I kveld går siste program på lufta. For denne gang. Nå begynner vi produksjonen av sesong tre, som skal sendes i romjula 2012. Vil du bli med på idéprosessen?
Her kan du se sesongens siste program:
Med en Volvo Amazon fra 1966 har vi prøvd å si noe om forandringer i norsk kultur. Det er utrolig hva bilen har tålt. I løpet av to sesonger har den vært i Nord-Norge og på Vestlandet, på Sørlandet og i Estland! Den har ledsaget oss på skoghogst i indre Telemark og gjort seg kjent i hele Gudbrandsdalen.
Og i den forbindelse spør jeg så pent og ydmykt om hjelp. Vi har nemlig bestemt hva de seks neste programmene skal handle om, men hva skal vi fylle dem med?
I det følgende har jeg skrevet en kort beskrivelse av programmene, og ber deg om å bidra med innspill i kommentarfeltet.
Program 1: Norges eldste
Hvem er Norges eldste mennesker? Hva har de erfart og opplevd? Og ikke minst hva er viktig nå? Ser de fremover? Dagdrømmer de?
Hvis du kjenner et usedvanlig menneske rundt de 100 år tar vi gjerne imot tips.
Program 2: Sandnes
I inneværende sesong dro vi til Horten, som hadde havnet litt på siden i den nasjonale bevisstheten. Men hva med Sandnes? Hortens rake motsetning? Hvem må vi møte når vi skal fange oljebyens sjel?
Program 3: Kunst/Munch
Er det sant at behandler Munch stemoderlig i Norge? På hvilken måte? Hva skulle vi gjort bedre og annerledes? Finnes det spennende historier om verdenskunstneren som ennå ikke er fortalt? Og hva sier Munchs malerier eventuelt om oss nordmenn? Hvilke historier om Edvard Munch er verdt å fortelle? Hvem bør vi snakke med?
Program 4: Arkitektur i Norge
Brenner-redaksjonens diskusjoner over daglig morgenkaffe har en tendens til å dreie seg om det fysiske miljøet rundt oss. Hvorfor ser bygningene ut som de gjør? Og hvordan påvirker hus oss mennesker. Er det sånn at først skaper vi bygningene, og så skaper de oss? Hva er vellykket arkitektur, og hva er hårreisende? Hvor bør vi dra for å finne de gode eksemplene?
Program 5: Den norske mannen
Her kan vi gå på trynet. Jeg mener: Hva kan vi si om den norske mannen? Uten å virke sutrete. Uten å påstå klisjefylte utviklingstrekk. Og uten å sparke inn vidåpne dører. Jeg blir glad hvis du kan hjelpe oss å lage et klokt og morsomt program med fine vinklinger på den norske mannens utvikling fra 60-tallet til i dag.
Program 6: Mosaikk
Det har blitt en tradisjon at vi avslutter sesongen med en slags best of-sending, som foregår utelukkende i bilen. Lengre samtaler i bilens intime atmosfære. Og jeg spør: Hvilke kjente eller ukjente nordmenn kunne du tenke deg å se i en slik bilsamtale?
På forhånd takk for hjelpen!
Hei!
Hva med punkt 4. på denne lista?
Ikke det at jeg er så fantastisk interresert i det arkitektoniske, men mere av utformingen.
Hvorfor ser for eksempel Eidsvoll bygningen ut som den gjør?
Hvorfor er ikke bygningen, der selve grunnloven ble skrevet, mere pompøs?
Mange spørsmål og stille, og sikkert mange svar å få?
Om 2 år feires det 200 års jubileum, og jeg synes så sannerlig at dette bygget fortjener absolutt oppmerksomhet!
Jeg vil gjerne vite mer om hvordan det går med Norge etter alle pengene! Snakk med noen nyrike i bilen din! Hva har skjedd i landet vårt etter olja?
Program 3: Mange kjenner ikke til at Munch også skreiv tekster. Det hadde vært interessant om dere også kunne ta for dere denne siden av kunstneren. Diktet «Fortvilelse» er muligens ganske kjent, men Munch har også skrevet korte tekster i flere andre sjangrer. Her finner man noen av de samme virkemidlene og kjennetegnene som man finner i litteratur utgitt av norske forfattere i samme periode. I antologien «Prosadiktet i Norge» er teksten «Gravsten» gjengitt (s. 18-19), med en omtale på s. 17. Det går til og med an å få en skuespiller til å lese teksten mens stemmen ledsages av bilder (malerier eller fotografier) med samme motiv som teksten skildrer. En litteraturprofessor kan sikkert si noe om Munchs diktning.
