De har måttet smøre seg med tålmodighet, de som har ventet på den første albumutgivelsen fra bandet som inntil nylig kalte seg The Turns. Det er ti år siden gruppa oppstod, sju år siden deres hittil eneste utgivelse (Turn EP), og fire år siden bandets ubestridte sjef og kreative sjel, Anders Tjore, for første gang gikk i studio med det materialet som nå har blitt Out. Underveis har han med et av sine andre band – Montée – gitt ut en av de aller beste platene i 2009, og blitt belønnet med en Spellemann for dét. Men nå er det altså endelig Turns som skal i ilden.

Det er lett å høre hvorfor det har tatt tid å lage dette albumet. Out er en sånn plate hvor ikke en eneste lyd er overlatt til tilfeldighetene, hverken når det gjelder arrangementer eller lydproduksjon. Den delikate orkestreringen til bandmedlemmene Are Reichelt Føreland og Harald Fagerheim gjennomsyrer albumet, enten det er som sømløst integrerte stryker- og blåserarrangementer på rockelåter, eller egne instrumentalsnutter. Lydbildet er fullt av lag, men sydd sammen med rom nok til å gi et stort og behagelig resultat, hvor det pene, milde og runde i arrangementer og vokalharmonier møter skarpe, drivende gitarer og perkusjon.

Tjore har med Out villet lage en tidløs plate, der gammelt og nytt kombineres så resultatet blir umulig å tidfeste. Det har han og resten av bandet lyktes med. Her er gammel vestkystrock, litt jazz, litt Beach Boys, litt postrock og en dæsj av den typen orkestrert pop som blant andre Owen Pallett sysler med nå til dags. Norske ører kan høre både Montée, Euroboys, Bigbang, Jaga Jazzist og Motorpsycho cirka Let Them Eat Cake i dette, samtidig som det jo mest av alt høres ut som bare Turns.

I omtale av denne plata dukker ordet «kompromissløst» stadig opp. Det er nok ganske riktig at Out har blitt til uten tanke på noe annet enn hvordan Tjore og resten av bandet har villet at det skulle høres ut, og her er masse å hente for kresne rockfeinschmeckere. Men man må ikke av den grunn villedes til å tro at albumet er vanskelig tilgjengelig – tvert imot. Fokuset på melodier og harmonier er nemlig minst like kompromissløst som noe annet. Anført av den flotte, sterke og personlige vokalen fra Tjore i tospann med bandets siste medlem, Magnus Hængsle, bør låtene på Out for eksempel appellere til folk som er glad i storselgere som nevnte Bigbang eller de siste platene til Thomas Dybdahl.

Out har blitt et stykke usedvanlig godt håndverk, som er både behagelig og spennende å høre på. Det er en kombinasjon som lover godt for albumets levetid.

Tags: anmeldelse, Out, rannveig falkenberg arell, Terningkast 5, Turns