Jeg er i gang igjen på NRK1 mandager kl. 20.15 med min bilreise gjennom Norge! Jeg har valgt å se vårt land gjennom bilvinduene til en Volvo Amazon fra 1966. Men jeg ser ikke mye fra volvovinduet mitt, for Norge holder på å gro igjen, og det er det premiereprogrammet handler om.
Se programmet i nett-tv: Brenner – Historier fra vårt land
Er det et problem at Norge gror igjen? Etter å ha laget dette programmet så føler jeg det, vårt kulturlandskap viskes ut med kratt og busker. Er nå veldig spent på å høre hva du mener? Gror Norge igjen, vis meg gjerne eksempler på det. Eller tenker du hva så, når jeg i kveld snakker med Bjørn Dæhlie om at han ikke lenger kan se sin barndomshoppbakke for bare kratt og busk?
Bildet øverst viser hvordan det så ut tidligere, og bildet under viser slik det har blitt.
- Foto: Oscar Puschman
Hei, jeg er enig i at det er dumt at Norge gror igjen, men det kan ha sine positive sider.Det som jeg synes er dumt er at barskogen blir presset vekk av den stadigvoksende gran- og furuskogen.
Barskogen blir presset vekk av gran- og furuskog?????
Noen ser ikke skogen for bar(e) trær:P
Løvskogen kanskje?
Man hugger ofte ned ALT og så planter man bare gran etterpå. Men det gjelder jo bare hogstfelt. De har jo alltid vært der.
Hoppbakkene til Dæhlie er vel uinteressante. (se prog)
At hele norge pga politikk og penger desentraliseres, er sakens kjerne. Få blir igjen der det en gang fantes gårder og seterdrift.
Det kommer aldri tilbake heller, tror jeg.
Hele bygdenorge/kulturland-norge vil gro igjen.
-men, er det noe som noen egentlig kommer til å bry seg om..?? Jeg gjør det. Men tror du skal rekke å bli lei amazonen før du finner nestemann her hvor jeg bor. 🙂
Sentraliseres…gikk litt fort i svingen der. 😀
Som ivrig friluftsmenneske så syntes jeg programmet var meget interessant,og det er jo ett definitivt faktum og viktig tema som ble tatt opp(på en god måte).
Selv så driver jeg på med terrengsykling ,og da er det faktisk litt moro å drive på med å rydde frem gjengrodde stier lokalt.
Dessverre så er det å se på bilder fra de områdene jeg rydder i nesten vondt,flere av utkiksstedene jeg selv tok bilder fra på 90-tallet er helt gjengrodde i dag,så jeg håper virkelig at man setter igang med å rydde frem flere steder.
Forøvrig så er det flere ildsjeler som rydder mange steder,men de er så alt for få,snart kan man ikke se sjøen på en eneste vei langs kysten,så her trengs det virkelig dugnad…
Ja, Norge gror igjen. Min barndomsbygd i Finnmark, hvor jeg har overtatt mitt barndoms etterkrigshus, gror igjen! De fine utsiktspunktene forsvinner og det tettes igjen over alt. Hva skal man gjøre? Kommunen? Nei, som ytterste utkant av storkommunen Alta, ser det ikke ut til at noe blir gjort. Jeg er lei meg!
Hilsen Randi Emaus
Du har så rett. Var tilbake i Alta for 2 år siden for å se kjente og kjære steder fra den tiden vi bodde der. Var en tur på Sandfallet, men ble fryktelig skuffet. Da vi bodde der fra 1973-1980 kunne vi sitte i skråningen ned mot Altafjorden og se midtnattssolen speile seg. Nå er det bare trær og ingen utsikt. Litt av en nedtur!
