Frank Ocean - Nostalgia, Ultra
Hopp i havet
Frank Ocean debuterer med et mørkt, eksentrisk mesterverk som bør få den mest innbitte r&b-skeptiker til å svelge en tåre og hvine av glede i samme åndedrag.
Den 23 år gamle New Orleans-sangeren Frank Ocean har inntil nylig vært mest kjent som eldstemann og ikke-rappende vokalalibi i det allstedsnærværende, hyperaktive Odd Future-kollektivet, som på kort tid har tatt sin dypt underholdende, horrorcore-flørtende og knarkvennlige rap fra Los Angeles-undergrunnen til forsiden av Billboard Magazine og Late Night With Jimmy Fallon.
Med Nostalgia, Ultra, sluppet for gratis nedlasting som en uttalt spyttklyse i trynet til plateselskapet Def Jam, er statusen som hookvokalist allerede et tilbakelagt kapittel. Ocean befinner seg for øyeblikket i studio med Beyoncé, som sporenstreks tok kontakt etter å ha hørt albumet, og begeistrede blurbs fra Diddy, Soulja Boy og andre prominente stemmer har skjøvet ham ytterligere oppover i bloggosfæren de siste ukene. Jeg har vondt for å forestille meg hvem som skulle fortjene det mer.
Dette er nemlig noe så sjeldent som en plate som griper tak umiddelbart og samtidig fortsetter å vokse for hver gjennomlytting, full av lekre detaljer, gode ideer som viser seg enda bedre i praksis og ikke fullt så gode ideer realisert med en chutzpah som plasserer dem blant høydepunktene på albumet.
Som åpningslåten «Strawberry Swing», der Coldplays sang ved samme navn utgjør det musikalske fundamentet for Oceans målrettede ferd nedover minnenes kronglete sti, ladet med en emosjonell pregnans de gustenbleike engelskmennene selv ikke har vært i nærheten av siden, tja, «Yellow». Eller «American Wedding», som benytter seg av The Eagles´»Hotel California» (gitarsolo inkludert!) for å plukke en høne med hvor uforpliktende vi elsker hverandre i vår sultne tid. Legg til en tilbakevendende Kubrick-referanse, et gnistrende Coachella-snapshop i fantastiske «Novacane» og en kort-kort, men sentral Jodeci vs. Radiohead-skit, og brått kan den litt hipsterekle sjangerdefinisjonen «PBR&B» ha noe for seg.
Men det som skiller Frank fra røkla er først og fremst evnen og viljen til å gå inn i vår tid, med alt det medfører av tapte illusjoner og eksistensiell beven. Og hvordan han byr på seg selv og sitt eget brustne hjerte, ikke ulikt Kanye på 808s & Heartbreaks, samtidig som han formulerer mer generelle sivilisatoriske kvaler, blottet for den anakronistiske eimen som hefter ved enkelte kontemporære neo-soulkolleger. At han fullstendig parkerer vokalister som har bygd karrieren på å være lite mer enn dét – la Usher og Chris Brown stå som to eksempler – blir i denne sammenhengen først og fremst en bonus.
Nostalgia, Ultra er i korte trekk en utgivelse alle som sysler med r&b som drar veksler på hiphop og pop i 2011 må finne seg i å bli veid opp mot. De aller, aller fleste vil bli funnet for lette. Synd for dem; desto artigere for resten av oss.
Marius Asp
Last ned Nostalgia, Ultra gratis (og lovlig) her
Tags: anmeldelse, Frank Ocean, Lydverket, marius asp, Nostalgia, plate, Ultra
Enig, albumet er enormt kult!
Swim Good. Årets låt uten tvil……
Nyfunnet respekt for r&b, eller hur?
Fuck sjangertyranni og guilty pleasure helvete. Dette er rett og slett bare steinbra musikk. Har hørt på dette albumet konstant nå siden jeg sto opp altfor tidlig idag.
Lydverket elsker OFWGKTA?
Dette her, ass. Nå må bare Goblin slippes. For en gjeng. For en gjeng.
Hvor kan man finne albumet, fant det ikke på itunes?
Les igjennom anmeldelsen en gang til.
