Han har lagd årets beste plate
Lydverkets redaksjon har plukket sine favorittplater fra 2011. I dag: De fem øverste plassene på vår internasjonale liste.
Denne uken har vi i Lydverket brukt på å telle oss ned gjennom årets høydepunkter på albumfronten. 17 av våre medarbeidere, fra anmeldere til programledere, reportere, vaktsjefer og produsenter, har brukt de siste ukene på å legge musikkåret 2011 på vekta, og endelig har vi kommet fram til de fem øverste plassene.
Les også:
Det beste fra 2011: Plass 20-16
Det beste fra 2011: Plass 15-11
Det beste fra 2011: Plass 10-6
Førstkommende mandag, 12. desember, presenterer vi redaksjonens liste over årets beste norske plater – både på disse sidene og i radiosendingen på P3 kl. 20-21. Individuelle årsoppsummeringer vil også dukke opp framover mot jul. Stay tuned!
Men først, altså: De fem internasjonale platene Lydverkets redaksjon setter aller høyest fra 2011.
5. Bon Iver – Bon Iver
Justin Vernons musikalske hyperaktivitet har resultert i et par helt ålreite supergrupper (Gayngs, Volcano Choir), en spektakulær hiphop-gjesteopptreden og først og fremst to svært sterke album som Bon Iver.
Årets selvtitulerte ga ham et velfortjent, kommersielt gjennombrudd – dette er et folkpopalbum med overraskende store baller. Gitar- og saksofonbruken i avslutningssporet «Beth/Rest» er i så måte verdt en avhandling i seg selv, mens albumets helhetsinntrykk er av en tekstforfatter og sakral pop-komponist som 2011 ikke så maken til. Vi ses på Øya til sommeren.
Jørgen Hegstad
Les anmeldelsen: Storstilt skogrydding (5/6)
4. Kurt Vile – Smoke Ring For My Halo
Det året vi hedra den moderne musikkhistoriens beste Kurt steg en ny ut av røyken. Kurt Viles fjerde soloalbum er en av smygerne som kom stille inn i butikkhyllene på seinvinteren, for så å ligge langt oppe i platebunken gjennom resten av året.
Den langhårede 31-åringen fra Philadelphia har laga sin beste og mest helhetlige samling låter, hvor alle peker til markante, amerikanske singer/songwritere med band i ryggen. Springsteen, Petty, Westerberg, Mascis og Moore er blant de man hører best, og naturligvis covrer Vile en av The Boss’ litt glemte perler på EPen med bonusmateriale fra innspillinga.
Men selv om en hører inspirasjonskildene tydelig, klarer Kurt Vile å legge sitt nye preg på hele Smoke Ring For My Halo. Der Vile tidligere pakka inn låtene i et ekstremt lo-fi lydbilde, har han den senere tida blitt mer venn med studiomulighetene. Produsent John Agnello har hatt sitt å si, Vile har fått mye mer rom til å boltre seg i enn tidligere. Han høres mer skjerpa ut, mer fokusert på å få ut det beste av hver låt. De akustiske gitarene har fått en mer fremtreden plass sammen med de elektriske og fuzzen er mildere.
Det hele minner en del om Thurston Moores forrige soloplate, som Agnello også produserte. Det er storslagent og sårt, og med tanke på den utviklinga som har skjedd med Kurt Vile fra de første skivene hans, er det bare å glede seg til fortsettelsen.
Amund Grepperud
Smoke Ring For My Halo er dessverre ikke anmeldt av Lydverket, men les AllMusics anmeldelse her.
3. Drake – Take Care
På sett og vis en av årets overraskelser, Drakes Take Care. Det var nemlig lett å anta at Toronto-stjerneskuddet som debuterte med et brak med So Far Gone kom til å velge minste motstands vei og banke ut hitforsøk over en lav sko med oppfølgeren til den lite slitesterke Thank Me Later.
I stedet har Young Money-ungfolen gått totalt motsatt vei, tatt en venstresving og levert et album hvor Drake går fra posterboy til artist. Alt er faktisk oppgradert siden sist – rappinga er langt bedre, vokalen er tightere, stemmen finere og låtene sterkere. Produksjonen er løfta mange hakk, og jaggu har han ikke rendyrka egenarten og fått med seg godeste Weeknd på laget.
Resultatet er et fullendt album med et par kutt så sterke at det er latterlig. Elegansen og smartnessen kommer klarest til syne i tittelsporet – en låt nesten alle artister i verden hadde falt for å utnytte på det groveste, guettafisere Rihanna til helvete og rævpule trommene til de satt igjen med en generisk radiohit. Drake , 40 og Jamie xx har valgt å holde igjen, holde igjen, holde igjen. Antydningens kunst, konturer, dynamikk og alle tingene som gir en låt levetid utover tre avspillinger: Hatten av.
