Hva skal til for at norske bygder skal blomstre, og både holde på og tiltrekke seg unge mennesker?
Flere nordmenn flytter fra bygda til byer og tettesteder enn omvendt. Debatten om hva skal til for å redde bygde-Norge preges ofte av en språkbruk som gjør det umulig å være optimistisk på bygdas vegne. Flyttestrøm. Forgubbing. Avfolking.
Men er det mulig å redde bygda? Snu flyttestrømmen. Og er det egentlig noen vits?
Med sin Volvo Amazon fra 1966 har Hans Olav Brenner kjørt gjennom mange små bygder i Norge. Nå vil han vite hva som skal til for at norske bygder skal blomstre.
Ja, sier de som har tatt sats og etablert noe unikt. Som for eksempel Morten Schakenda. Hans bakeri i Lom i Gudbrandsdalen tiltrekker seg folk fra fjern og nær. Omsetter for 12 millioner kroner i året. Ute i havgapet på Vega har ekteparet Aga forvandlet et nedslitt hotell til et internasjonalt reisemål.
Men hva med de som bor på bygda? Hva skal til for å skape livskvalitet og trivsel. Og gode nok tjenestetilbud.
Brenner har tatt turen gjennom norske bygdesamfunn. Funnet folk som priser seg lykkelig over å slippe rushtrafikk. Som har skjønt at mye kommer an på dem selv. Og at det ikke alltid er like lett å lansere nye ideer i grisgrendte strøk.
- Se kveldens sending i Nett-tv: Brenner – Historier fra vårt land
Hva skal til for at du – hvis du bor i by eller tettstede – bosetter deg på bygda? Og hva skal til for at du blir værende på bygda (hvis du allerede bor der)?
Jeg hører gjerne dine kommentarer om forholdet mellom bygd og by basert på egne erfaringer, og eksempler på nyskaping som har forandret hele bygdesamfunn.
