Da hovedstadsbandet Montée debuterte med Isle of Now nærmere to år tilbake fikk de ufortjent lite oppmerksomhet. Dette var et helstøpt og komplisert verk som mikset tropiske rytmer, discovibber og en moderne popsensibilitet. På en annen side var dette likevel en ganske introvert utgivelse som verken var særs tilgjengelig eller umiddelbar, og de virkelig fengende poplåtene uteble.

Når Anders Tjore og Erlend Mokkelbost nå returnerer med sine teknisk dyktige makkere, er det åpenbart at bandet selv har innsett sine tidligere feil. I forkant av deres andrealbum har singelene «Ghost» og «Faith» demonstrert et Montée som fortsatt taler til hipstermenigheten, men i langt større grad frir til de store publikumsmassene. Og nettopp en langt større tilgjengelighet – og ikke minst større poplåter – enn tidligere er hva som virkelig utpeker seg ved Rendition of You, og gjør det til en plate som forhåpentligvis vil sørge for en langt større fanbase enn tidligere.

Produsentduoen Mokkelbost/Tjore beviste nylig sin suverenitet som studiostyrmenn med Rumble In Rhodos’ siste skive, der de hadde bombardert Follo-bandet med fikse ideer og mesterlig småpirk, og denne forståelsen for detaljenes viktighet kommer også særdeles godt frem på Rendition of You. Det tropiske infernoet «Gone Today» er så brutalt tungt produsert og mikset at man blir sittende og glise som en full femtenåring over hvor mye lyd som presses ut av høyttalerne. Dette gjelder for så vidt enhver resterende krok av albumet.

Kvintetten har vennlig frabedt seg å bli kalt et hipsterband. De er like fullt ett av mange band som i 2011 velger å dukke ned i rimelig glemte og tidvis ganske klønete skatter fra 80- og 70-tallet, for så å revurdere det hele. Dermed sitter man plutselig igjen med merkbart mange referanser til musikken man hørte på i 1984 (her må jeg bare anta; dette var flere år før min egen fødsel), men i en moderne og teknisk briljant pakke. For Montées del betyr det tonnevis med syntetiske strykere, overtydelig bassgitar, en tjukt belagt forkjærlighet for hvitmannsdisko og nærmest totalt bortgjemte gitarer, og ikke minst råbra refrenger.

For Montée har en unik evne til å lage storslåtte refrenger. Singlene «Ghost» og «Faith», samt nevnte «Gone Today», viser et band med unike låtskriveregenskaper hva allsangbarhet angår, men «Closer To You» forblir likevel høydepunktet i denne sammenhengen – et sårt, høyrøstet og direkte magisk stykke popkunst som gjør det umulig å ikke reise seg momentant fra sjeselongen, for så å danse rundt i kåken sin på best/verst tenkelige musikalvis.

På tross av hengivne tomler i retning hovedstadens nye popmonarker: «Move» og «Staying Up» er to låter bestående av så ufattelig mye guilty pleasure-smog at det blir fryktelig vanskelig for en stakkars lytter å ta dem innover seg. Som en del av mesterhjernenes vellykkede forsøk på å denne gangen lage de virkelig fabelaktige poplåtene, har enkelte av elementene som gjorde debuten magisk svunnet hen. De progressive og komplekse aspektene ved Isle of Now ga den tålmodige lytter ekstremt mye tilbake, i form av både hakeslepp og gåsehud.

I tillegg er noe av albumhelheten som Montée tidligere fostret borte – Rendition of You er nemlig først og fremst en svært minneverdig samling utrolige enkeltlåter. Alt flisespikkeri til side; dét er langt ifra hverdagskost.

Kim Klev

Tags: anmeldelse, Kim Klev, Lydverket, montee, plate, Renditions of You