Hilsen Inger-Johanne
Ja, det er definitivt et problem! For oss som bruker naturen som rekreasjonplass og har høyfjellet som meditasjonsrom er det bare sørgelig at alt gror igjen. Det som tidligere var åpne vidder er nå i økende grad en blanding av nåletrær og løvtrær. Hvor ble den lave, koselige fjellbjerka av? Den er nå i stedet mengder av lange, strantne trær som skygger for fritt utsyn. Tregrense 1000 meter? Skolepensum må revideres… «Vårt fjell er Venabygdsfjellet» – kjent av mange for sine fantastiske vidder. På 10 år har det skjedd en fortetting av skog som er skremmende. Skulle ønske grunneiere ville tynne mer brutalt – utvikle biobrensel av flisa?
Feil. Ikke alle som er glad i naturen ser på gjengroing som et problem. Kanskje det bare er velstående hytteeiere som besøker skog og fjell bare ett par ganger som ser dette som et problem?
Ikke er jeg velstående, og heller ikke er jeg hytteeier. Men jeg mener likevel at gjengroing av kulturlandskapet er et problem.
Største problemet slik jeg ser det er den forferdelige snauhogsten. Og at alt som vokser opp igjen ville fått enhver 17. mai-komite til å se med misunnelse på de rette rekkene…
Har sjøl opplevd at me ikkje får nytta fjellet til sauane meir, fordi andre tomte/grunneigarar ikkje held gjerde lengre. Me har gitt opp beiter som har vore nytta i over 1500 år, etter utskifting av utmark vert me som dei siste pålagd å «passa på sauane våre». Me kan ikkje gjerda inn 1000 mål. Dei siste åra får heller ikkje dei små bruka tilskot lengre. Krava vert større og større for grunneigarar, men når alle må arbeida utom, vil ha ferie som andre, bur her fast og vert eldre er det ikkje lett å rekke alt. har no i ti år måtte driva utan tilskot, Sauekjøtet vert betalt for samle kilopris som på 80-talet. Me bur her og har strevd i førti-femti år med bruket. Når fleire og fleire gjer seg, er det ikkje muleg for resten å skjøtte skogen i fjellet.
Norge gror igjen, det er sikkert. Det er blitt slik at det er pengene som rår. Grunneiere, bønder og andre private som sitter på store landområder skal ha penger for absolutt alt. Skulle man skjære ned et tre, en busk o.l. så er det krav om erstatning for skadeverk, selv om dette treet eller busken ikke har noen reell verdi i seg selv. Er ikke av den oppfatning at alle skal løpe rundt med motorsag og skjære ned av vill lyst.
Grunneiere burde være mere imøtekommende hvis det er noen som ønsker å rydde et område for å få et utsiktspunkt til rekreasjon o.l.
Nei, i en større sammenheng utover private sammenhenger ser jeg ikke igjengroing i seg selv som noe stort problem. Tenk på ørkenspredning. Har sett det brukt som lettvint slagord for jordbruksbransjen. Dvs pengestøtte til jordbruk. Og for beboelse i distrikter. Men det er mye man kan drive med på landet. Som inntekt. Og det er så store livskvaliteter at inntekt i kroner ikke er så altavgjørende. I store byer er det ofte mindre av slike kvaliteter, men mer av andre sikkert. Så bør folk velge selv mest mulig. Hvor de trives best. Vanskelig å få i både pose og sekk.
Er fri natur stygt? Er det kun kulturlandskap som er fint? La næringer få utvikle seg så vil det være grunnlag for rikelig beboelse på landet også. Og la folk få ha hytter og turisme uten at det kveles for mye, og forbeholdes veldig rike. Disse to bildene. Hvem har latt det gro igjen? Hvem eier der? La folk få selge og kjøpe slike steder friere. Den som eier der bør vel få bestemme igjengroing kontra rydding. Salg kontra videre eierskap.