Andreas Øverland
Les anmeldelsen: Drake dreper det (5/6)
2. PJ Harvey – Let England Shake
Hun har skrevet både sinte og følsomme sanger før, men når Polly Jean Harvey flytter blikket utover for å beskrive sin oppgitthet over hjemlandets kulturelle forfall og protestere mot deltakelse i nok en krig kreves fingerspissfølelse og balanse. Å skrive tekster til Let England Shake skal ha tatt omtrent et år, og det merkes.
Harvey er en smart perfeksjonist, hun legger krefter i forarbeidet og knytter seg til musikere som beriker prosjektet hennes. Ta deg gjerne tid til å google John Parish og Mick Harvey, jeg tør garantere deg at du vil finne mye god musikk på veien, men det er nok Jean-Marc Butty som bør få en egen setning i denne omtalen; hans originale og smarte tromming gir denne plata sin drivende rastløse puls.
De siste 20 åras viktigste artist har med denne laget sin mest imponerende plate. Og det beste av alt er at PJ Harvey har lovet oss at dette bare er starten.
Jacob Krogvold
Les anmeldelsen: PJ for president (6/6)
Les også: PJ Harvey live på Sentrum Scene (5/6)
1. Frank Ocean – Nostalgia, Ultra
Det var et hav (pun intended!) av stemmer mellom de to øverste plasseringene på Lydverkets årsbesteliste. Og det er lett å forstå hvorfor.
Med internettalbumet Nostalgia, Ultra steg ikke bare Frank Ocean fram som et av de største låtskrivertalentene verden har sett på en stund. Debuten viser også fram en bråvoksen, tilgjengelig, smart, morsom, tidvis hjerteskjærende ærlig og ikke minst fiks ferdig artist – en distinkt personlighet som har funnet sitt eget uttrykk et stykke under de flestes radar.
Nostalgia, Ultra er mørk og eksentrisk plate i skjæringspunktet mellom r&b, hiphop og pop, stinn av knallsterke enkeltlåter, slående tekstlinjer (”cocaine for breakfast… yikes!”) og uforglemmelige detaljer. Referansene er mange – fra Stanley Kubrick, Coachella og Radiohead til prominente samples av Coldplay, MGMT og Eagles(!).
Det er en følsomhet for trøbbelet i våre moderne liv på gang i disse sangene som er sjelden uansett sjanger, og på låter som ”Strawberry Swing”, ”Novacane”, ”Songs For Women” og ”Dust” oppnår Ocean det Kanye West nesten lyktes med på 808s & Heartbreak – tilsynelatende helt uten å anstrenge seg.
Selve albumet, som plateselskapet Def Jam til artistens forståelig frustrasjon nektet å gi ut, er fjernet fra Oceans hjemmeside og gitt ut på nytt som EP – av Def Jam. Men det er originalversjonen du må sjekke ut om du ikke allerede har gjort deg kjent med denne vidunderlige nykommeren. Du finner det nok hvis du vil.
Marius Asp
Les anmeldelsen: Hopp i havet (6/6)
- – -
Dermed ser Lydverket-redaksjonens endelige liste over årets 20 beste internasjonale plater slik ut:
1. Frank Ocean – Nostalgia, Ultra
2. PJ Harvey – Let England Shake
3. Drake – Take Care
4. Kurt Vile – Smoke Rings For My Halo
5. Bon Iver – Bon Iver
6. M83 – Hurry Up, We’re Dreaming
7. Iron & Wine – Kiss Each Other Clean
8. Gang Gang Dance – Eye Contact
9. Kanye West & Jay-Z – Watch The Throne
10. Wilco – The Whole Love
11. Thurston Moore – Demolished Thoughts
12. Feist – Metals
13. Mastodon – The Hunter
14. The Weeknd – House Of Balloons
15. James Blake – James Blake
16. Tyler, The Creator – Goblin
17. Kate Bush – 50 Words For Snow
18. Rival Sons – Pressure & Time
19. Veronica Maggio – Satan i gatan
20. Destroyer – Kaputt
Sjekk Lydverkets årslister i WiMP eller Spotify
- – -
Mandag 12. desember presenteres Lydverkets ti norske favorittplater fra 2011.
