Vi bestemte oss for å lage et program om å være leder i Norge. Vi fant sjefer som prøver så godt de kan, men som sliter med undersåtter som gjør akkurat som de vil.
Er du leder eller undersått? Uansett er sjansen stor for at du har sterke meninger om det å være leder. Kanskje drømmer du deg tilbake til sekstitallet da alt fortsatt var ganske greit. Sjefen hadde autoritet, og folk gjorde som de fikk beskjed om.
Men kunnskapssamfunnet i kombinasjon med den norske væremåten har gjort oss alle til monstre. Vi tåler ikke å bli fortalt hva vi skal gjøre. Og sjefens faglige integritet trekker vi i tvil. Skal du overleve som sjef i Norge er ikke lederposisjonen nok. Du må ha personlig tillit. Dette er analysen til tidligere kulturminister Åse Kleveland, som er en av gjestene i bilen i dette programmet.
Her kan du se kveldens sending allerede nå:
I kveldens episode tar Kåre Willoch styringen og instruerer Hans Olav i lukeparkering. Norges mektigste kvinne viser oss timeplanen sin, og Knut Storberget reflekterer over lederskap i krisetider.
Norges antatt mektigste kvinne, Kristin Skogen Lund, tar også plass i passasjersetet, og forteller om erfaringene med å lede i flere ulike land. Og sier at det er stor forskjell på å lede i for eksempel Norge og Sverige. I Sverige kan du ikke tenke høyt som leder. For i neste øyeblikk er det gjort.
Forskjellen på Norge og Sverige trekkes frem av flere. Tidligere sjef ved Nasjonalmuseet, Sune Nordgren. Og den norske væremåten har ergret tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.
Og alt dette leder oss frem til et særnorsk fenomen. Omkamp. Har dere ikke dette i Sverige, spør jeg Sune Nordgren. Nei, de har visst ikke det. Og hvor demokratisk er det egentlig at mindretallet alltid kan anke flertallets eller sjefens beslutning. Gjør omkampene oss til verdens minst effektive folk? Eller er det et sjarmerende utslag av vårt egalitære sinnelag.
Dette tenkes det høyt om i kveldens episode av «Brenner – Historier fra vårt land.»
Jeg anbefaler deg å høre NRK P2s Ekko sitt program om ledelse, hvor det påstås at den mest vanlige jobben i Norge er å være leder. Man spør seg unektelig: Trenger vi så mange ledere fordi vi er verdens vanskeligste folk å lede?
Og jeg vil gjerne høre dine tanker om nordmannens forhold til sjefen. Hva er best? Den demokratiske eller den autoritære sjefen? Er omkampene et demokratisk gode eller onde? Er du en av alle dem som ikke skjønner hvorfor sjefen er sjef og ikke du?
Det særnorske i debatten er er sjefen og eierene som en sosiale forsørger av firmaets ansatte og ikke hensikten med firmaets eksistens, nemelig utgifter til inntekts erhvervelse.
Arbeidsmiljoloven gjør alltid arbeidsgiver ansvarlig med unntak av ulovlig arbeidstid, der kan begge parter bli ansvarlig.
Skriver ikke mer.
Kunne blitt en bok.
Hensikten med en hver virksomhet er at den skal ha en hensikt, enten som statens tjenere eller som kundenes foretrukkende vare.
Statens tjenere er blitt statens herrer som ingen kan gå etter i sømmene. (kan skrive et hefte om det).
Byrokratisk effektivitet er bannlyst både politisk og byrokratisk. (unntatt i valgtaler ol.)
Ser for meg at beskyttelse mot diskusjonen om uproduktiv arbeidskraft og aktiviteter fortsetter så lenge oljen flyter.
Den (oljen) er degenrerende som følge av at besluttningsprosesser politisk og byrokratisk bilr av uproduktiv akademisk og ikke praktisk karakter.
Både formuer og teknologiske arbeidsplasser flytter nu uberket ut av Norge siden staten er så rik at man bare kan si som SV: Bare reis.
Den holdningen straffer seg mye raskere en man tror
Jeg er leder for en kunnskapsbedrift. Jeg er ikke den som har den største kompetanse, som Kristin påpeker, men prøver å stake ut veien videre innenfor alt det ugjorte vi har, knyttet til det samfunnsoppdraget museene har fått. Dette hadde jeg aldri fått til med en autoritær lederstil. Jeg har altfor stor respekt for kunnskapen, kompetansen og erfaringene mine medarbeidere har til å kommandere de til å utføre arbeidet. Vi drar lasset sammen. Og sammen når vi målene våre, både «må» oppgavene og det som er knyttet til utvikling av fagfeltet vi arbeider innenfor.