Hjelp Brenner i jakten på lokal arkitektur!

Har du eksempler på usedvanlig stygg eller vellykket arkitektur der du bor? Send oss ditt bilde!


Fra Tønsberg. CC/Flickr: http://www.flickr.com/photos/bobfantastic/4608527568/

Vi i Brenner-redaksjonen er i full gang med produksjonen av våre neste seks programmer. Akkurat nå jobber vi med det fjerde programmet i høstens sesong, som skal handle om gode og dårlige eksempler på lokal arkitektur. Selv om de store arkitekturdebattene ofte handler om signalbygg i de store byene, vokser det frem hus også på de mindre stedene. Innimellom umerkelig. Hvem har ikke lagt merke til at et lite sted plutselig har endret karakter, fordi det har kommet opp fire nye blikkbokser som huser en Kiwi, en Europris, en Bunnpris og en MaxBo.

Vi trenger hjelp til å oppdage gode eksempler på steder som har endret karakter, for eksempel fordi lokalpolitikerne er ivrige på all type vekst, utbyggerne tar kanskje for lett på utformingen av bygningene og den helhetlige tanken synes fraværende. I programmet reiser vi blant oppover Riksvei 4 til Gran, men vi vet at tilsvarende eksempler også finnes mange andre steder.

Vi setter også pris på positive eksempler på vellykket lokal arkitektur rundt omkring i Norge.

Vi konsentrerer oss i denne omgang om offentlige bygninger som preger vårt felles fysiske miljø.

Send inn bilder på brenner@nrk.no fram til 10. juli.

Bildene legges ut på NRK Kulturs konto på Flickr, der kan du se alle bildene som blir sendt inn etterhvert.

Dette innlegget ble publisert i Publikumsdialog, Sesong 4 og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

25 kommentarer til Hjelp Brenner i jakten på lokal arkitektur!

  1. Hei, flott at dere tar opp dette. Her i nordområdenes hovedstad slites byen mellom historiske hensyn til den gamle trebyen, hjelpeløse forsøk på tilpasningsarkitektur, innovativ ny arkitektur, forfall og ‘restaurering’ i bykjernen samt en massiv bilbasert kjøpesenterutbygging. Samtidig er byen og regionen i fokus for nyindustrialisering og ‘big oil’ kommer til byen. Store endringer i en liten by, som har hatt vekstsmerter i 40 år. Det vises. To blogger som tar opp dette: min egen http://morten-skandfer.posterous.com/bilder-fra-en-ung-by-og-en-gammel
    Og denne (anbefales virkelig!) http://landsbyidioten.posterous.com/kjaere-storgata
    Forøvrig har det lokale bymuseet en fin utstilling for tiden med tidligere ukjente bilder fra Ishavsmetropolen.
    Brenner er velkommen nordover (hvis Amazonen går så langt, da).

  2. Atle sier:

    Hutte-fucking-tu!! Dette bildet fra min hjemby Tønsberg er så lite flatterende at jeg får vondt langt inn i sjela!! Selv setter jeg mere pris på de gamle trebygningene enn den derre stor blågrå byggeklossen på venstresiden, og konstaterer at her trengs det SÅRT minst et par strøk med vær og støvbestandig MALING!!!! Dette bildet er forøvrig tatt i en av byens desidert mest trafikkerte gater.

  3. Sissel Arctander sier:

    Fins det arkitektur som IKKE er lokal?

    • Hans Olav Brenner sier:

      Godt poeng! All arkitektur er jo geografisk forankret sånn rent fysisk. Dette var et forsøk på å si at noen bygg har et større nedslagsfelt, som signalbygg for en hel nasjon. Operaen i Bjørvika ser jo ut til å ha blitt en del av vår felles nasjonale bevissthet.
      Sende bilde?

    • Katta klore sier:

      Ja, BARKODE i Bjørvika i Oslo. Operaen er lokalt tilpasset arkitektur, fremragende, mens ze barkodd er en samling generisk euroarkitektur som renner som gjørme ut av arkitektenes klæddebøker, til glede kun for byggherrer/ utleiere, og lommebøkene til arkitektene. Vi andre gremmes.

    • Bayfront sier:

      Selvfølgelig finnes det arkitektur som ikke er lokalt forankret. Tenk f.eks. å sette opp en steinpyramide, lik de egyptiske eller sør- eller mellem-amerikanske i f.eks. Lom, -;)

      Les ellers.: http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2007/09/rapp09_2007.pdf

    • Katta klore sier:

      Et tilleggsspørsmål burde være:
      Er det greit å fortsette å rasere et helt steds særpreg, bare fordi man i et prosjekt har klart å overliste inkompetente/ bondefangete/korrupte og/ eller selvopptatte politikere til å gi tillatelse til at alskens umenneskelige «arkitektkasser» blir satt opp? Jfr ze Barkodd i Oslo, der hele byens grunnleggende særpreg blir skadet av euroarkitektur.

