Hva skal til for at norske bygder skal blomstre, og både holde på og tiltrekke seg unge mennesker?
Flere nordmenn flytter fra bygda til byer og tettesteder enn omvendt. Debatten om hva skal til for å redde bygde-Norge preges ofte av en språkbruk som gjør det umulig å være optimistisk på bygdas vegne. Flyttestrøm. Forgubbing. Avfolking.
Men er det mulig å redde bygda? Snu flyttestrømmen. Og er det egentlig noen vits?
Med sin Volvo Amazon fra 1966 har Hans Olav Brenner kjørt gjennom mange små bygder i Norge. Nå vil han vite hva som skal til for at norske bygder skal blomstre.
Ja, sier de som har tatt sats og etablert noe unikt. Som for eksempel Morten Schakenda. Hans bakeri i Lom i Gudbrandsdalen tiltrekker seg folk fra fjern og nær. Omsetter for 12 millioner kroner i året. Ute i havgapet på Vega har ekteparet Aga forvandlet et nedslitt hotell til et internasjonalt reisemål.
Men hva med de som bor på bygda? Hva skal til for å skape livskvalitet og trivsel. Og gode nok tjenestetilbud.
Brenner har tatt turen gjennom norske bygdesamfunn. Funnet folk som priser seg lykkelig over å slippe rushtrafikk. Som har skjønt at mye kommer an på dem selv. Og at det ikke alltid er like lett å lansere nye ideer i grisgrendte strøk.
- Se kveldens sending i Nett-tv: Brenner – Historier fra vårt land
Hva skal til for at du – hvis du bor i by eller tettstede – bosetter deg på bygda? Og hva skal til for at du blir værende på bygda (hvis du allerede bor der)?
Jeg hører gjerne dine kommentarer om forholdet mellom bygd og by basert på egne erfaringer, og eksempler på nyskaping som har forandret hele bygdesamfunn.
Hvis norge skal utvikles overalt, så må politikerne begynne med og konsentrere seg om sitt eget land, og ikke være så opptatt med å markere seg og sin person utad norge. Dem blir ikke filmstjerner uansett. (Gro ble iallefall ikke det.)
Bruk penger slik at de får lyst til å bo utenfor sentrene, og ikke omvent.
Det går nok an å gjøre begge deler, Harald. Det blir jobbet aktivt med stedsutvikling rundt omkring i landet. Selv jobber jeg i en fylkeskommune med å hjelpe kommunene å finne de rette grepene som skal bidra til at de små tettstedene skal bli attraktive. Staten gjennom miljøverndepartementet bidrar økonomisk til stedsutvikling.
og resultatet er?
Brorparten av norske bygdesamfunn har to hovedsatsningsområder :
– å tilrettelegge for turister
– å skaffe flere innbyggere og derfor mer skatt
Det er noe diametralt motsetningsfylt i disse to visjonene. På den ene siden ønsker bygdene å tiltrekke seg flest mulig folk på midlertidig basis, de tror turister vil komme dit og bruke tid der, -og det er mange som lykkes med å få til. Det er på den andre siden veldig få som lykkes i å få folk til å bli hele året rundt, til å ha permanent bosetting, de aller fleste bygder viser befolkningsnedgang.
Norske bygder bør se på kvaliteter som de allerede har, og bygge videre på disse, de bør se bort fra turisme og fast bosetting som den øverste målsetningen, og heller finne frem til nye bygdeliv, en ny mellomting mellom turisme, bosetting og hyttetilværelsen. Denne typen liv finnes i mange såkalte hytte-grender, som Trysil og Geilo, som på ingen måte er avviklingstruet, men har blitt veldig rare, og på mange måter falske steder. Hvordan man skal utvikle denne typen midlertidige bosettingssteder er et utappet potensiale, kanskje spesielt langs kysten av Norge. Der har man ikke klart å utvikle «funksjoner» som alpintanlegg. Hva dette skulle være, er derimot et større spørsmål. En annen utfordring langs kysten er selvsagt at de attraktive stedene for hytter og rorbuer, ikke er de historiske stedene man etablerte bygdene på, som gjerne var skjermet fra vind og vær, først og fremst. Noen unntak finnes dog, langs sørlandskysten.
