Årets beste norske plater
Lydverkets redaksjon har plukket sine hjemlige favoritter fra plateåret 2011. Helt øverst: En bergenser som bare blir bedre og bedre.
Vi har allerede kåret årets beste internasjonale plater, der Frank Oceans Nostalgia, Ultra stakk av med seieren, fulgt av PJ Harveys Let England Shake og Drakes Take Care på de øvrige pallplasseringene. Nå er det på høy tid å oppsummere rikets musikalske tilstand i løpet av året som har gått.
Øverst på vår liste, stemt fram av 17 representanter fra Lydverket, troner tre norskspråklige album. Utover det har de lite til felles, kanskje annet enn at de på hvert sitt vis tilfører etablerte sjangre en distinkt lokalkoloritt i kraft av både lyrisk og musikalsk innhold.
De neste ukene vil anmeldere og andre redaksjonsmedlemmer oppsummere musikkåret 2011 individuelt på disse sidene. I mellomtiden: Si gjerne din mening i kommentarfeltet. Men la gjerne være å skrike; vi hører deg godt her vi sitter, tjommi.
Les også: De beste internasjonale platene fra 2011
1. Lars Vaular – Du betyr meg
Jeg vet ikke om det er et tegn på modenhet, en helt særegen teftnese, eller svært gode og riktige venner, men Lars Vaular blir bedre og bedre for hver gang. Du betyr meg er mørkere og mer sofistikert, har smartere tekster og de poporienterte låtene funker som pokker. Helstøpt og variert, hardt og mykt på de passende stedene.
Han beviser nok en gang at han kan ta klisjéfylte temaer som kjærlighet og festing og gjøre dem om til meningsfylte hverdagsobservasjoner med allmennverdi. Man trenger ikke forstå de interne bergensreferansene for å skjønne at dette er en mann med mye interessant på hjertet.
«I disse dager»:
Og selv om det i utgangspunktet ikke skriker kvalitet av å ta med seg kompisgjengen på skiva, så er det i dette tilfellet en stor berikelse. Så er også Lars Vaular velsignet med noen av de dyktigste tjommiene i landet, både bak mikrofonen og bak miksebordet.
Uten drahjelp fra buzzlåter som ”Rett opp og ned” og ”Kem skjøt Siv Jensen”, og med færre av de helt umiddelbare hitlåtene, krever Du betyr meg mer av deg og meg – både initiativ og tid. Men som alltid er det albumene som vokser på deg som varer lengst.
Lars Vaular er ikke lenger bare en rapper fra Bergen. Han er en av Norges beste artister.
Karina Lystad
2. Fjorden Baby! – Se deg rundt i rommet
Et lite stykke Manchester midt i Bergen? Joda. Postpunk, nyveiv, en dæsj Magazine, en desiliter Happy Modays og tre deler narkorock? Check. En frontfigur som ikke har problemer med å kombinere en nær parodisk Manchester-walk med landets mest interessante tekstunivers? Definitivt.
Se deg rundt i rommet erstatter de litt retningsløse dub-utskeielsene fra forrige utgivelse med et vennlig, men bestemt produksjonsteam og som gir Fjorden Baby! akkurat nok plass nok til å la galskapen boble uten at det sklir fullstendig ut. Overskuddet er fortsatt på plass, og albumet er knallsterkt jevnt over, snekret rundt årets norske låt («Deigen») midtveis og årets beste norske radiohit («Himmelen») som avslutning.
Årets beste norske skive for undertegnede? Fuck yeah.
Andreas Øverland
3. Stein Torleif Bjella – Vonde visu
Stein Torleif Bjella måtte bli over 40 før han fikk sitt gjennombrudd. Men så er heller ikke Vonde visu en plate som kunne vært skrevet av en tenåring. Plata høres ut som et levd livs frustrasjoner og små nederlag manifestert musikalsk. Det er lavmælte, vemodige tekster alle kan kjenne seg igjen i, uansett alder og kjønn. Det er sårt, uten å være sytete. Og Bjella fremfører låtene med like lite patos som menneskene det handler om.
