Merittlisten er imponerende. Walter Schreifels spilte bass i Youth of Today, og inspirerte tusenvis av hardcorekids som vokalist og gitarist i Gorilla Biscuits før han hadde rukket å fylle tjue. Senere dannet han det stadig underkjente, men svært innflytelsesrike posthardcorebandet Quicksand, og da han trommet sammen et allstarlag fra New Yorks hardcorescene og dannet Rival Schools rundt årtusenskiftet lå alt til rette for det endelige kommersielle gjennombruddet.

Istedet gikk bandet sakte i oppløsning etter å ha sluppet det kritikerroste debutalbumet United By Fate på sensommeren i 2001, og spilt inn en oppfølger som tydeligvis var så vanskelig at den aldri har blitt utgitt (den har blitt lekket på nettet med den smått ironiske tittelen Divided By Fate). Selv om de offisielt bare var oppløst i fem år (2003 – 2008) skulle det altså ta nesten dobbelt så lang tid før Rival Schools følte seg klare til å slippe sitt andre album – eldre og åpenbart klokere, men musikalsk ganske uforandret.

«I’ve had battles in my life/to keep me distracted/oh it’s just a lame excuse/for acting how I acted» synger Schreifels på åpningskuttet «Wring It Out», med en blanding av bitterhet over bortkastet tid og genuin glede over å være tilbake. Linjer som «I’ve been down, down, down/it’s not easy to start again» står dog i skarp kontrast til den livsbejaende og energiske melodien, men denne viljen til ærlighet og selvransakelse er utvilsomt et av bandets sterkeste kort.
RIVAL SCHOOLS – Wring It Out [OFFICIAL MUSIC VIDEO]

Rival Schools | Myspace Music Videos

Med stor emosjonell kraft skildrer Schreifels et turbulent forhold på «Small Doses», en skjør kraftballade som befinner seg i kryssilden mellom Big Star og Smashing Pumpkins, og kulminerer i en gåsehudfremkallende gitarsolo. Før det har «69 Guns» markert seg med et suggerende, sommerlig riff, mens «Eyes Wide Open» har bevist at denne middelaldrende firerbanden fremdeles kan holde høyt tempo om de vil. Singelen «Shot After Shot» har et herlig frekt driv, et deilig melankolsk refreng, og når et forløsende klimaks som får det til å kile i magen.

At et par av låtene kanskje er litt melodisk anonyme («Big Waves» og «The Ghost Is Out There») gjør egentlig ingenting, verre er det at «Choose Your Adventures» stikker seg ut som en i overkant promiskuøs flørt med oppjaget raprock og står igjen som en krampeaktig avsporing i mine ører. Skjønnheten i Rival Schools musikk ligger først og fremst i subtile detaljer og i Schreifels værbitte stemme, kloke tekster, nøkternhet som låtskriver og evne til å stadig overraske med distinkte riff og sitrende gitarsoloer. Fyren er rett og slett en poet.

For et publikum som aldri kan få nok av Foo Fighters bør Rival Schools være et meget interessant alternativ. Pedals er kanskje ikke en slik plate det er verdt å vente på i ti år, men viser fremdeles et band som er langt tightere, friskere og mer autentisk enn de fleste av de overfølsomme posørene på dagens alternative rockscene.

Glenn Olsen

Tags: anmeldelse, Glenn Olsen, Lydverket, Pedals, plate, Rival Schools, Walter Schreifels