      Man sier raseringen av Bjørvika er grei, fordi man allerede har satt opp Postgirokassa; i sin tid betegnet som Norges styggeste bygg. (Og det er ikke blitt bedre av «pyntingen» som er foretatt). Plazakassa er like umenneskelig, og malplassert i den lave Oslobebyggelsen. Nå har man gått helt berserk. ze Barkodds iskalde og tildels latterlige euroarkitektur raserer ikke bare Bjørvika og luftsirkulasjonen i Gamlebyen, men også det fantastiske visuelle sveipet over hele Oslo som man tidligere hadde idet man rundet Ekeberg når man kom inn den klassiske innkjøringen fra syd. Oslo særpreg er rasert. Nå ser man bare en mur av kasser, som kunne vært fra hvorsomhelst i disse likegyldige byene man ser ute i verden. Man prøvde å sette spikern i kista, med Lambdakassa, en kopi av et halvt sammenrast spansk badehotell. Spar oss! Hvem er disse menneskene som ØNSKER å rasere omgivelsene våre?

  4. Bayfront sier:

    Dette området i Tønsberg, på bildet ovenfor; burde bli «flatet ut». Både den halvgamle «røkla» i forgrunnen og det tidligere «Blåkors-bygget»; har vel neppe noen arkitektonisk verdi som behøver å tiltrekke seg Riksantikvarens interesse. Lag parker i steden! Ved å fjerne parkene i byer; er en også med på å redusere livskvaliteten for innbyggere og besøkere til en by.

    Forøvrig var den første Coca-Cola=fabrikken i Norge på det stedet hvor den «stygge» blå bygningen står på bildet

    • Jostein sier:

      Synes det er bra at slike bygninger står! Det viser hvordan byen så ut for 70 år sia, dessuten er jo arkitekturen vakker. Men ser litt ghetto ut i den standen den står nå…

  5. Mathias sier:

    Blir trist av å se det bildet fra Tønsberg. Elsker trebygningene i byen vår, men akkurat de langs Stoltenbergsgate er forferdelige å se på. Nedstøvete og helt malplassert sammen med store, «moderne» (i dette tilfellet også stygge) bygninger. Som nevnt av andre her langs en av byens mer trafikkerte og intime veier.

    Ellers vil jeg nevne boligutbyggelsene på Kaldnes. Til tross for Tønsbergs gamle arv, har de bygd moderne leilighetsbygninger tvers over kanalen for Bryggas trebebyggelse og ved siden av den gamle betongbygningen Støperiet. Jeg synes dette fungerer utmerket.

    Ellers er også Tønsberg og Nøtterøy bibliotek en moderne bygning blant eldre betong- og trebygninger – og ikke minst i nærhet av noen av byens mange ruiner.

  6. Onkel Opa sier:

    Det eksisterer hundrevis av bilder av UNN i Tromsø i Nrk sine arkiver. UNN ble bygget for rundt 20 år siden. Alle fasader var i rødbrun teglstein. De opprinnelige planene var på 100.000 kvm. Staten gav Tromsø 66.000 kvm. Etter få år kom første
    utvidelse. Nå begynner det å bli mange «vorter» på bygningsmassen. Alle «vortene»
    har et helt annet utseende, kledd i blå blikkplater og lign.
    Nå er det på trappene en kjempeutvidelse av UNN. Da vil totalstørrelsen være ca
    120.000 kvm og et «humlebol» av rariteter som skjemmer den opprinnelige bygningen.
    For 15 år siden laget Vetle Lid Larsen et probgram om denne problematikken. Han intervjuet utenlandske arkitekter som lo av denne merkelige norske tradisjonene med
    å «ødelegge» ekisterende bygg ved å utforme påbygg som «vorter» …….

    • Jorunn sier:

      Et meget godt eksempel det du tar fram her, UNN Tromsø. Et prakteksempel på en flott idé som blir mer og mer «rasert» ettersom utbyggingen fortsetter.

