Hundreåringen – bare synd den er svensk så den ikke får være med i konkurransen!
«L» av Erlend Loe og «Syden» av Are Kalvø hadde gullkorn på kvar side, slik som med det meste dei brukar å skrive, eigentleg. «Beatles» av Lars Saabye Christensen er òg ei av dei mest morosame bøkene eg har lese. «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet» av Johan Harstad er ikkje openbar morosam, kanskje, men måten han skriv på kan vere ganske artig sjølv om temaet er alvorleg.
Av og til er det viktig at historia er morosam i seg sjølv, og andre gongar handlar det om korleis ein brukar språket og korleis ein formulerar seg. Og av og til er det begge delar.
Doppler (av Erlend Loe) og Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (husker ikke forfatterens navn i farta) synes jeg er fantastisk morsomme!
Med fot på Europa av Anne Marit Jacobsen og Lise Foss
= latterkramper
Anbefales!
Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant
av Jonas Jonasson. Det er lenge siden jeg har ledd så mye mens jeg har lest en bok.
Men han er jo svensk, da……
Markus og Diana : lyset fra Sirius av Klaus Hagerup.
Erlend Loe, Doppler. Helt klart.
Beatles, av Saaby Christensen.
En bok som rommer alt. Noen av beskrivelsene av lærere og andre hendelser i boka som disse 4 gutta opplever er svært god humor. Egner seg meget godt til høytlesing.
Kysset med Ulf Lundell, det er desverre ikke blitt skrevet en eneste god bok på norsk enda.
«Slipp ham inn» av Kjell Aukrust
Fvonk av Erlend Loe
Jon Hjørnevik med «Jon Hjørnevik samlar seg – ti tunge år med dikt for nasjonen»
Hundreåringen!
Den morsomste boka som er utgitt i Norger er «Turbanens hevn» av Herodes Falsk.
Rolf Sagen og Springfart ved fjorden. Ja.
Erlend Loes «Doppler» er den første jeg tenker på. Her er link til det jeg skrev om den på bloggen min: http://anitastaahle.wordpress.com/2010/02/23/erlend-loe-doppler/
Doppler av Erlend Loe, uten tvil.
Bløtkakemannen og Apachepikene, Tor Åge Bringsværd! Tett fulgt av trilogien om De fire og han som gjøre galt verre, av Hans Fredrik Follestad.
Are Kalvøs «kunsten å være neger i Norge»
Den norske boka som har fått meg til å gapskratte må være The Cocka Hola Company. Vanvittig morsom bok skrevet av Abu Rasul (Matias Faldbakken).
Boka «Beatles» av Lars Saabye Christensen!
Den er full av morsomme beskrivelser, og dialogene er til å dø av latter av 🙂
Tor Åge Bringsværds «Den som har begge beina på jorda står stille» har åpenbart holdt seg i generasjoner, da det er både min og min fars favoritt.
Jo Nesbø sine bøker om Doktor Proktor får både voksne og barn til å le så de griner her i huset. Jeg har flere ganger måtte ta latterpauser, fordi det ikke er mulig å lese høyt og le så masse samtidig.
«Naiv. Super.» av Erlend Loe er nok den einaste boka som har fått meg til å le så synleg og høyrbart at eg måtte leggje ho frå meg då eg las ho på toget. Sjølv om hovudkarakeren, situasjonane og dei tilsynelatande grunnlause resonnementa hans til tider er så stakkarslege at det nesten kjennest stygt å le, er det ikkje mogleg å halde seg.
C. Oskar Kvaløysæter
«400 mil frå Sogndalsfjøra. (Per Waglens notat)» av Ragnar Hovland.
Det meste av Kjell Askildsen.
Doppler av Erlend Loe. Steike kor eg lo!
Opera Pompel og Pilt, av Arne Bust Mykle.
Helt absurd, og sånn at jeg blir lykkelig av å lese den!
Tatt av kvinnen av Erlend Loe. Kjempe morsom!
Lo også ekstremt godt av Søppel av Tommy Sørbø.
Den første tanken som slo meg var Knut Nærums «Sitt ned og hold kjeft». Men jeg må være ærlig nok til å innrømme at ingen bøker får meg til å le mer enn barnesitatbøkene til Unni Lindell, for eksempel «I Afrika er snøen svart»
«Barske glæder, og andre temaer fra ett liv under åpen himmel», av Peter Wessel Zapffe.
Boka inneholder også endel tegninger av Zapffe. Humor med utgangspunkt i friluftsliv, enkelte vrir seg i krampelatter av den men jeg har også oppelvet de som tørt kan formidle etter lesning at, «Nei, dette forstod jeg ikke noe av, det var ikke det minste morsomt». Det syns jeg er morsomt.
De gales hus av Karin Fossum!!
Både Doppler og Fugledansen er gode kandidater, men jeg synes ”Sangen om den røde rubin” av Agnar Mykle er den morsomste norske romanen jeg har lest. For alle som er, har vært eller kjenner en ung mann, er det mye å kjenne seg igjen i. Senen der Ask har tatt mot til seg og står i telefon kiosken for å ringe sin utkårede, kommer jeg aldri til å slutte å smile av:
”Hallo,” gjentar hun, nu litt forbauset, og kanskje litt utålmodig. Dette er et syknende sekund, kanskje hun legger røret på før man har fått stemmen i stand!
