Kvakk, kvakk, kvakksalver
Ironisk nok er det Doctor Midnight selv som er det svakeste leddet i den nye norske supergruppa.
Rå livskraft
Med en punkrockopera i fire akter har kanadiske Fucked Up laget en av de råeste skivene du kommer til å høre i 2011.
Godt håp
Med et debutalbum utenom det vanlige sikrer norske Hope I Die Virgin seg en plass blant de mest interessante og spennende bandene vi har her til lands.
Drekka, pule, slåss
Norske Chrome Division har laget et overraskende sofistikert album om de essensielle tingene her i livet.
Kontrollerte sprengninger
Explosions In the Skys eksplosive rock blir stadig mer sofistikert og ornamentert, men deres femte album følger oppskriften så tett at det er faretruende nært å bli kjedelig.
Vilt, vakkert og vondt
De norske metalcoreveteranene i Insense er tilbake med et følsomt, komplekst og hardtslående fjerdealbum.
Foo i form
På deres syvende album vender Foo Fighters tilbake til røttene med en energi, fandenivoldskhet og selvinnsikt som lenge har vært sårt savnet.
Blod på tann
Blood Command setter tennene i strupen på skeptikerne med et hardtslående og fengende minialbum.
Funklende lysterapi
TV On the Radio virker usikre på om de trives på vestkysten, men har likevel laget et album som på sitt beste oser av solskinn og varme.
Avkledd for suksess
Den stadig mer profilerte London-duoen har fått seg en skikkelig makeover, men The Kills har dessverre også mistet noe vesentlig i prosessen.
Minste motstands vei
Rise Against leverer en ganske bra plate, men kunne gjerne gjort livet litt vanskeligere for seg selv.
Kjærkomment comeback
Selv etter et ti år langt fravær fremstår Rival Schools langt friskere og mer autentiske enn de fleste av bandene på dagens alternativrockscene.
Blek, men fattet
Hvor mye oppmerksomhet hadde Burzum fått om det ikke var for Varg Vikernes’ oppsiktsvekkende livshistorie?
De døde reiser seg
Texasbandet blir nok aldri trendy igjen, men …And You Will Know Us By the Trail of Deads syvende album er en forrykende krysning av prog, psykedelia og punk.
Alminnelige dødelige
Flott tittel til tross: Mogwais syvende album er et friksjonsfritt kompromiss som har noe for alle, men som neppe kommer til å bety alt for noen.
Ikke helt der ennå
Architects er flinke til å bygge bro mellom moshpit og FM-radio, men har fremdeles et stykke igjen å gå som låtskrivere.
Fysisk fostring
Albumdebutantene i Aristillus plukker opp stafettpinnen etter JR Ewing med en entusiasme og en ureddhet som bare er sytten år gamle gutter forunt.
Sosial nedtur
Social Distortion har brukt syv år på å lage en sidrumpa og gubbete plate hvis eneste egentlig funksjon er å minne verden på at bandet fremdeles eksisterer.
Kaldt og godt
Bodøværingenes tredje album er et tilnærmet perfekt lydspor i det arktiske vintermørket, men finner sin største styrke i sin egen følsomhet.
Gamle menn på stram line
De britiske punklegendene i Wire er best når de høres ut som bandene de i utgangspunktet gjorde opprør mot.
Glenns 2010-favoritter
Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: Anmelder Glenn Olsen.
Goth av banen
My Chemical Romance river seg løs fra emosjangeren uten å fremmedgjøre gamle fans, og redefinerer seg selv som stemmen til en ny generasjon i samme slengen.
Sprikende nasjonalromantikk
Solefald leverer et hardtslående og ambisiøst, men ikke alltid like stødig innlegg i den norske sidemålsdebatten.
Magi i praksis
Pikekvartettens forførende musikalske heksekunster ville antageligvis ha sendt dem rett på bålet om de levde i middelalderen.
Sterkere gjennom motgang
Overraskende eksplosivt og potent, men også en smule forutsigbart fra de aldrende stonergigantene i Monster Magnet.
Mørk, mørk, identitetskrise
Cradle of Filth bør snart bestemme seg for om de vil være et ekstremt metalband eller et ekstremt symfonisk metalband.
Ut fra skyggene
Sørstatsbandet Kylesa markerer seg kraftig med et sjangeroverskridende og mektig femtealbum.
Hamskiftet
Torgny Amdam mestrer overgangen fra hardcore punk til softcore elektropop på forbilledlig vis.
Nettverksarbeid
Trent Reznor og Atticus Ross har laget en stemningsfull lydcollage som fungerer tålelig bra på egne premisser.
Brutal ungdom
Ti kniver i hjertet, mor og far i døden: Bring Me The Horizon har levert årets sterkeste metalplate.
Fluxfaktor
22s debutalbum lover mer enn det innfrir, men har like fullt mange fine øyeblikk.
Senioropprørerne
De britiske veteranene i Manic Street Preachers rives mellom liv og lære i sitt siste forsøk på å sikre pensjonskassa.