Trines 2011-rapport

Trines 2011-rapport

Lydverkets radioreporter Trine Sollie har drømt til 120 days, satt pris på tekstlinjer om nummen pulling og gått drittlei Gabrielle i 2011.

Skrevet av:
Publisert 10:00 30 desember, 2011

Året nærmer seg slutten, og det er på tide å gjøre opp status. Hvilke skiver står igjen i mylderet av utgivelser? Hvilke konserter gjorde størst inntrykk? Hvilke låter har preget året og hvilke øyeblikk har definert musikkåret 2011?

Redaksjonens felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la de indviduelle stemmene få oppsummere musikkåret 2011.

Lydverkets individuelle årsoppsummeringer vil bli publisert til og med søndag 31.januar. I dag: reporter Trine Sollie.

2011 ble året hvor Ådne Meisfjord lærte meg hvordan å ha lucide drømmer. Sivert Høyem slapp meg nesten under huden og innrømmet sin ensomhet. Jeg kunne endelig ønske mannen bak årets norske utgivelse, Lars Vaular, velkommen til Tigerstaden og feire 15-årsdagen til landets mest kompromissløse platebutikk.  Takk for nok et begivenhetsrikt musikkår!

Et utvalg av årets beste låter

James Blake- The Wilhelm Scream

Et av årets første og største wow-øyeblikk! Han kom fra intet og gjorde det jeg ikke trodde var mulig: Å synge seg til hedersplass i hjertet mitt og det med vocoder, autotun og/eller phaser.

James Blake – The Wilhelm Scream

Drake feat Rihanna- Take Care

Rihannas stemmeprakt kommer virkelig til sin rett i denne lekkerbisken av en smart rnb låt. Nøktern, lekker produksjon med varmt og fengende driv.

Drake – Take Care

120 Days- Lucid Dreams pt. 1-3

Grunnen til at jeg har tilbrakt store deler av høsten vinteren liggende pal på stuegulvet med lukkede øyne og headset på toppen.

120 Days – Lucid Dreams, Pt. I

120 Days – Lucid Dreams, Pt. II

Frank Ocean- Novacane

Hadde jammen ikke trodd jeg skulle bli så begeistret for tekststrofer som fuck me good, fuck me long, fuck me numb..

Frank Ocean – Novacane

Ryan Adams- Lucky Now

Han har levert litt ymse de siste årene, men ut i fra denne sjelfulle perlen å dømme er min gamle helt fra Jacksonville tilbake i sitt ess.

Ryan Adams – Lucky Now

Wiz Kalifah- Roll Up

Et godt stykke fra mesterverket Black and Yellow men like fullt en pop-rap klassiker som kom med vårsola og har holdt seg godt siden.

Wiz Khalifa – Roll Up

Gotye- Somebody That I Used To Know

Han viderefører den ypperste arven etter Peter Gabriel og The Police og har laget et av årets beste refreng. Vår tids Kate Bush ved navn Kimbra løfter det ytterligere noen hakk på siste del av låta. Pompøst og nostalgisk!

Gotye – Somebody That I Used To Know (Feat. Kimbra)

Jay Z& Kanye West- No Church in the Wild

Mesternes mesterverk. What`s A God to an non-believer who don`t believe in anything? Frank Ocean klarte å lure seg inn her også gitt.

Jay- Z + Kanye West – No Church in the Wild (feat. Frank Ocean)

Wilco- One Sunday Morning

Lyden av den utopiske drømmen om en søndagsmorgen. Hjerteskjærende vakker avslutning på et av årets definitive albumhøydepunkt.

Wilco – One Sunday Morning (Song For Jane Smiley’s Boyfriend)

Rumble In Rhodos- Carve Visage

Smittsom energi fra Follos store sønner. Euforien påkalles to minutter ut i låta. Jeg vil ha mer!

Rumble in Rhodos – Carve Visage

Årets konsert

Ryan Adams i Folketeateret

Magisk! Mannen var utadvent på sitt mørke vis og satte fotograferende og skravlende publikum på plass. Det går lenge mellom hver gang jeg opplever musikere som klarer å kombinere krass sarkasme med sympatisk tilstedeværelse og kløktige melodiføring med tilbakelent attityde slik Ryan Adams gjorde denne kvelden.

Årets mest oversette

Hilde Marie Kjersem

Endelig har vi fått vår egen Joan As Policewoman! Hilde Marie Kjersem imponerer med usedvanlig god vokalfremførelse og superfengende pop-produksjon på sitt andre album. Tittelsporet Let`s Let Go er superfengende med nerve, personlighet og en styrke få norske kvinnelige vokalister forunt. Kjersem ble riktig nok nominert til Spellemann på tampen av året, men er hun først og fremst kvinne eller artist?

Årets skuffelse

Gabrielle. Jeg hadde håpet på en kvinnelig Lars Vaular men det var åpenbart for så alt for mye å forvente. Ønsker meg et Gabrielle-fritt 2012. For mye å be om det også, jeg vet. Skrillex står et hakk under på pallen. Fristende å anmelde de begge for stereofonisk voldtekt.

Årets OMG/WTF/LOL-øyeblikk

Mikhael Paskalev! Jeg er villig til å vedde flere flasker Bollinger på at det er dette musikalske vidunderet som får hedersbetegnelsen Årets Urørt i februar. Noen som vedder i mot?

Tags: , , , , , , , , , , , ,

Del "Trines 2011-rapport"

Legg igjen en kommentar