Me bur her. Me er og glad i heimen vår. Men fjellet er stupbratt og veret er ikkje alltid det beste. Prøv sjøl å rekke over alt. Tenk om me hadde forlangt å nytte hagen din fordi du satt for lite ute? Tenk om alle skulle gå gjennom ditt område. Folk kan snart ikkje driva lengre av di krava frå mattilsyn og andre fører til millioninvesteringer som ikkje kan forrenta seg. Her har folk budd og streva i hundre/tusenvis av år, og så kjem rikinger og vil ha alt. Slik er det i Storbritannia og. Dei nye held i toppen ti år. Ikkje veit dei namn på landskapa og lokale stadnamn heller. Uvitande teoretikarar har ei løysing på alt.
Hear! Hear!
Det er trist at Norge gror igjen. Landet blir «styggere». På den måten er det et problem. Men sammenliknet med de store problemene i verden kan det neppe kalles et problem. Samtidig er det et tegn på at noe er alvorlig galt på kloden, og det er virkelig et problem.
Dette er ikke noe tegn på at noe er GALT på kloden. Jeg innehar beviser på at det i Jotunheimen var gjengrodd på 1000 moh for 9000 år siden. Det er nok bare naturen som gjør som den vil, slik den alltid vil.
http://www.elmhurst.edu/~chm/vchembook/images/lawdome.GIF
ingenting alvorlig med at norge gror igjen, mere trær betyr flere innsekter som igjen betyr flere fugler, og andre arter som formerer seg, blir flere dyrearter på disse stedene..og er ikke det bra?, eller skal vi snauhogge hele Norge så at vi kan sitte på hver vår fjelltopp med utsikt, skal vi se til brasil da? landet grodde igjen, men nå gjør de noe med det, de snauhogger hele regnskogen…tenk litt folkens,,, det er bare bra at ting gror godt i norge… dette går i sykluser gjennom årtusener
Helt greit. Det menneskeskapte kulturlandskapet i den skala det her vises til utgjør da bare en brøkdel av den tida som har gått siden innlandsisen trakk seg inn og folk begynte å bosette seg her.
Kulturlandskap? Merkelig hvordan et ord får en slik totalt ukritisk positiv valør. Faren med dette er at noen bruker ordet til sin vinning, eksempelvis hytteiere og andre ferieturister som vil ha mest mulig utsikt for penga i ferien. Hvorfor er man så redde for kratt og trær? Er det en naturlig menneskelig greie dette at vi skal ha mest mulig kontroll på naturen? Få det hele mer oversiktlig? Gjengroing, er det så ille?
Jada, mange skapninger som går bort sammen med kulturlandskapet, men det er en helt naturlig utvikling. Har skjedd før, kommer til å skje igjen. Selvfølgelig vil det kunne få konsekvenser lokalt i næringskjede osv, men det er slettes ikke farlig i det hele tatt.
Faktisk så vil de dyrene vi mennesker på grunn av vår vanvittige konsum bedrer statusen til på en kunstig og falsk måte, eksempelvis rev og andre predatorer, tape mest. Helt greit at man jevner ut den faktoren.
Ja, det er et problem; jeg driver selv å rensker opp i skråninga hjemme og har blitt mer oppmerksom på det når jeg tar tog eller buss, og det er helt klart: kratt og busker henger over veiene overalt og ødelegger utsikten og fremkommeligheten, og det burde gjøres noe med.
Gjeiter ….
Ja då vert me veldig populære hos hus- og hytteeeigarar når dyra et opp blomstrane. Har hatt mykje klager på slikt her for dei som held slike dyr. «Alle tulipanane mine og all skiten på hyttetrammen». Gå ti mil i nesten sine mokkasiner, som indianerne visstnok sa.
Man kan jo spørre grunneier om man kan få hente veden selv,ev bruke de små til jul?
Tipper man kan få tillatelse til det siden han da slipper å bruke tid og krefter på dette selv.En motorsag er en god investering for de av oss som fyrer med ved.De kan skaffes fra kr 1500 og oppover.Noen kan kanskje skaffes enda billigere?
Hvis deler av skogslandskapet i Norge gror igjen fordi det ikke brukes, ser jeg ikke problemet. Hvis det ikke brukes, kan det jo umulig sjenere mange mennesker ?