Takk
intet mindre enn et mesterverk.
Svelge en tåre?
Takk og juhu for mr Ocean! Og ogsä en generell takk til lydverket; dere leverer og settes stor pris pä!
Dette er ikke noen bauta av et album en sekser verdig. Som en mixtape derimot, som det faktisk er, så holder det høy kvalitet. Men synes som sagt du vurderer det på feil grunnlag. For at et faktisk album skal få toppkarakter burde det være langt mer originalt og bedre produsert enn dette. Men en fin indikator på at det finnes mye talent i odd future. Venter i spenning på Earls neste album (om det noen gang kommer), og håper left brain har produksjonen på flere av låtene denne gangen. Ace er ok som produsent, men det blir mye presets og generelt lite særpreg over lydbildet. Goblin blir spennende tho. Yonkers kom som et lite sjokk om man var kjent med materialet hans fra Bastard. Ett stort steg i riktig retning. Men inntil videre står Earl som den sterkeste utgivelsen fra ofwgkta imo.
Alt du sier her er riktig.
Et lett og lekent album som aksepterer at dagens døgn hviler 1 time kortere. Gleder meg allerede til mr.Ocean stikker innom en scene nær..oss!
Fyrer opp i pipa som bare faen kan, massiv fet lyrikk!
Kan vel ikke bli bedre enn detta vel??
Veldig bra plate, men ville gått ned et øye på terningen. Synes det lener seg vel tungt mot Coldplay-, Eagles- og MGMT-låtene – de går beyond sampling og nærmer seg coververlåter eller kreativ karaoke for den saks skyld. Resten er vanskelig å angripe.
[...] på Twitter til Toronto-prosjektet til Abel Tesfaye ble plassert i den samme PBR&B-boksen som Frank Ocean (hipster-r&b, altså, eller progressiv r&b, som noen velger å kalle det). Den beskrivelsen [...]
[...] og står bak kanskje årets mest cheesy setning: “My grandfather was a plaaaa-ya”. Marius Asp i Lydverket rullet sekser på terningen på Oceans “Nostalgia, Ultra”. Last den ned [...]
[...] ned Nostalgia, Ultra helt gratis og helt lovlig her Les også: Lydverket triller sekser til Nostalgia, Ultra Les også: Lydverket elsker Tyler, The Creator [...]
[...] med femmere på terningen av Lydverkets anmeldere, mens Frank Ocean like godt gikk hen og tok full pott for sin første mixtape. Om et par uker er det Jamie Woons tur, når debutalbumet Mirrorwriting ser dagens lys. Etter de [...]
[...] Nostalgia, Ultra anmeldt av Marius Asp [...]
Ser ikke ut som linken fungerer.. Noen som vet hvor det er mulig å få tak i albumet??
http://www.mediafire.com/?zv24d9bpyv2hhcb
gå inn på http://www.oddfuture.com ny hjemmeside med all musikken fra kollektivet, inkludert Fran Ocean
Takk, Pål Ruben. Saken er nå oppdatert med en direktelenke til albumet som funker.
Pent! Absolutt pent!
Albumet må høres fra start til slutt, og da høre du at det er en plan fra A til Z og at det er passe variasjon mellom låtene. Den sterkeste siden med albumet er at den har en dirrende stemning som varierer mellom sommerlig rånestemning og melankoli. Samtidig låter vokalen riktig så sår og vakker innimellom.
Skal man lete etter noe å kritisere (og det skal man jo, når man kritiserer) må det være at vokal-effekter som autotune og massiv chorus/romklang er solid overforbrukt og gjør meg litt trøtt i ørene etter noen runder i ipoden. Til tider høres det ut som om fyren har en god stemme, men det er egentlig ikke godt å si hva som er sang-kvaliteter og dyktig autotune-arbeid i studio, for det er ikke mange lag med naturlig stemmeprakt igjen i alle disse filterene.
Dessuten er det noen låter som vandrer litt i overkant mye på de samme tre første tonene i skalaen. Joda, det er forsåvidt en del av den rap-baserte vokalmusikken sitt varemerke. Men på noen av sangene sitter jeg litt med den følelsen jeg ville hatt om jeg hadde vært på besøk hos en 3 år gammel nevø med et lekepiano med bare 3 tangenter. Små-artig en liten stund, slitsomt monotont i lengden.