    • Andreas sier:

      Sånn sett følger de jo byggeskikken i Tromsø 🙂 Hele byen er jo full av «vorter» som spretter ut fra husene i alle retninger – og vanlige trevillaer er de verste 😛

  7. Gunnar L sier:

    Tidligere öst-Europa; Polen, Ukraina etc, er interessante plasser. Det er heller ikke så langt til Köbenhavn i Danmark. Selv bor jeg på Österlen i Sverige, og jeg har alltid kameran med meg, det dukker alltid opp noe nytt. Ta en tur til Förde, og se en fullstendig ödelagt by, uten planlegging i det hele tatt.

  8. Magnus S. K. sier:

    Har en kommende sak som er godkjent av politikerene i Risør og som det er stor motstad av lokalt i befolkningen. Her har fylket, media og interessegrupper prøvd å få dem til å våkne men uten hell. Sender en link til utbyggers skryteside for hvordan det er tenkt.
    Funkis-blokker midt i hjerte av Risør er vel ikke det man forventer seg men noe som ser ut til å bli en realitet desværre. —> http://www.risorholmen.no/

    Sett fra en annen vinkel: http://media1.origo.no/-/cache/image/2004927_h5bf3a8822e47e72644ed_v1323538981_562x450.jpeg

  9. Kristin sier:

    Kverntorget i Kvernevik i Stavanger er helt ufattelig stygt!

  10. admin sier:

    Katharina Mortensen mener rådhuset i Øksnes er en vedstyggelighet som burde bli jevnet med jorden: http://bit.ly/MybhPv

  11. Audun Engh sier:

    Dette initiativet er glimrende og vil bidra til mer demokrati og åpenhet om våre bygde omgivelser. Ikke bare NRK, men også folkevalgte og utbyggerne bør lytte mer til befolkningen når det gjedler stedsutvikling,, og mindre til arkitekter som representerer design-etablissementet.

    Svarene på hva som er vellykket arkitektur kan bli motsatte fra henholdsvis folk flest og fagfolk, fordi befolkningen med byggeskikk mener SKIKKEN PÅ STEDET, mens konvensjonelle (modernistiske) arkitekter mener SKIKKEN BLANT ARKITEKTER.

    Befolkningen vurderer dessuten arkitektur utfra hvordan de opplever den følelsesmessig, det vil si om den bidrar positivt til deres fysiske og psykiske helse, mens fagfolk vurderer arkitektur teoretisk og ideologisk, Det viktigste er at den er «interessant» og i samsvar med rådende fagideologi.

    Arkitekttilnærmingen er i prinsippet nihilistisk, fordi det «interessante» like gjerne kan representere et stedsovergrep som en positiv gest til menneskene og lokalsamfunnet. Det er derfor brutalisiske betongkolosser fascinerer arkitekter og kulturskribenter mer enn veltilpasset, velfungerende og verdsatt lokal bebyggelse. På tilsvarende måte er historikere mer interessert i Hitler og Gadaffi enn i alminnelige, anstendige mennesker.

    NRK skriver: «Vi trenger hjelp til å oppdage gode eksempler på steder som har endret karakter, for eksempel fordi lokalpolitikerne er ivrige på all type vekst, utbyggerne tar kanskje for lett på utformingen av bygningene og den helhetlige tanken synes fraværende…Vi setter også pris på positive eksempler på vellykket lokal arkitektur rundt omkring i Norge.»

    Det er meget positivt at NRK inviterer alle til å si sin mening, ikke bare the usual suspects fra Norsk Form og Arkitekthøyskolen. Alle som er opptatt av våre bygde omgivelser sende inn sine forslag!

    Krigen om språket:

    Brenner skriver: «Har du eksempler på usedvanlig stygg eller vellykket arkitektur der du bor?».

    Hvorfor ikke spørre om eksempler på stygg eller vakker arkitektur? Vakker, ikke «vellykket» er den naturlige motsetningen til «stygg». Innen det arkitektoniske fagetablissementet har ordet «vakker» lenge vært tabu. Det uttrykker ekkelt, primitivt føleri.

    Slike begreper som kan sette ord på bygningers reélle betydning for mennesker og samfunn må generobres. Liksom «nytale» i romanen 1984 vil fagmiljøer styrt av en ideologi søke å frata befolkninen språket som gjør det mulig å utfordre etablissementet. Hvis noen prøver å uttykke hva slags bygninger de instinkivt verdsetter, og gir feil svar, blir det stemplet som «populisme», «føleri», «nostalgi», «kopi!, «tilbakeskuende» eller verst av alt; «Kardemomme by».