Du har rett og slett ikke skjønt alvoret i programmet! Norge er et vakkert land, men pga trær ser man bare halvparten, og bil- eller bussturister ser lite eller ingenting. Et eksempel er veien langs nordfjorden utfra Stryn – man ser et glimt av fjorden to-tre ganger på en 5 km-lang veistrekning. Samme er det mange steder på vestlandet.
Jeg må i likhet med Brenner se Norge fra bilvinduet. (rullestolbruker)
siden jeg fikk sertifikat for 45 år siden har jeg sett mye av landet, de siste årene har det nok blitt lite å se…
Vi har bestandig feriert her til lands, så jeg synes det er synd at vi ikke kan nye utsikten fra bilvinduet, tenker nå mest på alle turister som kjører opp til Nordkapp, og alle de som kjører langs fjordene på vestlandet.
med hilsen Per
Det er faktisk et godt argument. Rullestolbrukere og andre har min sympati. De andre som bare henger seg på fordi «kulturlandskapet» har blitt slikt et positivt ladet ord derimot…
Vi har hatt en kjempeopprydding på (deler av) Hurum- og det har blitt så flott! Er kjempefornøyd med tiltaket som er et prøveprosjekt «Et åpnere Buskerud»
Det har blitt åpnere, lysere og mer trafikksikkert!
http://www.youtube.com/watch?v=P9SE8EDMPpo
Hvem kan klandres om kulturlandskapet endres? Kulturlandskapet er alltid i utvikling, aldri statisk. Gras, urter, busker og trær vokser, dominerer i en periode for så å overlate dominansen til andre arter. Det gjengrodde kulturlandskapet er også etslags kulturlandskap, landskaper som ikke er kulturpåvirket finnes det meget, meget lite av i Norge. Det vi ser er at landskapstyper som er resultat av at påvirkningen av beite, slått og småskala åkerbruk forsvinner, men nye landskapstyper er under utvikling. La dem få utvikle seg i ro og fred et hundreår, da vil de nye landskapstypene ha stabilisert seg så mye at endringene går saktere.
Uforanderlige landskapstyper er i best fall meget sjeldne, i alle fall om tidsdimensjonen tas i betraktning.
Til ettertanke: kulturlandskapsendringene som nå skjer, må likne mye på de endriingene som skjedde i 1400-årene, etter Svartedauden.
Det du sier er rett og slett TULLPRAT! Du kan konsultere enhver botaniker i dette landet – og internasjonalt. Tidligere hadde vi geiter og andre dyr som holdt landskapet intakt – det har vi ikke lenger. Nå har vi bare slike tullebukker som deg!
Holdt landskapet intakt? Mener du at det nå holder på å rase sammen?
La det gro, trær og kratt har også sin sjarm. …spede spira lyt få stå…
Glimrende, heilt enig med deg.
Ja dette er en interessant problemstilling. Ikke fordi jeg absolutt synes det er feil med mye trær. Men sett fra et politisk- byråkratisk, en langt verre og enda mer «fengslende» politikk, over innbyggernes berøring med natur.
Skulle det vokse opp noen «sjeldne» trær på samme sted, se så får du Naturmangfoldet med å bestille om du vil hugge ned for utsikt. Naturvernforbundet prøver også ved yngre skog å gjøre den bevaringsverdig. Derfor er ikke debatten bare snakk om igjengroing, det hele er blitt et politisk- byråkratisk problem.
Jeg har derfor bare det råd å gi til som vil ha sin utsikt; slipp gjeita løs, eller sørg selv for at det ikke vokser opp. For plutselig står du der en dag med en «uhuggbar» skog, da taper din eiendom seg flere hundre tusen i verdi.
Gjengroingsproblematikken vil ha et aspekt til rovdyrene. Skal rovdyrene leve er det nyttesløst med å slippe sau og gjeit i utmarka.
Men takk for fint program. Slike dugnadsøkter er et trivelig fenomen så lenge byråkratis er i skuffen.