Tags: årets beste plater, årsbeste, Bon Iver, Drake, Frank Ocean, internasjonal, kåring, Kurt Vile, Let England Shake, liste, Lydverket, Nostalgia, PJ Harvey, Smoke ring for my halo, Take Care, topp 5, Ultra
Er ikke det uansett litt tidlig å komme med «årets beste» allerede forrige uke. Tror det var A. Slettemark som kommenterte at Black Keys kom for sent et sted i kommentarfeltet her, noe som jo blir feil for en «best of 2011″-liste, siden hele 2011 bør være med, selv plater som blir gitt ut nyttårsaften (Det er vel ingen som blir det, men dog). Det er fortsatt tid igjen før året er ferdig. Hva om det dukker opp en heidundrades plate neste uke, som da ikke kommer på årets best of liste, og heller i neste års, men burde ha gjort det?
Jeg skjønner at slike lister lages før jul, allikevel reagerer jeg på at de kommer så tidlig.
Anyways, skal ikke være bedre og kommer med egen liste, som er snever sjangermessig, men sånn er det nå en gang
1. PJ Harvey – Let England Shake
2. Black Keyes – El Camino
3. Wilco – The Whole Love
4. Red City Radio – The Dangers of Standing Still
5. Pianos Become The Teeth – The Lack Long After
6. The Horrible Crowes – Elsie
7. I Am The Avalanche – Avalanche United
8. Fucked Up – David Comes to Life
9. Junior Battles – Idle Ages
10. The Aquabats – Hi-Five Soup! (delt)
10. Mastodon – The Hunter (delt)
Er ikke det uansett litt tidlig å komme med «årets beste» allerede forrige uke. Tror det var A. Slettemark som kommenterte at Black Keys kom for sent et sted i kommentarfeltet her, noe som jo blir feil for en «best of 2011″-liste, siden hele 2011 bør være med, selv plater som blir gitt ut nyttårsaften (Det er vel ingen som blir det, men dog). Det er fortsatt tid igjen før året er ferdig. Hva om det dukker opp en heidundrades plate neste uke, som da ikke kommer på årets best of liste, og heller i neste års, men burde ha gjort det?
Jeg skjønner at slike lister lages før jul, allikevel reagerer jeg på at de kommer så tidlig.
Anyways, skal ikke være bedre og kommer med egen liste, som er snever sjangermessig, men sånn er det nå en gang
1. PJ Harvey – Let England Shake
2. Black Keyes – El Camino
3. Wilco – The Whole Love
4. Red City Radio – The Dangers of Standing Still
5. Pianos Become The Teeth – The Lack Long After
6. The Horrible Crowes – Elsie
7. I Am The Avalanche – Avalanche United
8. Fucked Up – David Comes to Life
9. Junior Battles – Idle Ages
10. The Aquabats – Hi-Five Soup! (delt)
10. Mastodon – The Hunter (delt)
Er ikke det uansett litt tidlig å komme med «årets beste» allerede forrige uke. Tror det var A. Slettemark som kommenterte at Black Keys kom for sent et sted i kommentarfeltet her, noe som jo blir feil for en «best of 2011″-liste, siden hele 2011 bør være med, selv plater som blir gitt ut nyttårsaften (Det er vel ingen som blir det, men dog). Det er fortsatt tid igjen før året er ferdig. Hva om det dukker opp en heidundrades plate neste uke, som da ikke kommer på årets best of liste, og heller i neste års, men burde ha gjort det?
Jeg skjønner at slike lister lages før jul, allikevel reagerer jeg på at de kommer så tidlig.
Anyways, skal ikke være bedre og kommer med egen liste, som er snever sjangermessig, men sånn er det nå en gang
1. PJ Harvey – Let England Shake
2. Black Keyes – El Camino
3. Wilco – The Whole Love
4. Red City Radio – The Dangers of Standing Still
5. Pianos Become The Teeth – The Lack Long After
6. The Horrible Crowes – Elsie
7. I Am The Avalanche – Avalanche United
8. Fucked Up – David Comes to Life
9. Junior Battles – Idle Ages
10. The Aquabats – Hi-Five Soup! (delt)
10. Mastodon – The Hunter (delt)
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] Lydverket har i løpet av de siste ukene samlet hele redaksjonens meninger og pekt ut årets beste internasjonale og norske skiver. Men 2011 har også vært et usedvanlig minneverdig år hva musikkvideoer angår, [...]
[...] de beste norske utgivelsene fra 2011, er det Frank Oceans Nostalgia, Ultra som etter vår mening er den beste internasjonale utgivelsen, med PJ Harveys Let England Shake på andreplass og Drakes Take Care på [...]
Personlig synes jeg dette ble vel mye arty-fary, pling-plong-pop, men smaken er jo som kjent som baken.
Hvordan er det mulig å lage en slik liste uten Foo Fighters? De har jo knalla til med sin beste skive ever.
Kan saktens også savne Wild Flag, Cage the Elephant, TV on the Radio, Tom Waits og Charles Bradley, men 20 plasser begrenser det jo.
