The Weeknd - House Of Balloons
Helg hele uka
The Weeknd har bygget et skeivt, sjarmerende ballonghus med et knippe knallsterke øyeblikk.
Rart hvor fort ting skjer om dagen. Det tok ikke lange tida fra Drake begynte å promotoere The Weeknd på Twitter til Toronto-prosjektet til Abel Tesfaye ble plassert i den samme PBR&B-boksen som Frank Ocean (hipster-r&b, altså, eller progressiv r&b, som noen velger å kalle det). Den beskrivelsen sier mindre om Ocean, Weeknd og (den manglende) likheten de to imellom enn den gjør om musikkskribenters stadige jag etter å putte ting i båser som varer en halvtimes tid.
Les anmeldelse: Frank Ocean – Nostalgia, Ultra (6/6)
House of Balloons, også den sluppet som en gratis miksteip på nett, er nemlig en god venstresving unna Oceans gjennombrudd Nostalgia, Ultra. Der sistnevnte fremstår som helhetlig i all sin utforskertrang, er Tesafayes ballonghus skeivt og sjarmerende bygget på referanser som strekker seg fra den samme Toronto-lyden Drakes faste produsent 40 har levert på Drakes første utgivelser, til Beach House-samples, gråtende gitarer og britisk klubbmusikk. Kanskje mer sprikende enn helstøpt, men definitivt interessant og med noen strålende øyeblikk.
De gangene prosjektet treffer hostes det nemlig opp et knippe låter med et bekmørkt hjerte tjukt utapå skjorta. De overraskende velskrevne tekstene, som sirkler rundt kjærlighet, sex, dop og sorg, funker best i møte med klaustrofobiske og mørke produksjoner, som på åpningssporet «High For This» eller fantastiske, UK Garage-på-rohypnol-låtende «What You Need». Når Tesafaye virkelig drar på og får vist fram følelsene som bor i stemmen hans på den smått strålende, nitriste «Wicked Games» er det liten tvil om hvilket potensiale The Weeknd faktisk har.
Når det er sagt: Ikke alt sitter like bra på denne debuten, og idet Tesfaye møter mindre motstand skinner han også mindre som vokalist – utover skiva blekner rett og slett et par av låtene satt opp mot de sterkere øyeblikkene, og for eksempel «Coming Down» ender opp forholdsvis uinteressant etter et par gjennomhøringer. Å kreve at alt skal være like oppsiktsvekkende som høydepunktene på en gratis debut-miksteip ville vært i overkant, og uansett hvordan man snur og vender på det, er House of Balloons blitt en sterk og uortodoks debut som lover strålende for de kommende åra. PBR&B eller ei.
Andreas Øverland
Last ned House Of Balloons gratis (og lovlig) her
Tags: andreas øverland, anmeldelse, Frank Ocean, Lydverket, pbr&b, plate, The Weeknd
[...] James Blake og The Weeknd har i løpet av de siste par månedene blitt belønnet med femmere på terningen av Lydverkets [...]
[...] heilt når opp til materialet på House Of Balloons (som fekk Lydverkets anmeldar til å trilla ein femmar på terningen), er både det og dei fire andre spora absolutt verdt eit par [...]
[...] Debuten til Weeknd, House of Balloons , gjorde definitvt inntrykk. Riktignok drukna gutten litt i den massive (svært rettmessige) lovprisingen av hakket mindre skrudde Frank Ocean og hans gratisalbum Nostalgia Ultra, men det var allikevel noe med det litt forstyrrende lydbildet, det dopdynkede, etisk betenkelige tekstuniverset og viljen til å gå noen omveier som gjorde at forventningene til fortsettelsen steg for hver runde Abel Tesfaye fikk på Ipoden. [...]
[...] i Toronto, Canada, og har i år gitt ut to gratis mixtapes på hjemmesida si. Lydverkets anmelder Andreas Øverland trilla terningen på den første i mai, og skrev blant annet i sin anmeldelse at “når Tesfaye virkelig drar [...]
[...] For andreskiva viser en Drake som har slått ut i full blomst og leverer karrierebeste til nå. At Weeknd, eller Abel Tesfaye om du vil, er involvert på produksjonssida her og der og i tillegg har lagt et [...]
[...] Les anmeldelsen: Helg hele uka (5/6) [...]