En annen diskusjon er også hvordan skattesystemet fungerer idag. Jeg ville argumentert med at en hytte, tilsa at en viss porsjon av skatten til vedkommende avhengig av hyttas kapasitet, burde tilfalle kommunen hytta er i. Det ville trolig vært en mer reell avspeiling av hvor folk bruker tida si mellom bygd og by. Det er kanskje sant at folk flest flytter til byene, men i Norge er det jo også sant at folk flest, -de har hytte og et eller annet forhold til landet. Dette er ikke gjenspeilet i skattesystemet, eller regional/distriktstekningen i stor nok grad.
Hei
Jeg bor på en plass som får bystatus i 2012. Og du spør i bloggen hva som skulle til for at feks. jeg flytter ut på bygda. -Vel, for at jeg skal flytte ut på bygden så bør det være atraktivt å bo der, og matvarbutikkene må være åpen til minst kl 21.00 på hverdager, og det må være muligheter til å kunne benytte seg av tilbud som en har i by og på større tettsteder. Det er nå min mening.
Men jeg har et spm. ang noe litt annet. Den vignett musikken som er i programmet ditt, hvem er det som har den? Får man kjøpt den på itunes eller i platebutikken?
Hilsen Anette
Nu som det er akkurat det samme hvor du er, om du er kontor-rotte – verden kan du jo ta med over alt nu (comput) – så må jo bygda være fabulous for den som liker å snuse inn ange fra gress og natur i alle variasjoner….
Tenk å høre den kolossale stillheten, (The sound of silence) i stedet for mas og støy og bråk!!
ed
Dersom spørsmålet hadde et entydig svar, hadde svaret vært kjent og benyttet. Det motsatte er tilfellet. Lofoten kan være et eksempel for en nærmere analyse.
Regionen har et svært godt varetilbud. Enklere å nå, og delvis større en mange byer kan by på. Svært god barnehagedekning. Godt skoletilbud til og med videregående skole. Gode musikkskoletilbud. Et utrolig rikt kulturtilbud med flott kulturhus.
Kommunikasjonsmessig opp mot det beste i verden. Sett i relasjon til innbyggertall og reiseaktivitet. Godt helse og omsorgstilbud. Alt dette til tross; veksten i befolkningen uteblir. Offentlig sektor er stor. Andelen uføretrygdede er høy. Innvandring benyttes nærmest til å saldere kommunebudsjettet. Oppfattes dette av nyskapere og nyutdannede karierremennesker som et skapende og nyttig element? Tiltrekker dette streberne? De som jager etter resultat, utvikling og vekst. Skaper dette et samfunn med sultne mennesker? Sulten på vekst? Hvis disse mennesker uteblir fra en arena, uteblir veksten. Riktig eller galt?
Brenner presenterer folkeopplysning og TV av ypperste merke. Herlig med en dyktig programleder som ikke bare er opptatt av seg sjøl og som har en perfekt kombinasjon av kjente fjes og hverdagsfolket! Vakre og lærerike program – håper man gjeninnfører obligatorisk skolefjernsyn – og bruker disse programmene der!
http://www.youtube.com/watch?v=D-72thJWkd0&feature=channel_video_title
her er introlåten tror jeg
Takk! Den låta er bra.
Jeg flyttet fra Stavanger til en bygd i 2008, og er kjempefornøyd. Det er først og fremst nature, roen, tryggheten som fikk meg og min mann til å flytte. Vi har alltid vært fascinert av naturen, og da det samtidig dukket opp en ledig stilling her i mitt yrke, var det ikke vanskelig å avgjøre om vi skulle forandre på livet vårt. Dessverre er det ikke så mange jobber å få på bygda, så mannen min er pendler, som så mange her er. Jeg vet at det foregår fraflytting, men i den travle hverdagen med barn, jobb og hjem, tenker man ikke så mye på det-det er ett helt vanlig liv vi lever, og jeg er så glad for å slippe bomstasjoner, trafikk , støy, forurensing og unødig stress som jeg forbinder med bylivet. Jeg levde ett ganske vilt liv før vi flyttet, ut på byen, konserter, kino etc. og i begynnelsen savnet jeg det en del, det var til og med en periode hvor vi stusset på om vi ikke heller skulle flytte tilbake, men det ble det ikke noe av-og takk og lov for det. Nå har vi kjøpt ett enormt hus med en stor tomt der skogen, elven og fjellet er vår nabo – og dette for minst 1/6 av det vi ville betalt i byen-men lønnen er jo den samme!så man sparer enormt mye:) Barnehageplass er gratis her, så hva mere kan man ønske seg? Åpne fjelloverganger året rundt ville vært flott, det er en stor minus synes nå jeg-og jeg vet mange er enig i det. Men alt kan man jo ikke få. Skal vi på konsert el. liknende kulturarangement, kan man alltids ta en omvendt » hyttetur » til byen som jeg kaller det, el. gå på ett av de flotte arrangementene som ofte blir organisert i vår bygd. Jeg er heldig og stolt som får æren av å tilhøre ei bygd der trygghet, fellesskap og samarbeid er en viktig bærekraft. Jeg synes at det ikke kan sammenliknes med livet i byen, jeg har bodd i storbyer hele livet mitt, under studiene mine i en av Europas største byer-og selv om det var veldig moro-tror jeg ikke jeg kunne byttet om til byliv. Det å kunne slippe hundene mine løs i skogen og på engen hver morgen før vi går til barnehagen og jobben, kan ikke sammenliknes med det å gå med hundene i bånd på fotballbanen eller rundt Stokkavatnet med 100 andre mennesker rundt. Det er jo veldig individuelt hva man foretrekker, jeg setter stor pris på ro og trygghet der jeg bor, ingen folkemasser med mindre man går til dem på konserter el.liknende. Bygda jeg bor i har enormt potensiale, men det er ikke så lett å få gjort noe på egen hånd. da vi først flyttet her, jobbet vi hardt for å starte en villmarkspark a la Langedrag, men det viste seg etter lang tids arbeid at det ikke er så lett: først og fremst må man jo eie masse land for å starte noe som dette, og det var vårt første og største hinder, landet som kunne egne seg til dette, ville ikke eierene selge, selv om ingenting (utviklingsmessig) blir gjort med deres jord. Dette er veldig synd, da en slik park, ville utviklet dalen på flere måter: arbeidsplasser ville dukket opp, flere kunne blitt boende her, og turistlivet ville ekspandert. Så vi hadde masse ideer og planer, men akkurat nå har de gått litt i stå pga. at vi ikke eier noe land vi kunne gjort noe kreativt med. Så det er viktig tror jeg å ikke glemme de friske ideene man kom med da man flyttet ned hit, for det er jo de som kan være med på å gjøre en forandring. I en travel verden som i dag, hvor alt er så menneskefylt, kaotisk og forurenset, er det er veldig spesiell opplevelse i det å kunne leve i ett omfavnet av natur og dyr, fritt, rent, urørt landskap-så nær naturen og det opprinnelige i mennesket. Synet av de snødekte fjelltoppene opplyst av månen bringer opp urmennesket i meg, og minner meg på om at vi kun er små mennesker i denne store verden-vi må huske på at vi er ett med naturen, høre på den, ta vare på den, for den har vi ikke arvet av våre forfedre, men vi låner den av våre barn. Så hva vi gjør mot Moder Jord, gjør vi direkte mot våre barn, det er jo de som skal leve her etter oss.
hilsen Anna
Flytta fra storbyen til bygda for 6 år siden, og savner egentlig bare småting..som bedre nettdekning, noe som igjen kan gi flere arbeidsplasser.
Flere firma burde søke etter folk med eks. hjemmekontor eller mindre firma som kan utføre jobben. Sitter mye god, men ubrukt kompetanse rundt omkring. Vil anta at ca. 50-60% av dagens «kontoroppgaver» går via nett og telefon uansett.
Dette ville dratt både bygdefolk og folk med forskjellige handikap inn i et bedre arbeidsmarked.
Ikke alle som ønsker, eller har mulighet, til å bruke 1/3 av dagen til pendling, evt. bo på hybel eller flytte familien inn i bygryta.
Har ikke angra en dag på det å kunne sette seg på trappa uten å se inn til naboen,
eller slippe å bruke dagen i KØ. God plass, ute og inne, og har faktisk råd til det..
Og jeg har overskudd til å benytte flere av tilbuda i byen ved en langweekend en det jeg gjorde når jeg bodde der fast.
Bruker like lang tid på å flytte meg 5 mil med bil her,(til nærmeste by) som jeg gjør fra eks. Blinder`n til Oslo S med offentlig transport.
Det eneste kravet er at man har et godt nett og et fremkomstmiddel, for kollektivtransport er det dårlig med («;)
Hei!
Flott programkonsept! Vi er i gang med et mellomstort forskningsprosjekt om hvorfor noen distriktskommuner gjør det bedre enn andre! Det er Distriktssenteret (www.distriktssenteret.no) som på vegne av KRD har satt dette i gang. Vi (Telemarksforsking) er prosjektledere og gjennomfører en studie av 15 såkalte «suksessrike distriktskommuner» (Dagsrevyen hadde et oppslag om dette i september). Vi har for det første gjort en stor statistisk sammenlikning av alle norske kommuner for å finne ut hvem som har gjort det best (i distriktene) på næringsutvikling og bosetting (netto befolkningsutvikling) de siste 10 årene. Det ga oss en liste på 15 kommuner, som vi nå følger opp. Jeg besøker i høst/vinter alle 15 kommunene (uten campingvogn!) og foretar fokusgruppeintervjuer med sentrale personer fra offentlig sektor, næringsliv og sivilsamfunn. Jeg er ferdig med 11 av de 15 p.t.
I tillegg gjør vi nettverksanalyser for å se om det er spesielle kjennetegn ved «smådriftsfordelene» som disse kommunene forventes å ha, når det gjelder kontakt og kommunikasjon på «kryss og tvers».
Det er for tidelig å konkludere – det skal vi gjøre i slutten av mars 2012, men jag kan allerede avsløre at du i gårsdagens program Brenner, var innom noen elementer som ser ut til å være blant forklaringsvariablene. Men det ser også ut som om en del av dine (og dine medpassasjerers) grublinger, ser ut til å være av mer «mytisk» karakter når det gjelder troen på hva som skaper liv og næring på bygda. Som en kuriositet; ingen nav de 15 suksesskommunene i vårt materiele ligger i Gudbrandsdlalen – du burde ha kjørt Hallingdal, i stedet 🙂
Lars Kobro (www.telemarksforsking.no)
Et av de største hindre for utvikling i grisgrendte strøk, er de som bor der. De har det fint og vil ha det slik de har det. Selv om bygda måtte gå under etter deres død. Dernest byråkrati og en usannsynlig mengde regelverk. Videre er det Oslo-regionens «gravitasjon» i Statsbudsjettet som stopper distriktene, selv om landets gull ligger langs kysten. Hva med en ny ressursavgift kun til investeringer i infrastruktur nord for Polarsirkelen. Av Statbygg sine investeringer går visstnok halvparten til Østlandsområdet, hvert eneste år. I min hjembygda finnes det ikke et eneste kontorlokale å leie.
Bygder har jo litt mindre folk. Så hvordan vet man at det blir bra å flytte dit? Litt «dating» med en eller flere bygder hadde jo vært litt greit. Aner ikke hva som finnes av bygder. Så litt på det tv-programmet om damer som reise rundt for å finne seg noen i bygdenorge (pussig konsept). Masse steder jeg aldri har hørt om. Er ikke barebare å flytte til et nytt sted. Du må jo passe inn også. Det er lettere i byene.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7904494
«Også bonden frå Førde meiner enkelte av damene som skreiv brev til han var mest interessert i å få merksemd på TV.»
Ikke akkurat overraskende…
Har en viss mistanke at ett problem er utdanningsrelatert. I dette legger jeg at mønsteret ser ut til å være at en flytter til byen for å ta noe mer den videregående, og da venner seg til byens tilbud og levesett. Men når så partner og unger er på plass så kommer tankene om å flytte igjen pga mer ro og tumleplass for familien. Men det blir ikke lengre enn at en eller begge kan pendle, så en kan fint snakke mer om forstad enn bygda som sådan.
En annen sak er at i by så kan det være en ikke kjenner igjen folka fra oppgangen om en møtes på gata, mens på bygda så kjenner folk alle til en eller annen grad (gjerne i flere ledd bakover om en treffer på eldre i hjembygda). Så om en ønsker å være privat så går ryktene fort. Janteloven er satt på spissen, men kjernene er der i den forstand at enhver utstikker blir omtalt.
Nei en må virkelig skille mellom bygd og forlenget forstad i disse dager, for førstnevnte er noe som kan se ut som den lever i en annen verden enn sistnevnte.
Takk for alle fine innspill!
Du Anette lurer på hvem som står bak vignettmusikken til programmet. Kan opplyse at det dreier seg om Jack Gauthier og ‘Mountain bones’ fra 2009.
Boplikt for helårs boliger er et sted å starte for polititkeren . Tusenvis av boliger og småbruk står og råtner på rot i dette landet . Politikeren vil ikke at folk skal bo på landet , de mener dette er for dyrt det er det ikke det er bare en myte og en missforståelse . Det er svært billig å holde et slikt samfunn i gang .
Eg har ikkje lyst til å bu i by, men no som eg har universitetsutdanning er det so godt som berre der eg får meg jobb som gjer skulegonga mi var verdt det.
Hei!
Har du sjekket dette? Jeg har master og fant drømmejobben i en småkommune. Det er flere spennende og utviklende jobber som krever universitet/høyskole der ute enn de fleste er klar over 🙂
Gratulerer Brenner. Du har fått meg og mange med meg til å glede oss til neste Brenne-sending. Hvorfor? Jeg tror du viser noe vi kjenner igjen og som vi er glade i og stolte av: Bortgjemte, men gode suksesshistorier rundt om i vårt langstrakte land. Også med en litt sliten Amazon m/campingvogn. Kjempebra påfunn. Du skaper kontakt på grasrota og veksler glimrende mellom kjente fjes og «Hvermansen», alle har de noe interessant å fortelle. Og det beste…du fokuserer ikke på deg selv, du fremstår trygg og lyttende og får intervju-objektenes sterke sider frem..en ny Erik Bye?
Godt sagt. Er helt ening med deg.
Bygdenorge blomstrer som bare det!
Vi satser på stedsuavhengige arbeidsplasser og åpner snart Kontorhotell i bygda vår! Les mer på http://www.dyroyseminarsenteret.no
Oppfordrer dere til å lese blogginnlegget http://www.dyroyseminaret.no/wpt/2011/11/09/er-vi-bygd-for-framtida/
Følg oss gjerne!
Marit Espenes, prosjektleder i Dyrøyseminarsenteret, Dyrøy kommune
Jeg mener Victor Norman gjorde en rekke gode grep for 10 år siden og så hva som skjedde med f.eks Lillesand. Noen hundre statlige arbeidsplasser kunne hjulpet mange bygdesamfunn, samtidig som beslutningene ville være nærmere brorparten av folket som ikke bor i Oslo.
Flytt statlig virksomhet ut av Oslogryta – har aldri skjønt hvorfor så mye skal ligge der: http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article252828.ece
Kjære alle sammen! Jeg og resten av Brenner-redaksjonen leser alle innleggene med stor interesse. (Vi er også glade for program-ros…) Dette er nett-debatt av beste merke. Lange, fyldige og innsiktsfulle innlegg, bygget på personlige erfaringer. Får lyst til å lage et program til i samme gate…
Hans Olav
Jeg synes absolutt dette er et konsept dere må ta videre! Du har en meget god evne til å slippe andres tanker fram på en naturlig og troverdig måte som er tankevekkende og underholdende på samme tid.
For oss som har valgt å bo på landet er det godt at vårt perspektiv på bostedet også kommer fram.
Jeg er født og oppvokst i en storby, men flyttet til en småkommune for fire år siden. Etter det har min opplevelse av og holdning til livet på landet endret seg nokså radikalt til det positive!
De urbane mytene om hvordan livet er «utenfor» er ganske så bastante og uangripelige, så jeg skulle ønske dere fulgte opp denne serien som en motvekt og korrektiv til «Bonderomatikk», «Da damere dro» og «Der ingen skulle tru…»
Bra konsept dette programmet. Og vi følger spent med på neste runde. Vi har et konkret innspill; Seljord kommune har satset på myter/soger, for de som bor i bygda og for besøkende. Den mest kjente soga er om Sjøormen i Seljordsvatnet, og her er det bygd fire kunstinstallasjoner på gode utkikkspunkt rundt vannet. Det som er spesielt med Sjøormsoga er at vitner står fram og forteller hva de har sett. Den første observasjonen som er notert er fra 1750, og folk ser fremdeles Sjøormen hver sommer. Observasjonene er kartlagt, hvor, når og hva så de. De nye utkikkspunkta har både et utsyn mot vannet og har en funksjon; en sauna, en fiskeplass, sittebokser og tårn. Tårnet er 17 m høyt, med trapp innvendig.
Hei,æ bor sjøl i ei lita bygd med ca 120 innbyggere,mye positivt med det.Men hvis vi skal ha arbplasser,fritidsaktiviteter(fotball,handball ol) så må vi selv ordne det. Man må liksom skape verden selv,for å leve i den. Blir gjerne sånn på småplasser,men ungene har det fritt og trygt:)
Innovasjon Norge støtter jo også langt hyppigere bedrifter som ønsker å satse i bygdene fremfor i byen. Kan være lettere å flytte ut av byen hvis man ønsker å bygge opp en forretning fra bunnen. Det er også lettere å få lån i lokale banker som ønsker å støtte lokalt næringsliv fremfor en stor bank i sentrale strøk.
Hei!
Du har skrevet et meget interessant blogginnlegg synes jeg. Jeg har ofte tekt at jeg hadde trives bedre på bygda/landet enn i storbyen, men grunnen til at jeg har blitt værende i byen er mest på grunn av en sikker jobb. I tillegg er jeg veldig usikker på hvilket område jeg eventuelt skulle flyttet til. Det er jo så uendelig mange flotte steder i Norge!
Hei! Våren 2011 oppdaget jeg Rosendal ved en tilfeldighet, en jobb. Likte umiddelbart bygda som ligger langs Hardangerfjorden, og menneskene der. Det var en ro der som det ikke er i byen. Det var et manglende jag! Menneskene gikk sakte, de løp ikke, for de skulle tydligvis ikke rekke no! Her var det tydligvis tid til overs. Høsten 2011 ble jeg leid inn nok en gang til å holde foredrsg i denne fine poskort lignende bygda. Nok et herlig besøk endte med huskjøp. Og leiligheten i byen ble solgt. Jeg bytta bort by livet, og fikk mye igjen!