Ellers takk for mange tips, som tetter sorte hull. Uansett gøy å sammenlikne med andre lister som:
http://www.grammy.com/nominees
http://www.bbc.co.uk/radio1/zanelowe/toptentracks/
http://www.rollingstone.com/music/lists/50-best-albums-of-2011-20111207
http://www.billboard.com/#/features/critics-picks-20-best-songs-of-2011-1005671592.story
http://blogs.kcrw.com/musicnews/2011/11/kcrw-dj-jason-bentley%E2%80%99s-top-10-albums-of-2011/
Personlig synes jeg dette ble vel mye arty-fary, pling-plong-pop, men smaken er jo som kjent som baken.
Hvordan er det mulig å lage en slik liste uten Foo Fighters? De har jo knalla til med sin beste skive ever.
Kan saktens også savne Wild Flag, Cage the Elephant, TV on the Radio, Tom Waits og Charles Bradley, men 20 plasser begrenser det jo.
Ellers takk for mange tips, som tetter sorte hull. Uansett gøy å sammenlikne med andre lister som:
http://www.grammy.com/nominees
http://www.bbc.co.uk/radio1/zanelowe/toptentracks/
http://www.rollingstone.com/music/lists/50-best-albums-of-2011-20111207
http://www.billboard.com/#/features/critics-picks-20-best-songs-of-2011-1005671592.story
http://blogs.kcrw.com/musicnews/2011/11/kcrw-dj-jason-bentley%E2%80%99s-top-10-albums-of-2011/
Personlig synes jeg dette ble vel mye arty-fary, pling-plong-pop, men smaken er jo som kjent som baken.
Hvordan er det mulig å lage en slik liste uten Foo Fighters? De har jo knalla til med sin beste skive ever.
Kan saktens også savne Wild Flag, Cage the Elephant, TV on the Radio, Tom Waits og Charles Bradley, men 20 plasser begrenser det jo.
Ellers takk for mange tips, som tetter sorte hull. Uansett gøy å sammenlikne med andre lister som:
http://www.grammy.com/nominees
http://www.bbc.co.uk/radio1/zanelowe/toptentracks/
http://www.rollingstone.com/music/lists/50-best-albums-of-2011-20111207
http://www.billboard.com/#/features/critics-picks-20-best-songs-of-2011-1005671592.story
http://blogs.kcrw.com/musicnews/2011/11/kcrw-dj-jason-bentley%E2%80%99s-top-10-albums-of-2011/
Kan ikke dy meg for annet enn å nevne at FF dro inn fem Grammy-priser, men altså ikke verdig plass blant årsbeste her.
Musikken til Foo Fighters er genereisk og latterlig kjedelig, som det meste annet som vinner Grammy-priser.
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] Les mer: Frank Ocean har laget årets beste plate [...]
[...] De beste internasjonale platene fra 2011 [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] Årets beste plater! [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] Årets beste album! [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] fortløpende, og tidligere i måneden presenterte vi vår felles liste over de beste norske og internasjonale utgivelsene etter intern avstemining i [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la [...]
[...] vi oppsummerer hva som var størst, best og mest i året som gikk. Vi i Lydverket har blant annet slått fast hva som var best av både internasjonal og norsk musikk. Vi oppsummerte til og med hva dere leserne våres syntes var best i 2011. Og vi [...]
Hei Lydverket. Rart at INGEN av dere hører på Electro? Surkin – USA, Digitalism – I Love You, Dude, og spesielt SebastiAn – Total var meget gode album, de beste i sjangeren siden 2007. Ett av de hadde nok sneket seg inn hvis dere hørte på denslags?
[...] av topp tre er besatt av Drake, som ga ut et av 2011s beste album, og Kanye [...]
[...] sin siste utgivelse Nostalgia, Ultra (følge oss i Lydverket fjorårets beste!) har Frank Ocean en låt som heter ”American Wedding”, en låt som fullstendig er basert på [...]
Positivt overrasket over denne lista. Er noen selvfølgeligheter her, men at ei så god men spesiell skive som Eye Contact av Gang Gang Dance kommer så høyt opp gleder meg stort.
[...] Ocean er mannen som vi i Lydverket mener laget årets beste utivelse i 2011. Nostalgia, Ultra fikk terningkast seks av vår anmelder som blant annet omtalte albumet som «en [...]
[...] – Jingalin Angels And Kings – Wide Awake Kurt Vile – The Creature Topp fem i 2011 Azealia Banks – Aquababe Gratis nedlast! Father John Misty – Everyman Need A Companion [...]
[...] en gang for alle tilhengere av 24-åringens miksteip av fjoråret, som vi i Lydverket kåret til fjorårets desidert beste album. Det er kanskje ikke så rart når vår anmelder Marius Asp trillet terningkast seks for den samme [...]