Bergensbanen er ett godt eksempel på problemene med gjengroing. For 30 år siden kom utenlandske turister for å se det fantastiske norske fjell-landskapet fra togvinduet. I dag ser de bare bjørkeløv og grantrær som sveiper borti vinduene på toget.
Dersom Norge skal kunne konkurrer som turistdestinasjon er vi nødt å forvalte kulturlandskapet vårt. Det er det åpne landskapet og flotte utsikten vi skal selge til turistene som kommer hit.
I Sveits har man tatt tak i denne problemstillingen. Her får bønder statssubsidier for å holde kulturlandskapet ved like, nettopp fordi sveitserene vet at ett attraktivt landskap har en stor salgsverdi for turistnæringen.
Heilt enig.
Vi skulle være miljøbevisste – og samtidig se norsk natur. Vi tok derfor NSB Dovrebanen fra Oslo til Trondheim, og satte oss godt tilrette i kafeen ved de flotte panoramavinduene. Hvilken vits? det eneste vi så var krattskog som slo inn mot toget, nær som er aldri så kort stund over Dovre! Jo Norge gror igjen, det fikk vi videre se i Sør-Trøndelag langs fjorden i retning Ørlandet, og i Nor-Trøndelag på Inderøya. Dere som sier noe annet må ta en tur. Her i Lier hvor vi går daglig vår tur i skogen se vi det samme – eller rettere sagt, før SÅ vi noe, nå ser vi bare krattet.
Ja, kjære «Ragnhild»- slik er vårt land drevet. Det er mangel på kreativitet og røngtenøyne som ser de skjulte problemer. Hadde selv tenkt meg en tur til Bodø med tog for se vårt land, men skjønner dette bør gjøres på høst eller vårpart.
Flott at det gror. Det er slik naturen vil være, og det bør den få lov til.
Tror det gror et grantre ut av hodet ditt?
Jeg skal se på programmet i kveld på nettv. Synes det er spennende at Brenner tar opp dette spørsmålet. Min barndomsbygd er i ferd med å gro igjen og tregrensa på fjellene «mine» drar seg oppver. Potetåkeren til mine foreldre er borte, fyllt opp av masse bjørl. Spørsmålet er hva man kan gjøre med det og jeg tror ikke man kan gjøre noe som helst. Kulturlandskapet er ett resultat av en spesiell økonomi, eller produksjon. Man vil aldri få tilbake 1800/tidlig 1900 talls landskap, men man kan kanskje kan tenke seg å rydde spesiellt verdifulle landskaper, nesten slik am verner spesielle bygg.
gjengroing
En må bli kvitt de store rovdyrene så sau og geit kan beite fritt
Interessant at det i løpet av 17 innlegg (eller i programmet) ikke nevnes én gang at trær binder CO2. Og nettotilveksten (skog og kulturlandskap) i Norge er dobbelt så stor som den mengden trevirke vi tar ut. Denne tilveksten binder hele 28,5 millioner tonn CO2 i året noe som tilsvarer rundt 65 prosent av menneskeskapte CO2-utslipp i Norge! Med andre ord er skogtilvekst det i særklasse mest effektive klimatiltaket vi har. Jeg er ikke imot at man rydder litt her og der, men det er ikke nødvendigvis krise at enkelte kulturlandskap gror igjen. Kanskje man tilogmed brude vurdere å plante skog på utvalgte områder dyrka mark? Det hadde vært på sin plass, for mens alle er enige om å kutte utslipp, kjører vi bare mer bil, mer fly, forbruker mer og sørger for stadig høyere utslipp. Heia tilveksten! & plant skog!
Helt enig med deg. Jeg kan ikke se at det er negativt at det blir mer skogtilvekst. Ikke bare binder dette CO2, men vil også føre til større mangfold når det gjelder planter og dyr.