”Hallo,” sier han. Han vet ikke om det var hans indre eller hans ytre stemme som snakket. Han må være sikker på at det er den ytre.
”Hallo,” skriker han, slikker seg rundt sine asketørre lepper, ”er det Embla?” Han gyser ved å høre seg selv uttale hennes navn.
Grøftetildragelesmysterier, Thure Erik Lund.
Ja, den ja. Tror nesten jeg er enig med deg.
Vargsmål av Varg Vikernes og selvbiografien Ærlighet varer lengst av Carl Ivar Hagen er vel de to norske bøkene jeg flest ganger har ledd høyt av under gjennomlesning. Har ikke klart å oppdrive den første på norsk på mange år, men Hagens bok finnes forhåpentligvis på ditt nærmeste bibliotek.
Ja det er jo Springfart ved fjorden av Rolf Sagen, punktum, som i punktum finale!
Hundreåringen av Jonas Jonasson er uten tvil den morsomste boka jeg har lest. Lo så jeg grein gjennom hele boka.
nesten alt av Arto Passilina er hysterisk morsomt, men må kanskje spesielt nevne «De hengte revenes skog», «Tordengudens sønn» og «Kollektivt selvmord».. MÅ LESES.!!
Vil helst si alle bøkene som Erlend Loe har utgitt, men velger å trekke frem «Stille dager i Mixing Part», Doppler og Naiv Super!
«Oppdrag Mottro» av Linda Eide.
Jeg er enig med Doppler av Erlend Loe. Har aldri ledd så mye høyt i offentligheten av en bok før.
Muleum av Erlend Loe
Erlend Loe´s bok L.
Leser nå «Mannen som ville dø lykkelig» og den har den morsomste introen jeg har lest i en bok på lang, lang tid.
Tyl av finn tokvam og Halvor folgerø.
Ja, den er knall!
Enig!
«Fugledansen» av Ingvar Ambjørnsen. Jeg lo så alle på hotelrommet våknet.
Det er «Springfart ved fjorden» av Rolf Sagen, med «Når ein først skal skyte nokon» av Arnfinn Kolerud.
Jeg stemmer på Egalias døtre av Gerd Brantenberg, leste den mens jeg gikk på gymnaset, første og eneste gang jeg har ledd høyt på trikken !
Jeg ler hver gang jeg tenker på Bendik Uføre som kjører ToyotI i Arnulf Koleruds «Når ein først skal skyte nokon». Veldig morsom!
Tiltredes! Og en Audi kan fort bli til Auda, når a- og i-folket kriger…
«Trollprinsen» – den første boka i trilogien Den Magiske Skogen av Oddrun Helen Berntsen. Mona oppdager at skogen bak huset bare tilsynelatende er helt vanlig. Fordi hun kan se med hjertet sitt oppdager hun den magiske skogen og blir kjent med Nilvar, en sjarmerende trollprins med et noe oppblåst selvbilde.
Trollprinsen handler om uvanlige vennskap, trolldom, mirakler, livet og døden, og om hvordan magi og fatasi er en av de største gavene et barn kan få. Dette er egentlig en barnebok, men som voksen boblet latteren jevnlig. Lesestundene med ungene ble etter hvert noe lange, fordi mor gjerne ville lese et kapitel til… Anbefales!
Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen
av Knut Nærum – til og med omslaget er morsomt!
Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.
Ja, den var også morsom! glemte den i farta.
Det er uten tvil «Sveve over vatna» av Ragnar Hovland!
Ja!!! Enig!
Jeg stemmer for Tor Åge Bringsværd’s «Slipp håndtaket når du vrir». Det er den morsomste og mest absurde norske boka jeg har lest på veldig lenge :o)
Ingen tvil: Det norske folks bedrøvelige liv og historie av Odd Børretzen
«Humringstimen» (1996) av Øyvind Thorsen ;o)
Doppler og Kurt Kurér av Erlend Loe.
Har litt lyst til også å nevne Buzz Aldrin : hvor ble det av deg i alt mylderet av Johan Harstad. Innholdet i boken er jo egentlig ikke morsomt, men han har mange morsomme formuleringer og måter å se ting på. Jeg kan jo bare nevne åpningssetningen, den er jo helt strålende. Jeg har ikke boken foran meg akkurat nå, men setningen er ca sånn: «Personen du elsker består av 78% vann, og det har ikke regnet på flere uker.» En morsom måte å se det på, og man må jo bare lese videre.
Med vennlig hilsen
Kathrine Walthinsen
enig i at det er en fin bok å lese, men det er ikke rettferdig å bruke den setningen som representant for hele boken. dessverre er det ikke mange på høyden med den, språket består av voldsomt mange klisjebeskrivelser. les gjerne her: http://www.vagant.no/du-sjunger-sa-javla-bra-micke/
Stille dager i Mixing Part av Erlend Loe er så morsom at jeg fortsatt får melk ut av nesen – to år etter at jeg leste den.
Springfart ved fjorden av Rolf Sagen er utvilsomt den morsomste boken som er skrevet på norsk.