Men det er flere gullkorn her. Særlig «Strawberry Swing» er nydelig arrangert. Men også «Novocane» og «Songs for Women» har en fin nerve og god melodiføring. Samtidig er «American Wedding» kanskje den smarteste komposisjonen på plata, og det er kanskje et lite svakhetstegn i seg sjøl – i og med at den låta faktisk ikke er annet enn en pen og kanskje litt forenklet versjon av Eagles sin ekstremt utslitte «Hotel California».
Flott utgivelse, absolutt noe av det bedre jeg har hørt i det siste. Men jeg skal legge rimelig mye godvilje til for å gi det så mye som terningkast 5, til det mangler for mye. En god 4′er, kanskje?
ett fantastisk album! deler førsteplass som årets plate ved siden av «tyler the creator – Goblin» for min del, og det vil det nok fremdeles gjøre når året er omme!
[...] Lydverket-yndlingen Frank Ocean fortsetter å pumpe ut musikkvideoer til låtene fra sin siste miksteip. For ikke lenge siden kom det video til låten “We All Try”, og i går dukket det opp video til den fantastiske, doptripp-inspirerte, “Novacane”. [...]
Får ikke linken til å fungere på iPad. Noen som vet hvorfor eller hvordan en kan laste ned albumet?
[...] 1977 gir oss allikevel noen av de fineste låtene han har gjort og føyer seg pent inn i rekka av strålende gratisskiver gitt ut i 2011. Skiva kan lastes ned gratis [...]
[...] også: Lydverket gir Nostalgia, Ultra toppkarakter Les også: Lydverket anmelder OFWGKTA på Hove [...]
[...] Les anmeldelsen: Hopp i havet [...]
[...] Les anmeldelsen: Hopp i havet (6/6) [...]
[...] Wilco – I Might Størst av alt er kjærligheten Kanye West & Jay-Z – Murder To Excellence Men tronen min får du aldri Gang Gang Dance – Adult Goth En sjelden blomst Iron & Wine – Rabbit Will Run Grasiøs og grenseløs M83 – Claudia Lewis Slumrestund i himmelen Bon Iver – Beth/Rest Storstilt skogrydding Kurt Vile – Jesus Fever Vrange viser uten Vile Drake – Crew Love Drake dreper det PJ Harvey – The Last Living Rose PJ for president! Frank Ocean – Swim Good Hopp i havet [...]
[...] hiphop-kollektivet Odd Future Wolf Gang Kill Them All, og ga i år ut det mørke mesterverket Nostalgia, Ultra. Albumet er fylt med sexy, tidvis hjerteskjærende og eksentriske låter – en samling av [...]
[...] ser ikke leserne våre ut til å være enige med oss i at dette er den beste utgivelsen anno 2011. Anmelder Marius Asp kasta en blank sekser etter godeste Ocean tidligere i år i en anmeldelse preget…. Fortjent sådan, synes [...]
[...] for å nevne noen. I fjor ga artisten ut Nostalgia, Ultra og ble umiddelbart en kritikeryndling. Lydverket ga albumet terningkast seks og anmelder Marius Asp skrev: “Dette er nemlig noe så sjeldent som en plate som griper tak [...]
[...] Da Nostalgia, Ultra kom ut i mars 2011 ga vår anmelder mixtapen terningkast seks. [...]
[...] Ocean er mannen som vi i Lydverket mener laget årets beste utivelse i 2011. Nostalgia, Ultra fikk terningkast seks av vår anmelder som blant annet omtalte albumet som «en plate som griper tak umiddelbart og samtidig fortsetter å [...]
[...] snart Øya-klare r&b-yndlingen forteller i teksten om det han kaller sin første kjærlighet – et forhold til en gutt. Han [...]
[...] fjorårets desidert beste album. Det er kanskje ikke så rart når vår anmelder Marius Asp trillet terningkast seks for den samme [...]
[...] anmeldelse: Nostalgia, Ultra [...]