«men vil også føre til større mangfold når det gjelder planter og dyr.» Dette er da virkelig direkte feil! Gjenngroing av kulturlandskapet fører til lavere mangfold. Har du vært i en skog og sett?? Slåttemark har over 100 ganger flere arter, og mange av dem er eller er snart rødlista (lista over trua arter i Norge). Hva gjør vi da når klimaet endres og vi har effektivt fjerna alt som ikke er gran, furu, bregner og lyng..??? Litt varme vintre så får ikke engang grana formert seg, fordi den trenger kuldegrader over en periode på vinteren for at frøene skal spire. Da kan vi angre..
Hva så om vi mister noen av de skapningene vi i noen ytterst få hundre år lagt til rette for?
Ting er på vei tilbake dit det engang var, vanskelig å fatte for de som vokste opp med åpne landskap kanskje.
Helt korrekt at skog og kratt binder CO2, så det er en god ting, men Norge er ikke den riktige plassen for dette. Det vil bli mye større effekt klimamessig å sørge for mer skog i de områdene på jorden hvor det ikke faller snø. Store åpne flater med snø reflekterer sollyset effektivt, og reduserer den globale oppvarmingen, så ideelt sett burde vi fjerne så mye skog og kratt som mulig i Norge (og resten av nordkalotten), for å øke denne effekten. Og selvfølgelig drive skogplanting lenger sydpå.
Kanske riktig med refleksevnen i snø, men effekten av skygge av klorofyll i sommerperioden er nesten like stor, og co2-bindigen i skog i vekst er så vidt jeg vet fullstendig overskyggene differansen mellom bare områder med snø ikorte perioder, og områder med klorofyllskygge i vekstperioden, særlig i norge hvor biomassetilveksten er så enorm som den er.
Overskriften sier det meste: «Hva så?» Bare positivt med masse skog som binder CO2. En tur over Norge med fly avdekker at det slettes ikke er mye skog, men enorme åpne vidder og fjellområder med bare stein og lav som dominerer. Såkalt kulturlandskap er en følge av virksomhet som drives der. Opphører landbruket gror det igjen og greit er det…
Våre 50 storfe- store og små- holdt kratt og kjerr nede på Hedmarksvidda sammen med andre husdyr. De 3 siste årene har vi gjerdet dem inne på seterløkker fordi de ble jaget av ulv og bjørn. Vi lette, løp og gjette, men dyra ble magre og plaga så vi ga opp. Sauene har også nesten helt forsvunnet. Gjerdene har kostet mange 10- tusener, men måtte til. Vi skulle gjerne bidratt til å holde hedmarksvidda åpen for ferdsel, men da må vi vite at dyra våre har det bra 🙂 Norge har utrolige ressurser der husdyr kan ete gras fra utmark i sommermånedene og produsere kjøtt på en ressursvennlig måte.
Det er heilt klart at det gror igjen fleire plassar. Eg kjem frå Nordvestlandet og vi har prata om det i fleire år, spesielt i områder som Geiranger der mange turistar ferdast, men også når ein går på fjellturar. Midt på sommaren er det veldig mykje fin utsikt som blir gøymd bak skog og kratt. Når ein køyrer langs fjordar (som ein som regel gjer i dette området), så er det veldig ofte at ein ikkje ser fjorden i det heile tatt lenger. Det er fint med skog, men det kan absolutt bli for mykje av det gode. Og det er på ingen måte bra når det blir slik at det blir vanskeleg å ferdast i skog og mark pga at det er overgrodd.
Et blikk fra siden:
Jeg bor i Sveits og har gode venner i Syd-Tyskland, nærmere bestemt Schwartzwald, nær Stuttgart. Vi var på besøk der og ble forundret over hvor mange gårder som var nyslått og hadde velholdte innmarker, sjøl om våningshuset gjerne gav inntrykk av at det var fraflyttet.
Våre lokalkjente venner smilte lurt, og sa at i Tyskland er det slik at når man er grunneier av innmar er man forpliktet til å slå gresset 2 ganger i året. Den som ikke gjør det får besøk av slåttekarene (og -tausene) fra den lokale kommunen, som da gjør jobben for dem. Regningen sendes grunneieren. Dermed blir grunneierene inspirert/motivert/tvunget til å slå gresset og ta vare på kulturlandskapet.