«Innegubbe» (live hos Lydverket P3):
Selv om det tidvis er et fyldig lydbilde er produksjonen så smakfull at det føles som at Bjella sitter ved siden av deg og spiller låtene alene på en kassegitar. Men det kanskje beste av alt er at når du hører Vonde visu, så skjønner du at Bjella ikke er et blaff eller en trend. Triste menns musikk går aldri av moten.
Njål Engesæth
Se Lydverket-reportasjen: Hjemme hos Stein Torleif Bjella
4. Ane Brun – It All Starts With One
Med It All Starts With One hører vi en ny Ane Brun. Arrangementene har gått fra enkel gitar til drivende perkusjon og melankolsk piano. Det er mer rytmisk og dramatisk enn før, med opp-tempo-låten «Do You Remember» som det beste eksempelet. Men Ane Bruns varme og klangfulle vokal holder seg like unik og vakker som da vi ble kjent med den i 2003.
I t All Starts With One er et stemningsfullt og gåsehudfremkallende album, kort sagt: Ane Brun på sitt aller beste. Skivas høydepunkter: «These Days» og «Alfonsina Y El Mar».
Ellen Ramstad
5. Montée – Rendition Of You
Montée-masterminds Anders Tjore og Erlend Mokkelbost uttalte i forkant av andrealbumet at de hadde ønsket å lage den mest høylytte skiva på lenge. Og hører man på spor som «Closer To You» (et av årets aller beste refrenger?), «Gone Today», «Find My Love» og, vel, de andre sporene på Rendition of You, har de åpenbart lykkes med det.
Selv om kritthvite-menn-lager-sort-musikk-fenomenet fort kan låte pinlig, angriper Tjore og resten av banden disco-begrepet med fingerspitzgefül og klarsynt omhu; det føles friskt og ekte, samtidig som låter som «Ghost» og «Rendition of You» beviser hvor dyktige låtskrivere Montée er.
Kim Klev
6. 120 Days – 120 Days II
Lenger ned i saken kommer du til å snuble over en lenke til en sekseranmeldelse av 120 Days’ andre album. En anmeldelse jeg selv står bak. Og jeg innrømmer at lot meg selv rive i overkant med av ideen om 120 Days II. For det er ingen tvil om at 120 Days II på mange måter er et nesten avskyelig ambisiøst album, der elementer som tidligere stod dem nær, som gitarer og (relativt) normale låtkonstruksjoner, er blitt hengt i galgen. Dermed hadde de fire kompisene fra Kristiansund forlatt deres krautflørtende dansegulvspostpunk-epos (og nesten-mesterverk) fra 2006 til fordel for en fjern syretripp i kosmos.
Ambisiøst og koko, jovisst, men 120 Days II er samtidig så velprodusert at du umulig kan unngå å danse på deg en dose psykedelia, spesielt når genistreken «Dahle Disco» på sine ti minutter river deg gjennom ormehull og nærliggende galakser. Samtidig har vokalist Ådne Meisfjord åpenbart blitt miljøskadet av sin tid sammen med Serena-Maneesh de siste årene, og det er dessverre i de øyeblikkene hvor eksperimentell og speisa klubbmusikk glir over i mer drømmende og fattet shoegazeri at skiva ikke føles helt fullverdig. Men selv om albumet på ingen måte er fritt for svakheter, kommer det likevel rent personlig til å stå igjen som det største høydepunktet fra den norske platebunka i år.
Kim Klev
7. Team Me – To The Treetops!
Forventningene var store til Team Mes debutplate, her snakker vi tross alt om det mest spennende popbandet Norge har fostret på mange år, men alle disse ble innfridd med renter med To The Treetops!.
