I ukens “Brenner – Historier fra vårt land” reiser vi til Sørlandet. Og jeg spør, mens jeg koordinerer rattet og girstanga på min Volvo Amazon fra 1966, og hele tiden sørger for å ha et blikk i sidespeilene og bakover mot campingvogna fra 1964: Hva har egentlig skjedd på Sørlandet? Og er det i grunnen litt synd på Sørlandet?
Sørlandet drukner i kultur og siste rest av autensitet er borte, mener forfatter Sven Kærup Bjørneboe.
Når jeg snakker om synd er det ikke i betydningen dans, sex og avbrutte bibelstudier, for bibelbeltet er da for lengst supplert med atskillige hakk slik at det strammer mindre rundt livet. (Jeg skal likevel ikke utelukke at religionen fortsatt er en viktig factor på den ene eller andre måten.) Men jeg tenker på det faktum at denne landsdelen er så befengt med seiglivete klisjebilder.
For det første den opplagt riv ruskende gale oppfatning at hele landsdelen holder vinterstengt. At det er et slags eneste stort forlystelses-spa som det ikke er verdt å besøke utenom feriesesongen. Etter sigende lever de fullverdige liv der resten av året også.
Mange av oss kjenner også til forestillingene om den evigblide, konfliktsky sørlendingen som sier at alt er greit, og at det som ikke er greit er greit det óg!
For ikke å snakke om at dette er landsdelen som sist av alle fikk seg et velklingende og identitetsskapende navn. Vilhelm Krag var det som i 1902 tok til orde for å kalle landsdelen Sørlandet. Det omtales nærmest som en oppfinnelse, men burde jo ligge snublende nær når man tenker på hva de andre landsdelene het. Nå vel. (Kanskje verdt å nevne at det er enda verre stilt med “Innlandet” som enda ikke vibrerer naturlig i den norske munnhule.)
Gabriel Scott skrev boka Kilden. Navnet er viderebrakt i landedelens eget spektakulære kulturhus.
Poenget er at klisjeene ser ut til å leve videre. Holdt i hevd av alle oss som behandler Sørlandet utelukkende som et ferieparadis. Og kanskje av sørlendingene selv som har tjent sine kroner på nettopp dette bildet.
Men noe er i ferd med å skje. Eller det har for lengst skjedd. Det moderne Sørlandet vokser frem. Med sine kulturhus, sin fantastiske motorvei og ikke minst kulturen.
Og da kommer Sven Kærup Bjørneboe, forfatteren på banen og advarer: Det autentiske Sørlandet er borte. Sørlandet drukner i kultur. Og det er visstnok verst av alt.
Sørlandet er en landsdel i endring. En landsdel som eksporterer i stor stil, som har eldgamle tradisjoner og som alltid har vendt utover mot den store verden. Her snakkes det innimellom foraktfullt om det avsidesliggende Oslo.
Jeg vil høre hva du mener om Sørlandet! Ta kommentarfeltet i bruk og del dine tanker om den yngste og muligens mest misforståtte av våre landsdeler.
Uten helt å komme med innspill angående kulturlivet på sørlandet: Det var Gabriel Scott som skrev Kilden (eller brevet om fiskeren Markus), ikke Vilhelm Krag. For øvrig en fantastisk flott bok å lese om sommeren.
Hei Hans Olav
Jeg vil takke deg for en utrolig flott reise som du har tatt oss igjennom denne vinteren. Nært, ekte og inspirerende. Du og teamet ditt har fått til noe berikende. «Er det synd på Sørlandet?» føyer seg inn i rekken av flotte program! Herlig med «sakte tempo», refleksjon og ulike vinklinger på dette og hint.
Hei Hans Olav Brenner,
jeg vil takke deg for at du har klart å balansere det gamle med det nye på en god måte. Det er få som føler seg hjemme i myten om landsdelen, og det kan ha noe med:
– Sørlandet har sterkest økning i kompetanseintensive yrker. Økningen er på nesten 40% i perioden 1999-2009.
– Sørlandet har annenplass på produksjonsøkning i perioden 2000-2007 på 78%. Vest-Agder alene topper med 99% (SSB).
– Sørlandet har landets høyeste inntektsvekst (Kilde: SSB).
– Sørlandet er Norges største eksportregion (2010-tall) på industrielle varer (Kilde: SSB).
– Sørlandets ledere ligger langt over landsgjennomsnittet på å vise sine ansatte stor tillit (IRIS(Agderforskning).
Les kjappe fakta om Sørlandet på:
http://sorlandsliv.no/2011/09/11/fakta-om-sorlandet/
mvh
Stian Rønvåg
Hei!
Arendal: dårlig selvtillit. Kaster perler for svin ved å ødelegge byens siste gamle bebyggelse og havneområde.
Kristiansand: i utvikling, blir mer og mer storby. KIlden som den siste satsingen
Grimstad: i utvikling, spennende campus og fagkompetanse. Litt borgelig men innflytting og studenter balanserer dette.
Lillesand: perle om sommeren, vinteren stille.. men veldig søt by.
Tvedestrand: sliter med oppussing av trehusbebyggelse.
Risør:fin på det, i såfall hvorfor det? Kunne ha bygget ut havn og sjø( se på Kragerø)
Mandal: overrasker stort med mange nisjebutikker og restauranter – burde ta de andre mindre sørlandsbyene i lære!
Fantastisk natur og klima! Gjelder for samtlige steder og byer. Det mange ikke vet er at Sørlandet er en perle også i de andre årstidene. Strendene på vinteren og sjøen uten altfor mange båter gir følelsen av luksus for dem som besøker dem. Det ER mindre biler, mennesker og støy her. LIvet GÅR litt saktere. For dem somtrenger litt ro for en stund, bør ta seg en tur til Sørlandet. Blir tilværelsen for rolig, er det alltids muligheter for å slenge seg på en av de daglige flyene til Amsterdam eller København; byer mer litt mer storbypondus enn Oslo og Bergen…