Sandnes. Er Sandnes ansett som en «oljeby»? Uvisst om det finnes så mange fremtredende folk som kan underbygge en slik identitet. Her uansett andre gauker:
Asle Andersen. Første treneren som får Ulf opp i øverste divisjon. «Tvinger» spillerne til å skolere/opplyse seg selv, fremfor å bare spille TV-spill på fritida, slik som alle andre hjernedaue fotballspillere.
Eller så kan du spørre DBS-ledelsen om hva som skjedde med fabrikken og den påfølgende identiteten. Sandnes var (er?) sykkelbyen.
Eller så kan du spørre Thomas Dybdahl, om hvorfor han sier han er fra Stavanger når han er fra Lura – aka SANDNES..
Og så bør du intervjue hiphop-duoen Skolekorps. I Norges hurtigst voksende by er tilbudende for ungdom heller labert. I stedet for å henfalle til GHBen på Ruten, så lager Skolekorps obskøne låter om livet i Sandnes. http://www.youtube.com/watch?v=RjMH1GDlHbQ
Jostein Wallem Rovik: Ordfører fra 1994 til 2003. Han er Høyre-mann – og populær (tror jeg). Han kan sikkert representere et økonomisk og demografisk voksende Sandnes. Han kan kanskje bli «oljeby-identitet»-alibiet deres..
SEI SANDNES FOR FAEN, SEI SANDNES E STABILT!
Lykke til
tilbudene* (damn)
Til program fire hadde det vært morro å se på hva bergenserne sa om Grieghallen når den ble bygget og hva de sier om bygget i dag…..
Til program 4. Hva med å prøve og se forbi en og en bygning som objekter? Utfordringen mange steder er å skape en meningsfull bebygd struktur som er fin for de som bor der, men kanskje også for de som kommer på besøk? Da må man trolig snakke litt om eiendomsstruktur og samarbeid folk i mellom. En jordskifter på Ås sa en gang at så lenge det finnes mer enn 1 eiendom i Norge ville ikke han bli arbeidsledig. På Ås ble for eksempel ikke sentrum bygget ut rundt stasjonen for grunneier der hadde monopol på å drive handel på sin eiendom, så sentrum ble etablert vekk fra handelen. Bryggen i Bergen ble organisert av tyskere, som hadde helt annen erfaring med å organisere bebyggelse. Noe tilsvarende skjedde på Røros, med tyskere og i tillegg kulda som tvang folk til å samarbeide. Hvorfor er det ikke spennende å bruke en time på Dokka for å rusle i sentrumsgater, når det er det i italienske småbyer? Alle norske steder vil gjerne ha turister, men bortsett fra områder i de store byene er det fortsatt bare urørt natur som er verdt å kikke på i Norge. Kanskje med unntak av en rasteplass tegnet av Snøhætta eller 3Rw, men hva er det i den store sammenhengen?
Når du skal lage programmet om arkitektur kan det lønne seg å se hva filosofen og kritikeren Scruton mener. Han presenterer et godt essay om hvorfor Det Vakre er viktig, og hvorfor moderne arkitektur hverken er vakkert eller viktig.
Her er et lite utdrag fra visitHelgeland om Mo i Rana (http://www.visithelgeland.com/no/byvandring-i-mo-i-rana.html ) :
Rådhuset
Rådhuset i byen er en spesiell bygning, og en attraksjon i seg selv. Det har skapt harnisk og mye latter. Bygningen ble, sammen med Kinoteateret ved siden av, oppført 1960-70 årene. Med sine store betongoverflater og røde vinduer er bygningen blitt kjent som en av Norges styggeste bygninger. Rådhuset ligger på toppen av gågaten i byen og ruver monumentalt over byen. Det er absolutt verdt å få med seg, for å oppleve noen av arkitekturens mindre heldige sider. På dagtid kan også Rådhuset
beskues fra innsiden.
Sånn mtp program 4
Nå har ikke jeg sett alle episodene av Brenner, men jeg kunne godt tenke meg en «bilprat» med Gerhard Heiberg. Han har jo spilt en viktig rolle i Norges OL-historie og har hatt og har fortsatt mye makt. Hvordan endte han opp i IOC og hvordan opplevde han dette? Er han fortsatt den samme som før OL på Lillehammer? osv.
Lisbet Harboe har akkurat disputert med en doktorgradsavhandling om samtidsarkitektur og en sosial orientering, hvordan man kan bruke bygg til noe mer enn bare å bo i osv. Kanskje hun kunne vært god som research til program 4.
Program 6: I en bilsamtale kunne jeg tenke meg å se Ole Paus og Henrik Syse. De kan si mye klokt og er gode å lytte til.
Generelt: Fortsett å sende rulleteksten sakte, sånn at det er mulig å lese den!
http://www.youtube.com/watch?v=cxSZVdYEJwM
Siddisers syn på Sandnes. Mistenker at jeg har vært oftere i London enn i Sandnes sentrum (eller Oslo for den saks skyld). Sandnes er et sted vi kjører forbi, men Havanna-badeland ble lagt ned for noen år siden, så da er det enda færre grunner for å kjøre til/gjennom byen.
For å forstå Sandnes sin identitet må dere besøke Forus og Stavanger. Sandnes er lillebroren som ennå ikke er helt utbygd og en slags blanding av storby-regionen og bondeland. Forøvrig bør dere lese: http://morgenbladet.no/samfunn/2011/hinna_hills_den_nye_norske_velstanden
Jeg vil gjerne se Lars Saabye Christensen i Program 6.
Til program 4
Hva skjer (eller skjer det noe) når man gjør en liten småby om til en poesipark. I Larvik får vi stadig nye sitater og dikt i det offentlige rom. Men skjer det noe med bygningenes påvirkning når de blir «litterære»?
Hvor ble det av John Olav Nilsen? Kuttet dere han ut? Det er jo virkelig en person som er verdt å se!
Munch – Ja – det tar 15 minutter å gå gjennom museet vi har nå. Praktisk talt alt som de ikke har lånt ut til utenlandske museer ligger i kjelleren. Prisen for å gå inn er 90 kroner… Flaut er det!
Arkitektur – Interessant at vi har bygget så mange kulturhus som kommunene ikke har råd til å drive. Larvik er vel kroneksempelet, men Kristiansand sliter jo litt og. Ser ut som de er interessert i husene og hvordan de skal se ut, men lite om innholdet.
I siste program ville jeg tatt fram noen med føtter i flere kulturer som for eks. Noora Noor eller Amal Aden. Passer spesielt bra etter at vi får 10 uker med terrormas nå.
I program 1 håper jeg å få svaret på noen de samfunnsendringene vår eldste nålevende generasjon har opplevd. Fra et bondesamfunn til etterkrigstidens industrialisering og våre dagers digitalisering. De har opplevd en tidsreise fra det konkrete til det mer eller mindre ubegripelige. I tillegg har de opplevd at samfunnets holdninger, etiske og moralske skillelinjer har endret seg.
Program 4: Foreslår at dere tar en titt på det omstridte Lørenskog hus. Plasseringa er kanskje aller verst, med motorveier på alle kanter. Av god arkitektur anbefales utforminga av Sundbytunet på Jessheim.
Jeg ville laget et program om at Norge legger ned. Tok en rundtur i Porsgrunn i helga hvor mange av butikkene i sentrum legger ned fordi kjøpesentrene tar over. Igjen står vi med noen kebabsjapper, et par tattovører og tomme butikkvinduer. Jeg overdriver selvsagt, men jeg vil tro at dette er et fenomen som gjelder landet rundt.
Hei! Hvis du vil ha skråblikk på fortidens arkitektur versus dagens kunne Gert Nygårdshaug vært fin å ha i passasjersete.
I Nygårdshaugs Prost Gotvins Geometri handler det om mange typer arkitektur og arkitektur på mange nivåer. Hvofor ligger mange bygg der de ligger i dag? Og har vi kunnskap til å tolke symbolikken og geometrien? Er eldre byggs plassering tilfeldigheter? Har moderne arktiekter nok innsikt i sin «egen arkitektoniske historie» eller bygges det masse signalbygg uten egentlige signaler og uten geometri som kan appelere til menneskers suboppfattelse? Er naturen den perfekte arkitekt med den perfekte geometri?
-ja det ble mye spekulering…
Hei –
Liker programmene dine! Du har en lun og fin måte å formidle på.
Til Pkt 5 og 6 tenker jeg på Ketil Bjørnstad. Han er en klok og spennede mann som har skrevet / definert mye tidstypisk om mannen sin rolle fra 60 /70 tallet, fram til i dagens menn (i hans siste bok) som opplever å bli fredre i godt voksen alder (lik Bjørnstad selv) og samtidig få ansvar for gamle foreldre – som lever og lever… Ikke minst kan han spille – men kanskje ikke i din Volvo! Lykke til.
Siv
I program 3 kan jeg ikke tenke meg noen mer fornuftig å snakke med enn Gunnar Danbolt. Mer kunnskapsrik og kreativ forteller innenfor kunstområdet skal man lete lenge etter. Jeg gleder meg alt til å se denne episoden.
Dette må være en interessant kar på over ett hundre år!
http://laagendalsposten.no/nyheter/er-arne-100-norges-eldste-nettbank-bruker-1.6304263
Ser Ketil Bjørnstad allerede er nevnt for punkt 5 og 6, men han har også skrevet en bok, «Historien om Edvard Munch» som helt sikkert er nokså aktuell for program 3 også.
Frå 1975 hadde vi ei grell utvikling på fjøsarkitekturen særleg på Vestlandet. Begrensande invisteringsøkonomi skapte mange fjøsbygg med uheldigt utsjånad. Påbygg, påbygg o.s.v.
Eg var «førstemann» som etter eigen teikning bygde gardshus med sveitserhustradisjonen i bakhovudet. Mangt eit ukjent menneske for rundt på gardstunet og fotograferte det nye huset…..25 år seinare er mange nye bustadfelt fulle av desse stafasjeprega sveitserhusetterapingane. Det kan nok filosoferast mykje rundt denne utviklinga.
Arkitektur : Hva skal Moss eller eierne av Petersonfabrikken gjøre med den enorme tomta som ligger like inntil byen etter konkursen,Fabrikkpipene har vært et signaturbygg for Moss og lukten har vært synonymt med Moss . Nå er den borte hva bør gjøres ?
Til program 4:
Kanskje det kunne vere aktuelt å sjå korleis små turistplassar har takla ei voldsom utbygging med fritidsbustader og næringsbygg? Eksempelet eg kjenner best er Hovden i Setesdal. Då pappa vaks opp var Hovden stort sett eit vegkryss og nokre gardar, det var tamreindrift og turen frå Kristiansand frå Hovden var omtrent ein «ekspedisjon». I dag er det om lag 20 000 menneske på Hovden i påska (og 450 fastbuande).
Det første store/ tettbebygde hyttefeltet som blei bygd ut på 1990-talet (Fjellparken) er blitt brukt som skrekkeksempel av utdanningsinstitusjonar på korleis det IKKJE bør gjerast, både med tanke på fargar, vinklar og utforming. Det har kommunen lært av, så hyttefelta etter dette har stort sett hatt god utforming. Så har det likevel dukka opp nokre leilegheitsbygg som dei fleste meiner ser temmelig triste ut på fjellet. I sentrum har det kome opp to nye og omdiskuterte nærings-/ leilegheitsbygg. Arkitektstudentar gjekk så langt som til å seie at det einaste i Hovden sentrum som var verd å ta vare på var gamle Furumo kafe. Siste prosjekt som bensin på bålet i arkitekturdiskusjonen er nytt og kostbart kommunalt reinseanlegg med spesiell arkitektur. Det er ikkje tvil om at arkitektur engasjerer – dei fleste tilfella eg har nemnt her har både tilhengarar og sterke motstandarar…
Det må også vere lov å nemne at det har vore sett ned politiske arbeidsgrupper fleire gonger som skal sjå på utviklinga av Hovden sentrum. Dei har vore på studieturar, engasjert konsulentar… Men det ser ut til at prosjekta alltid havnar i ei skuff.
Eg gler meg uansett til ny runde med program 🙂
Hello
I think it would be interesting to talk to foreigners that have lived in Norway for a long time to get their perspective on what the Norwegain think. I have lived here for 14 years and see Norway from both the inside and from the outside.
Jeg synes at det kan skape et interessant vri på enkelte tema. Det skal ikke være noe Migrapolis opplegg men et perspektiv ifra folk som er vel integrert.
Takk for fine sendinger med lune, behagelige og stemingsfulle intervjuer! 🙂
Mye har endret seg i Drammen de siste 15 årene. Jeg klarer ikke å unngå å tenke på en bygning som har gjort sitt preg på ‘feil’ side av sentrum, nemlig Globusgården på Strømsø siden av Drammen. Kanskje denne kunne belyse en del av spørsmålene du stiller under ‘Program 4: Arkitektur i Norge’?
Dette er ikke noen storslått eller særlig kjent bygning for andre enn muligens Drammmenserene selv, men jeg vil tro den har hatt (har den fremdeles tro?) sin påvirkning til miljøet i Drammen i sin helhet, og jeg tror den kan bidra til å fortelle en historie. Det som gjør bygningen spesiell er at den er rund, og man kan spasere på torvet rundt den. Slik den står idag, noe forfallen, kan den se ut til å ha passert sin storhetstid, men er likevel fortsatt i bruk. Store grep har blitt tatt for å bedre bybildet i Drammen, men Globusgården står fremdeles med sin særegne runde bygning med det preget den gir på sentrumsbildet på ‘feil’ side av Drammenselva, og om dette er en vellykket eller hårreisende akritektur kan absolutt diskuteres…
Av kjente nordmenn jeg kunne tenke meg å se en bilsamtale med for program 6 kunne være nylig avtroppende SV-leder Kristin Halvorsen, eller tidligere Venstre-leder, Lars Sponheim. Lillebjørn Nilsen, Lasse Kjus, Hege Schøyen, Jostein Gaarder, eller store reportere for NRK som f.eks Hans-Wilhelm Steinfeld, Sissel Vold, Jon Hervig Karlsen, Hege Mo Eriksen vil også være interessant…
Ser noen har foreslått Gert Nygårdshaug også, og er enig i at han vil være et interessant intervjuobjekt.
Gleder meg til neste runde av programmene. 🙂
Globusgården – for en god idé! Vil matche Amazonen perfekt.
Umiddelbar tanke til nr. 4 (kjenner at dette blir litt svevende sammenliknet med Hovden-hyttefelt og de konkrete eksemplene, men kanskje verdt en tanke likevel..?):
Kanskje dere kan undersøke om dette faktisk har noen rot i virkeligheten: jeg opplever at det finnes en glippe i arkitektutdanningen som nesten bekymrer meg litt. Tror jeg. Jeg er idéhistoriestudent og jobbet sammen med kunsthistorie- og arkitektstudenter i høst hvor arkitekturens historie, symbolbruk, uttrykk osv. ofte var gjenstand for debatt. Og det viser seg at dette var uvant for arkitektstudentene, at de i veldig liten grad blir satt til å reflektere over hvordan arkitektur påvirker oss, hva den uttrykker og dens historiske forankring – nettopp spørsmålene du stiller ovenfor. Kunsthistoriestudentene på sin side reflekterer mye over dette for kunstens vedkommende, men veldig lite om arkitektur. Jeg lurer litt på hva slags tilnærming kommende arkitekter har når de skal tegne. Har de noen særlig forståelse for hva arkitekturen deres uttrykker i den store sammenhengen? I hvor stor grad reflekteres det over spørsmålene du stiller når det bygges nytt – hvordan arkitekturen påvirker oss mennesker, hva den representerer, og hvordan hver enkelt bygning sammen med de andre konstituerer byrommet vi beveger oss i. Jeg opplever at man tenker mye på materialbruk og funksjonelle strukturer, på hvordan nettopp DEN bygningen påvirker menneskene som beveger seg i og rundt den, men mindre over den ”arkitektoniske ånden” i tiden. Det finnes nok folk som reflekterer over den også, men det er kanskje ikke de samme som dem som faktisk definerer den – i kraft av tegningene sine? Eller tenkes det mye rundt dette på arkitektkontoret? Historisk sett har arkitekturen (kanskje mest monumentalarkitekturen riktignok) vært mettet med politisk forankring, maktsymboler osv. Reflekteres det over symbolbruk i dagens arkitektur – kanskje særlig når de henter arkitektoniske idealer fra andre tider? Eller er nettopp det at fokuset synes å ligge mer på materiale, miljø, bærekraftighet og funksjonalitet et uttrykk for tiden vi lever i, for demokratiske verdier og miljøhensyn? Kanskje er det bare et sunnhetstegn at arkitekturen ikke lenger er like symboltung og politisk (sett at dette er et faktum..), at den bare gjenspeiler en maktforskyvning i samfunnet.
Kanskje kan man hevde at arkitektene selv ikke trenger å kontekstualisere alt de tegner, at det heller får være opp til en eller annen humanistisk vitenskap, men hvor er i så fall den? Arkitektur angår og påvirker oss alle, enten vi vil det eller ikke, så jeg skulle likt å vite hvor bevisst arkitektene er sin egen definisjonsmakt.
Her finnes det mye man kan reflektere over som jeg opplever at verken kunsthistoriestudentene eller arkitekturstudentene (eller idéhistoriestudentene for den saks skyld) gjør i noen særlig grad – så vidt meg bekjent. Tipper at Thomas Thiis-Evensen har mange sterke meninger om dette.. 🙂 Han kan i hvert fall helt sikkert forsøke å plassere den arkitektoniske tidsånden.
Og til 5: Blir spennende å se hvordan dere velger å angripe dette! Kunne sagt mye, men vet ikke om jeg tør begynne.. Men til inspirasjon: http://vimeo.com/20788500 🙂
Gleder meg til flere kloke, fine programmer! Hurra!
Brenner er godt tv!
Ønsker meg til «Program 5: Den norske mannen»– fordi jeg tror det fortsatt gir godt tv – de tre låtskriverne (og mye mer) Ole Paus, Dag Tufte (Drømmere & Drankere) og Helge Grønhaug (De Musikalske Dvergene). Reflekterte karer med de vidunderligste vinklinger.
«Bare feiginger tar seg for, når de går på trynet» (D. Tufte).
… og gjerne i Program 6 også, forresten.
Mitt forslag til program 6 er Thorvald Stoltenberg. Han er en fantastisk formidler, som gir av seg selv 🙂 Et herlig menneske!
Beste hilsen Inghild
Program 4: I Bodø har kommunen begynt å bygge et kulturkvartal midt i sentrum. Byggets utseende og plassering har fått sterk kritikk og skapt en økende motvilje fra innbyggerne. Dette kunne kanskje vært kanskje vært interessant siden det ikke er et eneste pent bygg i Bodøs by-sentrum. Hva er det som får Bodøværingene til å reagere så sterkt på Kulturkvartalet?
Program 5: Øystein Gullvåg Holter og Jørgen Lorentzen ved UiO jobber med mannsforskning, og kan sikkert gi dere en god pekepinn på hvor dere kan starte både innenfor forskning og Norgeshistorie. Marianne Gullestad har også skrevet om «Skandinavias likhetstrang» som også kunne vær interessant å sett opp mot den skiftende mannsrollen. Tror også det er god TV å finne to personer som representerer ytterpunktene i dagens mannsrolle.
Program 6: Er enig med tidligere forslag av Ole Paus, men også Odd Børresen!
Til program 4: fysiske omgivelser dreier seg om mye annet enn bygningsarkitektur! Det er mange fag som er (og har vært) involvert i utviklingen av de fysiske omgivelsene, blant annet by- og regionsplanleggere og landskapsarkitekter. Håper dere klarer å se lenger enn til arkitektene!
Hei – det er en kvinne på 102 år som bor på Gvarv i Midt-Telemark – en tidligere nabo som jeg fikk et godt forhold til som nyinnflytter i nabolaget i 2005 (!); en fantastisk person som leser sin avis, følger med i samfunnslivet; samtidig som hukommelsen er klar; morsomt og rart å høre henne fortelle om skolegang, familieforhold og veg- og jernbaneutbygging på 1920-tallet!
Med forbehold om at hun fortsatt er sprek; en god stund siden jeg var innom, men om du vil, kan jeg gjerne ta en tur for å finne ut av det, da.
Hilsen Hilde
I program 5: Ta en prat med kunstneren Matias Faldbakken! Tror nok han har noen spennende ideer om den hvem den norske mannen er.
Eller kanskje du kan teste påstandene til en synsk sigøynerkone? Hehe! Hvis de fortsatt finnes, da… Jeg vet ikke.
Dessverre er vel «mellom-bakkar-og-berg-Nordmannen» død forlengst? Blir spennende å se hva du finner ut.
Espen
Arkitektur og byggeskikk er langt på vei to sider av samme sak. Veldig kort kan man jo definere arkitektur noe som er/kan være fristill fra ressursene og omgivelsen, der det visuelle (veldig ofte også symboltung)blir det viktigste. Dette ser en for eksempel i bygg som skal romme viktige funksjoner. I dag har dette langt på vei endret seg. En gryende bevisstgjøring om at jorda har begrensede ressurser har ført til at arkiktektene nå skuer mot lokal byggeskikk. Det er forskjell mellom byggeskikken i NOrge, og det er en grunn til det: de naturgitte forutsetningene. Dette var bærekraftige bygg. Ta deg en tur til Osterøy og besøk Havrå. Her vil du se at alle hus fyller en funksjon, plasseringen av tunet er nøye gjennomtenkt, materialene er nesten utelukket lokale og det eldste bygget er årringsdatert til 1116. Og sett dette opp mot moderne arkitektur. Spennende skjæringsfelt.
Hei. Jeg vet om en mann som er 105 år. Han ble omtalt i lokalavisa Bygdanytt fredag 27.april 2012. Han heter Birger Nikolai Synsvoll og bor i dag på Osterøytunet, Osterøy kommune, som er omlag 25.min fra Bergen by. Dersom du skulle komme å intervjue han, må du også besøke Noreges første freda kulturmiljø etter §20 i Kulturminneloven. Det befinner seg ca 3min fra Osterøybrua. Å komme hit er som å reise med en tidsmaskin tilbake til det førindustrielle jordbruket på vestlandet. Ingen maskiner, ingen hest, men spade og børatau.
Om dere skal til Sandnes burde dere også ta med Jæren omegn med strendene og lokalbefolkningen.
Tips til program nr 5: Litteraturtidsskriftet Kuiper som holder til i Tromsø har akkurat kommet ut med et nytt nummer som har tema MANN. Vi ser nærmere på ulike sider ved mannen i norsk samtidslitteratur.
Dine sendinger Brenner, er ekte tv, -for du er flink til å lytte og å være tilstede.
Nå har jeg flyttet rundt i norge 27 ganger, og synes nesten alle steder, store som små er ganske like, også arkitektonisk. Noen har en stavkirke og noen stabbur, andre har noen funkis hus, -men alt dette nye de siste 30 årene er alt likt. Kanksje bortsett fra Ålesund da.
Når det gjelder de personene du har hatt med er ikke de så «nyttige» å høre på. Èr så lei av disse «kjendisene». Enten burde du ha med deg de som har kunnskapen om de ulike temaene, eller helt vanlige folk.
Og hvorfor ikke sjekke ut forholdene rundt ungdomskulturen, Blitz, eller de på Hausmania. ?
…eller dra til Lofoten å se på alle eternitt husene som står tomme.
…eller hva med alle klostrene rundt i Norge som lager øl?
…dra vestover å kjør over Atlanterhavsveien?
…se alle fabrikkene som ligger tomme…overalt?
Og Munch, han har jeg hørt nok om.
…men til tross…jeg synes programmene dine er flotte…
Hei igjen.
Jeg synes fortsatt formatet fungerer greit.Om dere ønsker skape mer intensitet og moment slow down even more.I fasene av ettertenksomhet kan korte sitate parler
tynt skrives over utavvindufilmsekvensene.Musikkvalget funker veldig bra,og lyden er god.Hver episode kan godt vare lenger ettersom de mentalt fungerer litt som å se inn i ilden eller løvverket i vinden.
All the best
L.R
kfibszqli
nike blazer vintage low http://sketcharcadium.com/2013-cheap-nike-blazer-mens85689562/215-blacksuedenikeblazersnikeblazervintagelow.html