    Folk som våger å uttrykke sine følelsesbaserte meninger om arkitektur har imidlertid rett: Forskning innen feltet «biophilia» viser at vår fysiske og psykiske helse blir påvirket av omgivelsene, både natur og bygninger. Bebyggelse som samsvarer med våre instinktive behov for harmoni, skjønnhet, naturlige materialer og menneskelig skala virker positivt på helsen. Føleriet fremmer folkehelsen. Omgivelser vi opplever som negative virker negativt på helsen, uansett hvor «interessante», «dristige», «kompromissløse» og i samsvar med «vår tid» arkitekter og kulturjournalister mener stedsovergrepene er.

    Om Biophilia:

    http://www.metropolismag.com/pov/20111129/frontiers-of-design-science-biophilia

    http://en.wikipedia.org/wiki/Biophilia_hypothesis

    Parallelle medieoppslag:

    En britisk undersøkelse fra 2009 synliggjør flertallets preferanse for tradisjonsbasert arkitektur: http://www.dezeen.com/2009/10/16/people-prefer-traditionally-designed-buildings-yougov/

    En fersk avstemning om stygge bygninger som bør rives, i det amerikanske tidskriftet Curbed: Ikonisk «starchitecure», hyllet av kritikere, topper listen. http://curbed.com/archives/2012/06/25/curbed-readers-list-the-buildings-they-want-demolished.php

    Audun Engh
    audun.engh@gmail.com
    Mobil 92622626
    INTBAU Skandinavia
    http://www.intbau.org
    http://www.naboskap.no

  12. Sissel V. Lillebjerka sier:

    Hei Brenner
    Tar du saken? I Mosjøen som er en nydelig by med trebebyggelse holder politikere nå på å bestemme en total rasering av selve hjertet i sentrum, hvor i dag det er en åpen plass. De aller flest Mosjæværinger er meget skeptiske og helt i mot det nye 3-4 etasjes senteret som er planlagt, idet som i dag fungerer som et torg. Her bør det gjøres noe, og det snart! Mosjøen profilerer seg med Strandgata og her er det gammel bygningshistorie som er i fokus. Med ett penneslag kan disse verdiene med å ivareta vår gamle bygningshistorie raseres. Ta en titt om hva dem skriver i Helgelands Blad om denne saka. Selv om alt har ikke kommet frem i avisen da.

  13. Tips:
    Ta en sammenlikning mellom «moderne» sentrum/bygdeutvikling mellom Noresundsenteret (=bra) og Thon-sentert Kjøpesenter på Flå (=grusomt)
    De er begge bygget på samme tid – det ene forbilledlig, det andre redselsfullt.
    (Thon bruker samme tegninger på Mc Donalds i Danmark/København som på Flå! – snakk om lokal byggeskikk!!!)
    De ligger kun et par timers kjøring+ fra Marienlyst.

  14. Jeg ville gjøre dere oppmerksomme på den tragedien som utspiller seg i Sandakerveien 22 ved den vakre lille Oscar Braatens plass på Torshov i Oslo. Et stort boligkompleks på 7 etasjer reiser seg ved siden av historisk bebyggelse på en, to og tre etasjer. Denne saken er veldig godt dokumentert etter ørten klagerunder fra naboer pga. gjenntatte brudd på reguleringsbestemmelser og byggeregler, samt dokumentfalsk. For eksempel: det fulgte bare et 3d bilde (perspektiv) med reguleringsplanen. Den viste alle de gamle eksisterende nabobygningene minst en etasje høyere en de er. Disse systematiske bruddene på reglene (oppdaget bare fordi en av naboene er arkitekt) samt dette dokumentfalsket har ikke, og kommer ikke til å ha noen konsekvenser for de som står for dette.

  15. Hei Hans Olav!
    Det blir for enkelt å gjøre dårlig stedsutvikling til en diskusjon om stygt og pent. Jeg synes du skulle fortsette nordover forbi Gran til en kommune litt lengre nord i Vest-Oppland jeg vet du kjenner godt, Søndre Land, og ta en kikk på Hov sentrum. Etter min mening et stjerneeksempel på hvordan lokalpolitikere og mangel på plankompetanse over et tidsrom på 2 – 3 tiår systematisk kan ta livet av et tettsted. Hov er et utdøende spredtsted, fullstendig ubrukelig som kommunesentrum.
    Fortsett deretter nordover til nabokommunen Nordre Land og Dokka og se eksempel på det motsatte. Dokka har blitt en kompakt og livskraftig bygdeby. Dette handler i liten grad om stygt og pent.

  16. Litt sent, kanskje? Men det var først for to dager siden fikk jeg vite om denne etterlysningen.

    Her har jeg blogget om Berlin-muren i Ørsta: Hvordan ødelegge en vakker by.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *