Kveldens utgave av Brenner er en invitasjon til å reflektere over våre egne minner. Hvorfor husker vi det vi husker? Og hvor representative er minnene våre for det som faktisk skjedde? Har du noen konkrete minner om at hukommelsen har spilt deg et puss? Les videre
Vi dro til Sandnes for å møte folk som har gjort seg fete på olja. Er det sant at annenhver bil som ruller i Langgadå er en Porsche, og at jærbuen har mistet fotfestet?
Sandnes er Norge satt på spissen. Det skal god rygg til for å takle gode tider, og i Sandnes er spinaltrykket kraftigere enn noe annet sted i Norge. Byen vokser fortest i landet. Gjennomsnittsinntekten per husstand er høyest i Norge. Problemene de strir med er stort sett av luksusvarianten. Til og med det tidligere så belastede ”Ruten” er blitt kaffebar-Mekka og gjenstand for arkitektkonkurranse.
Stanley Wirak må være Norges heldigste mann. Jeg tenker ikke utelukkende på det velklingende navnet. Men han har rikelig med arealer å ta av, og utbyggerne vet ikke sin arme råd: Det går ikke fort nok. Alle vil bo i Sandnes. Sandnes har fremtiden for seg. Sandnes skal gå forbi Stavanger. Sandnes er Norges Klondyke. (Selv om kommunekassa er nokså slunken.)
Det skulle være en grei sak å dra til Sandnes og finne grelle uttrykk for en galopperende velstandsøkning. På kveldstid skulle lyden av champagnekorker som spretter blande seg med bylarmen. Men, nei. Sandnes var en ganske sovende by. Ja visst, var det overveldende å ta en tur i områdene rudt byen for å se på utbyggingen, men selve byen var seg selv lik. Eller?
Noen elleville innslag fant vi. Som Porschen i Langgadå med henger med gruslass. I Sandnes bruker de Porsche som traktor. For godt til å være sant.
Men det slår aldri feil: Folk vil inn i aftenrøden nekte for at de har mistet fotfestet. Milliardærer er som vanlig enkle gutter fra landet. Folk i Sandnes sa det samme. Det er i Stavanger de er høye på pæra.
Men vi fikk historien om kaffebargründernes kamp på det trange boligmarkedet. Og Thomas Dybdahl ble med i vår Volvo Amazon fra 1966 for å spille en splitter ny sang.
Men hovedspørsmålet er foreløpig ikke fullt ut besvart, og jeg trenger din hjelp.
Hvordan har Sandnes forandret seg?
Har folk tatt skade på sin sjel av rikdommen?
Det er helt normalt å falle ut. Av samtaler. Av forelesninger. Av sitt eget liv. Være distre og borte vekk, og muligens har det en helsebringende effekt.
Jeg er en dagdrømmer. Masserer de erogene sonene på innsiden av hodet flere ganger daglig. Spiller monopol med lekepenger. Kjøper og selger hytter. Reiser til fjerne steder. Nei, ikke så mye reising. Men, du skjønner. Og vi holder på med det alle sammen. Dagdrømmer. Og som oftest om enkle banale ting. Kontrakten (med oss selv) er at det ligger rett i utkanten av det oppnåelige. En drøm er noe å strekke seg etter. En dagdrøm er en flukt, og noe vi burde vokse av oss?
”Enten lever du livet ditt, eller så drømmer du det”, sier Eva Joly og jeg synes det er litt strengt. Rykker til. Får dårlig samvittighet for at jeg dagdrømmer for mye. Sissel Benneche-Osvold har en moderert versjon: Noe om at dagdrømmingen for hennes del tok slutt da hun fikk barn. Da begynte hun å bekymre seg i stedet. Beskjeden synes uansett å være: Det er noe du bør vokse av deg.
Javisst, er vi inne på listen over i-landsproblemer. Nå har vi laget et program om dagdrømmer. Bedre blir det ikke når vi om noen uker fyrer løs med et om beslutningsvegring. Men det er da i det minste noe som forener oss. Og som muligens gjør oss til bedre mennesker. Mer empatiske, kanskje. Forsker Annika Melinder har i hvert fall et forsonende syn på det hele. Og vi får plass til noen bekymringsmeldinger vis a vis vår egen samtid. For når hverdagen blir totalfragmentert faller dagdrømmene bort, og disse høyst nødvendige pausene, som faktisk utvikler hjernen vår, smuldrer bort.
Jeg vet ikke, de fleste bekymringer om tiden vi lever i, høres kjedelige og moralistiske ut når de blir satt ord på, men tenkt nå i hvert fall over det: Om du tror dine egne dagdrømmer kan brukes til noe, eller om de bare er bortkastet tid.
Hva dagdrømmer du om? Klarer du å skille det fra vanlige drømmer?
Har du eksempler på usedvanlig stygg eller vellykket arkitektur der du bor? Send oss ditt bilde!
Fra Tønsberg. CC/Flickr: http://www.flickr.com/photos/bobfantastic/4608527568/
Vi i Brenner-redaksjonen er i full gang med produksjonen av våre neste seks programmer. Akkurat nå jobber vi med det fjerde programmet i høstens sesong, som skal handle om gode og dårlige eksempler på lokal arkitektur. Selv om de store arkitekturdebattene ofte handler om signalbygg i de store byene, vokser det frem hus også på de mindre stedene. Innimellom umerkelig. Hvem har ikke lagt merke til at et lite sted plutselig har endret karakter, fordi det har kommet opp fire nye blikkbokser som huser en Kiwi, en Europris, en Bunnpris og en MaxBo.
Vi trenger hjelp til å oppdage gode eksempler på steder som har endret karakter, for eksempel fordi lokalpolitikerne er ivrige på all type vekst, utbyggerne tar kanskje for lett på utformingen av bygningene og den helhetlige tanken synes fraværende. I programmet reiser vi blant oppover Riksvei 4 til Gran, men vi vet at tilsvarende eksempler også finnes mange andre steder.
Vi setter også pris på positive eksempler på vellykket lokal arkitektur rundt omkring i Norge.
Vi konsentrerer oss i denne omgang om offentlige bygninger som preger vårt felles fysiske miljø.
Send inn bilder på brenner@nrk.no fram til 10. juli.
Bildene legges ut på NRK Kulturs konto på Flickr, der kan du se alle bildene som blir sendt inn etterhvert.
I kveld går siste program på lufta. For denne gang. Nå begynner vi produksjonen av sesong tre, som skal sendes i romjula 2012. Vil du bli med på idéprosessen?
Her kan du se sesongens siste program:
Med en Volvo Amazon fra 1966 har vi prøvd å si noe om forandringer i norsk kultur. Det er utrolig hva bilen har tålt. I løpet av to sesonger har den vært i Nord-Norge og på Vestlandet, på Sørlandet og i Estland! Den har ledsaget oss på skoghogst i indre Telemark og gjort seg kjent i hele Gudbrandsdalen.
Og i den forbindelse spør jeg så pent og ydmykt om hjelp. Vi har nemlig bestemt hva de seks neste programmene skal handle om, men hva skal vi fylle dem med?
I det følgende har jeg skrevet en kort beskrivelse av programmene, og ber deg om å bidra med innspill i kommentarfeltet.
Program 1: Norges eldste
Hvem er Norges eldste mennesker? Hva har de erfart og opplevd? Og ikke minst hva er viktig nå? Ser de fremover? Dagdrømmer de?
Hvis du kjenner et usedvanlig menneske rundt de 100 år tar vi gjerne imot tips.
Program 2: Sandnes
I inneværende sesong dro vi til Horten, som hadde havnet litt på siden i den nasjonale bevisstheten. Men hva med Sandnes? Hortens rake motsetning? Hvem må vi møte når vi skal fange oljebyens sjel?
Program 3: Kunst/Munch
Er det sant at behandler Munch stemoderlig i Norge? På hvilken måte? Hva skulle vi gjort bedre og annerledes? Finnes det spennende historier om verdenskunstneren som ennå ikke er fortalt? Og hva sier Munchs malerier eventuelt om oss nordmenn? Hvilke historier om Edvard Munch er verdt å fortelle? Hvem bør vi snakke med?
Program 4: Arkitektur i Norge
Brenner-redaksjonens diskusjoner over daglig morgenkaffe har en tendens til å dreie seg om det fysiske miljøet rundt oss. Hvorfor ser bygningene ut som de gjør? Og hvordan påvirker hus oss mennesker. Er det sånn at først skaper vi bygningene, og så skaper de oss? Hva er vellykket arkitektur, og hva er hårreisende? Hvor bør vi dra for å finne de gode eksemplene?
Program 5: Den norske mannen
Her kan vi gå på trynet. Jeg mener: Hva kan vi si om den norske mannen? Uten å virke sutrete. Uten å påstå klisjefylte utviklingstrekk. Og uten å sparke inn vidåpne dører. Jeg blir glad hvis du kan hjelpe oss å lage et klokt og morsomt program med fine vinklinger på den norske mannens utvikling fra 60-tallet til i dag.
Program 6: Mosaikk
Det har blitt en tradisjon at vi avslutter sesongen med en slags best of-sending, som foregår utelukkende i bilen. Lengre samtaler i bilens intime atmosfære. Og jeg spør: Hvilke kjente eller ukjente nordmenn kunne du tenke deg å se i en slik bilsamtale?
På forhånd takk for hjelpen!
I ukens “Brenner – Historier fra vårt land” reiser vi til Sørlandet. Og jeg spør, mens jeg koordinerer rattet og girstanga på min Volvo Amazon fra 1966, og hele tiden sørger for å ha et blikk i sidespeilene og bakover mot campingvogna fra 1964: Hva har egentlig skjedd på Sørlandet? Og er det i grunnen litt synd på Sørlandet?
Sørlandet drukner i kultur og siste rest av autensitet er borte, mener forfatter Sven Kærup Bjørneboe.
Vi bestemte oss for å lage et program om å være leder i Norge. Vi fant sjefer som prøver så godt de kan, men som sliter med undersåtter som gjør akkurat som de vil.
Er du leder eller undersått? Uansett er sjansen stor for at du har sterke meninger om det å være leder. Kanskje drømmer du deg tilbake til sekstitallet da alt fortsatt var ganske greit. Sjefen hadde autoritet, og folk gjorde som de fikk beskjed om. Les videre
Hva er det med nordmenn og ski? Hvorfor sammenfaller vår mentale tilstand i forbløffende høy grad med skistjernenes resultater i langrennssporet?
Birken er over. Verdenscupen sammenlagt er avgjort. På TV-bildene så supervinner Marit Bjørgen mer sliten ut enn glad. Er det så rart? I nok en sesong har hun båret nasjonens forventninger på ryggen.
Vi ville lage et TV-program som reflekterer over langrennssportens betydning for oss nordmenn, og hvordan sporten har endret seg. Hva handler det egentlig om? Et gnistrende bål i skogen, naturopplevelsen, eller om å være best?
Har du noen gang vært i Horten? Norges fattigste by. Del din historie med oss!
Hans Olav Brenner er tilbake med sin Volvo Amazon fra 1966. I kveldens episode ser han på hva som skjer i Norges fattigste by, Horten.
Det er slutt. Og vi har så vidt begynt!
Neste år er vi tilbake med en ny sesong. Hva vil du se i Brenner 2012?
Det er en litt oppbrukt måte å begrunne en programkomposisjon på, men jeg gjør det likevel: For hva har egentlig Espen Skjønberg, Anne Grete Preus, Kadra Yusuf, Lars Lillo-Stenberg, Maj Britt Andersen og Sigbjørn Johnsen felles? Jo de er alle med i denne sesongens siste utgave av ”Brenner – Historier fra vårt land”.
Jeg sier det med en gang: Vi er tilbake allerede i februar med seks nye programmer. Og det er slett ikke sikkert at sesong to markerer slutten på vår utforsking av den norske kulturen.
Kveldens program føles som et ganske ellevilt eksperiment. Vi har nemlig valgt å la absolutt alt skje inne i bilen. Espen Skjønberg resiterer Hamlet på en måte som får hele bilen til å riste, og Anne Grete Preus og Lars Lillo-Stenberg tar med seg gitaren og spiller, selv om det knapt nok er plass til noe instrument.
Løftet om at kveldens program skal inneholde lukeparkering med Willoch er dessverre en løgn. Det kommer over jul.
Når jeg først er inne på beklagelser, må jeg også legge meg flat og innrømme at jeg tok feil da jeg påsto at Brorson-salmen ”Den store hvite flokk å se” er på vei ut av salmeboka. Kirken har gjort meg oppmerksom på at den i høyeste grad ”har kommet videre til Oslo” etter juryens uttalelse.
For øvrig vil jeg takke stort for alle utrolige tilbakemeldinger vi har fått. Mange av tipsene har vært retningsgivende for hvordan vi har lagt opp programmene. Vi har også fått hint om at programmet har påvirket en og annen ting som vi kommer tilbake til.
Derfor vil jeg til slutt oppfordre deg til å bruke kommentarfeltet for det er verdt. Send oss tips og innspill til ting du vil se i senere utgaver av dette programmet. Noe som brenner i den norske kulturen.
Jeg leser alt!
