Alis 2011-rapport
Lydverkets nettmaestro og rapkjenner Ali har plukka frem årets høydepunkt og bunken består av blant annet DJ Quik, Gucci Mane, Tity Boi og Kanye West. Men øverst ligger en eklektisk fyr fra Jacksonville.
Ali R. S. Pour. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)
Året nærmer seg slutten, og det er på tide å gjøre opp status. Hvilke skiver står igjen i mylderet av utgivelser? Hvilke konserter gjorde størst inntrykk? Hvilke låter har preget året og hvilke øyeblikk har definert musikkåret 2011?
Redaksjonens felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la de indviduelle stemmene få oppsummere musikkåret 2011.
Lydverkets individuelle årsoppsummeringer vil bli publisert til og med søndag 31.januar. I dag: Lydverkets anmelder Ali R. S. Pour.
Årets høydepunkt: Rob Roy – King Warrior Magician Lover
Rob Roy – King Warrior Magician Lover. (Foto: Promo)
Rob Roy fra Jacksonville (nå Robert Raimon Roy) slapp King Warrior Magician Lover i fjor, men utgivelsen ble undertegnede oppmerksom på så sent som ett par måneder siden (sorry!). Uansett er dette det definitive høydepunktet mitt i 2011 og KWML fortjener all den oppmerksomheten den kan få. Rob Roys debutskive er krysning av Organized Noize og G-Side på proteinkur og André 3000 hvis han hadde orka å lage en soloskive.
Lekent, snodig og eklektisk er vel nøkkelordene her.
Hør «Duval» fra albumet:
Årets tolv beste låter (urangert):
DJ Quik: Love Of My Life ft. Gift
Undervurdert som Mary J. Blige, dette er mannen som alle søker seg til for å få de mest g`d up produksjonene. Her i soloform.
Drake – Underground Kings
Har sagt det før, sier det igjen: Jeg ler av alle som hatet på Drake tre minutter før at de genierklærte ham.
The Weeknd – Lonely Star
Følsom fyr, denne Abel Tesfaye. Og godt er det.
MellowHype – Loaded ft. Mike G
Innimellom all drittungekjøret klarer de faktisk å lage ordentlige spor. Signert Hodgy Beats og Left Brain fra OFWGKTA.
Tity Boi – Cowboy
Når man klarer å sample Bon Jovi (!) uten at det virker anstrengt eller kleint, ja, da har du fått det til, da.
Robert Raimon Roy – Little Egyptian Wavy
Mannen bak (fjor)årets overraskelse har fått på seg findressen, nytt navn og sykt mye bass.
Rittz – High Five
Rødtoppen fra sørstatene med årets klubb-banger.
Gucci Mane – Pac Man ft. Waka Flocka
Drugged out som vanlig. Men det sto ikke i veien for å slippe denne.
Jay-Z & Kanye West – The Joy ft. Curtis Mayfield
«She in her birthday suit cause of the damn cake/now there’s crumbs all over the damn place/and she want me to cum all over her damn face». Over et Mayfield-sample. Vakkert.
Lars Vaular – I disse dager
… og når var det Lars skulle gi ut diktsamling?
Gerald Walker – It`s All Real
Det er ikke et kvalitetsstempel å være en del av Taylor Gang (les: gjengen til Wiz Khalifa), men Walker er en indrefilét midt i all Taylor Gang-smørja.
Beyoncé – Party ft. André 3000
Fra godjentas 4-album. Lykkepille i låtform.
Årets mest oversette: Fonzworth Bentley – C.O.L.O.U.R.S.
Fonzworth Bentley. (Promo/Presse)
Du vet han halvdøve klovnen som danser i Diddy-videoene? Ja? Han som har på seg sløyfe og ascotmønstra-gensere? Nettopp. Hvem skulle tro at han hadde dette i seg?
C.O.L.O.U.R.S er strengt tatt en homage til Bentleys referansepunkter; Outkast og Sa-Ra. Produksjonsmessig er dette en overraskelse, spesielt med tanke på at ingen produsenter krediteres på albumet, men ryktene skal ha det til at Sa-Ra har stått bak hele herligheta. Sexet og slick, i tillegg kan jo Fonz rappe. Meget gledelig.
Årets konsert: Kanye West – Øyafestivalen
Kanye fikk muligheten til å slippe løs monsteret sitt (les: seg selv) foran hele Øyapublikummet og mannen skuffet akkurat ikke. Artisten West ble plutselig performance-kunstneren West, og det er ingen overdrivelse når man sier at det virket som om Kanye selv følte at han var Gud og Allah i en og samme setting. Hat det eller elsk det. Jeg forguda det.
Kanye West på Øyafestivalen. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)
Årets skuffelse: Yelawolf – Radioactive
Wow. Virkelig. Wow. Hva skjedde? Er det Shady/Interscopes skyld? Er det markedet? Klikka det for ham? Var det cirka sånn; «Nei, nå må vi selge noen skiver. Vi går fullstendig vekk fra alt og starter på bar bakke. Trunk Muzik var for hip hop, folkens. Nå må vi gjøre det poppa.» Yelas sterke karakter kommer for lite frem, selv om bygdefortellingene er like interessante. Det er skiva som høres kjip ut. Ikke Yela.
Fra Yelawolfs Hove-konsert i 2010. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)
Tags: Ali Reza Soufi Pour, årsbeste, Beyonce, c.o.l.o.u.r.s, dj quik, Drake, duval, fonzworth bentley, gerald walker, gucci mane, high five, i disse dager, it's all real, Jay-Z, Kanye West, king warrior magician lover, Lars Vaular, little egyptian wavy, loaded, lonely star, love of my life, Mellowhype, pac man, Party, rittz, rob roy, robert raimon roy, the joy, The Weeknd, tity boy cowboy, underground kings, yelawolf
