Siris 2011-rapport
Reporter Siri Knudsen har klamret seg til hjerteskjærende melankoli, mørke og morsomme tekster, deilig politisk ukorrekthet, og knallharde beats i 2011.
Året nærmer seg slutten, og det er på tide å gjøre opp status. Hvilke skiver står igjen i mylderet av utgivelser? Hvilke konserter gjorde størst inntrykk? Hvilke låter har preget året og hvilke øyeblikk har definert musikkåret 2011?
Redaksjonens felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la de indviduelle stemmene få oppsummere musikkåret 2011.
Lydverkets individuelle årsoppsummeringer vil bli publisert til og med søndag 31.januar. I dag: reporter Siri Knudsen
Årets plate:
Første gang jeg hørte om Odd Future Wolf Gang Kill Them All, tenkte jeg; herregud for et utrolig døvt navn. Det tenker jeg for så vidt fortsatt. Og forkortelsen OFWGKTA gjør det ikke akkurat noe bedre. Men når 2011 nå skal oppsummeres, viser det seg at det er nettopp gutta fra denne gjengen som står for de viktigste delene av mitt soundtrack til dette året. Og til tross for at både Frank Ocean og Tyler, The Creator er relativt dystre og desillusjonerte, har ikke platene deres Nostalgia, Ultra og Goblin ført til lignende sinnstilstander hos meg. Heldigvis. I stedet har de tilført 2011 hjerteskjærende melankoli, mørke og morsomme tekster, deilig politisk ukorrekthet, og knallharde beats. Alt man trenger, med andre ord.
Årets låter:
Frank Ocean – Swim Good
Årets vakreste, og sannsynligvis den eneste låta noensinne som har prestert å være listet på p3 i 31 uker, uten at jeg gikk lei. Gratulerer.
Tyler, The Creator – Yonkers
Sannsynligvis beste åpningslinja i 2011; I’m a fucking walking paradox… No, I’m not.
A-laget – Funksjonshemmet
Nesten like politisk ukorrekt som Tyler, The Creator, og en perfekt låt for nyttårsaften.
Awolnation – Sail
Knallhardt og fryktelig sårt og vakkert på samme tid. Må spilles høyt.
Chris Brown feat. Busta Rhymes & Lil Wayne – Look At Me Now
Må tas med kun på grunn av øyeblikket da Busta Rhymes plasserer Chris Brown fullstendig på sidelinja, og det på en Chris Brown-låt. Deilig.
Look At Me Now f. Busta Rhymes & Lil Wayne
Årets konsert:
2011 har vært fullt av konserthøydepunkt, dette er noen av dem:
Et Foo Fighters i storform nekter å gi seg etter 25 låter, og spiller i nesten 3 timer på Nalen i Stockholm, foran et publikum på bare 700. Jeg var der. Odd Future Wolf Gang Kill Them All, med Tyler i rullestol i spissen, sørger for at jeg må strippe ned til bikinien på årets svetteste konsert på Roskilde. Primal Scream tar meg med tilbake til 90-tallet med Screamadelica på Sentrum Scene. Yelawolf bringer redneck-white trash-USA til en bakgård på Grønland i Oslo. På en fryktelig sjarmerende måte. Kanye West beviser på Øya at han faktisk har all grunn til å være så arrogant som han er.
Årets mest oversette:
Maverick Sabre ser ut som en hooligan, og høres litt ut som Billie Holiday. Helt sant. Han har fått masse velfortjent oppmerksomhet i Storbritannia, men her i Norge har folk ikke fått øynene opp for han. Ennå.
Årets OMG-øyeblikk:
Da jeg plutselig befant meg på Londons mest fasjonable hotell, omringet av en haug med stressa mennesker, og Lou Reed kommer inn i rommet, kjefter på sminkedama, anklager en av kameramennene for å ikke være til å stole på, og så setter han blikket i meg. OMG.
Tags: a-laget, Busta Rhymes, Chris Borwn, Frank Ocean, Goblin, Lil' Wayne, Lou Reed, Maverick Sabre, Nostalgia. Ultra, OFWGKTA, omg, the creator, tyler