Marius Drogsås Hagens låtskrivingsegenskaper er tilsynelatende ubegrensede – fra radiovennlige hitlåter av internasjonalt format som ”With My Hands…” og ”Show Me”, via sufjanske frekkaserier i ”Looking Thru The Eyes Of Sir David Brewster” til eksalterte prog-øyeblikk som ”Riding My Bicycle (From Ragnvalsbekken To Sørkedalen)” er Team Mes status som Norges neste, store musikkeksport befestet. Et av årets beste debutalbum uansett sjanger og nasjonalitet.
Jørgen Hegstad
8. Insense – Burn In Beautiful Fire
Metalcoregjengen i Insense har levert det kanskje aller flotteste norske metalalbumet i år. Hardt, brutalt, desperat og med en fantastisk frontmann i Tommy Hjelm. I det ene øyeblikket så rasende at fråden nærmest står ut av høyttalerne, for så å ta det ned i roligere og mer melodiøse partier. Hele tiden med naturlig autoritet og tilstedeværelse.
Tekstlinja «this life is overrated» får stå som en markør for det dystopiske tekstlandskapet Insense befinner seg i, dette er ikke direkte lystige saker. Musikalsk derimot er spennet desto større, fra blytunge riff og store refrenger til svulstige strykere og kvinnelig gjestevokal. Som vår anmelder så treffende sa det: Insense er vilt, vakkert og vondt.
Thomas Søbstad
9. Jonas Alaska – Jonas Alaska
Som en av årets mest særpregede norske debutanter har den unge austegden Jonas Alaska bevist at han både er i stand til skrive popsanger som får P3-listene til å skjelve (”In The Backseat”) og intime, akustiske og tekstdrevne låter som får voksne menn til å sippe som hormonelle ungjenter (”October”).
October – Jonas Alaska from Jonas Alaska on Vimeo.
Spøkelset av Dylans storhetstid flagrer kledelig over både det musikalske uttrykket og mannens søvnig-triste oppsyn. Men særpreget – ferdig meislet ut allerede i første runde – kan ingen ta fra Jonas Alaska. At han som tekstforfatter egenhendig torpederer den tåpelige (og stadig mer utbredte) ideen om at artister må synge på norsk for å berøre eller formidle noe ekte og sant, er noe av det gledeligste som har skjedd vår hjemlige musikkscene på lang, lang tid.
Marius Asp
10. Razika – Program 91
Med ”Vondt i hjertet” tonesatte Razika tenåringsforelskelsen på en måte som knapt har blitt gjort bedre på norsk. Spissfindige tekster, halvskjev ska-pop-frieri og kledelig språkforvirring preger Program 91 – et debutalbum som ga Bergenskvartetten et stort og lidenskapelig publikum.
«Vondt i hjertet» (live hos Lydverket P3):
Razika Vondt i hjertet live Lydverket
Med rette; dette er et av de mest sjarmerende platene av året.
Jørgen Hegstad
- – -
Hederlig omtale:
11. Casiokids – Aabenbaringen over aaskammen
12. Rumble In Rhodos – Signs Of Fervent Devotion
13. Taake – Noregs vaapen
14. Turns – Out
15. Proviant Audio – Real Love Tastes Like This
16. John Olav Nilsen & Gjengen – Det nærmeste du kommer
17. Execration – Odes Of The Occult
18. 1982 – Pintura
19. Martin Hagfors – I Like You
20. Magnet – Ferrofluid
Tags: 120 Days, 2011, Ane Brun, årets norske, Burn In Beautiful Fire, du betyr meg, fjorden baby, II, Insense, It all starts with one, Jonas Alaska, Lars Vaular, liste, Lydverket, montee, Norge, oppsummering, program 91, razika, Rendition Of You, se deg rundt i rommet, Stein Torleif Bjella, team me, To the treetops!, vonde visu
[...] felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la de [...]
[...] som gikk. Vi i Lydverket har blant annet slått fast hva som var best av både internasjonal og norsk musikk. Vi oppsummerte til og med hva dere leserne våres syntes var best i 2011. Og vi har blant annet [...]
[...] #7 Best Norwegian album of 2011 http://www.nrk.no/lydverket/arets-beste-norske-plater/ [...]