Kanskje kan man kalle det byråkrati, men i alle fall gror ikke landskapet igjen når gårdsdriften tar slutt.
Egentlig er det også rimelig dyptliggende årsaker til at gårdsdrift legges ned:
I begynnelsen av forrige århundre var jo Norge et av de fattigste land i Europa. Globalisering var ingen faktor, og om det var billigere å dyrke epler i Spania var av liten betydning når sulten måtte stilles i Norge. I dag har Ola og Kari mye mer penger, og kan drive med mer lønnsomme ting enn å dyrke epler og poteter.
Så må man også tenke på at ideen om «spredt bosetning» faktisk var en forsvarspolitisk strategi. Dette skulle være ryggraden i et norsk gerillia-forsvar, og dermed støttet man sysselsetning med subsidier til landbruket slik at det lønnte seg å drive jordbruk. Det er vanskeligere i dag. Allerede for 15 år siden ble jeg fortalt at en sauebonde tjente 70.000 i året. Det er mindre enn en minstepensjonist, og da må man være superentusiast for å holde på med det. De som driver sauebruk i dag har det mer som hobby enn yrke, og da er det ikke rart at landskapet gror igjen.
Er du villedet av Jens Stoltenbergs nyttårstale? I begynnelsen av forrige århundre var Norge et av verdens RIKESTE land. Som vi fortsatt er på tross av sosialisme, ikke på grunn av. Det er heldigvis endel markedskrefter i Norge fremdeles. Og endel ingeniørkunst og gode tradisjoner i næringslivet fra langt tilbake. Med samarbeid og tekniske løsninger på kanten av isen. Vi har enorme ressurser og gunstige fordeler. Norge er anderledeslandet ved at vi OVERSVØMMES av rikdom.
Gjengroing brukes som negativt i særinteressekamp. Så klart er jeg for rydding for utsikt og trafikksikkerhet. Men lokale eiere må selv få bestemme. Tallet du nevner stemmer ikke. Småbønder har ikke høy inntekt, men har gjerne jobb ved siden av. Mange bønder har store subsidier og fradrag fra Staten. Jeg syns bønder bør konkurrere fritt, ikke bare være råvareprodusenter men selge direkte på markeder. Samarbeide på naturlige måter. Nisjeprodukter av høy kvalitet vil overleve. Men fattige land kan selge oss mye mat av topp kvalitet til lavere pris. Pengene som frigjøres kan brukes til andre bransjer på landet.
La de som passer best til å leve på landet få flytte dit/bli boende. Folk som ikke setter kroner og øre øverst, men livskvalitetene der. Kontra byliv. Troen på store myndigheter er skremmende. Hvordan folk er villedet så lenge og grundig. Frihet og frivillige handlinger er viktig og godt. Verden er én sammenhengende verden.
Jeg syns det er flott at du setter fokus på dette.
Mye av de tiltak som har vært gjort kan synes feilslått. Som å bevilge penger til mekanisk rydding med motorsag. Med det resultat at det kommer opp igjen mye tettere. Det er sikkert godt ment, men det ser ut som om noe viktig er glemt. Det er nødvendig å ta en verdidebatt. Hva er verdi for hvem, hvem kan gjøre noe med det og hvordan kan vi ta bedre vare på kulturlandskapet ? Hvem skal betale for det, og på hvilken måte?
Her er det behov for å se på hvem som virkelig kan holde landskapet ryddig.
Det er nemlig beitedyr. De er det færre av. Det er færre av de som eier dem også. Bøndene. De som ikke har så høy status i dagens samfunn. Hverken lønnsmessig eller sosialt.
Det ser ut som bøndene flykter i fra sin «lest». Det er kanskje ikke så rart?
Å holde husdyr skaper glede. En glede som medfører lite fritid, få sosiale treffpunkt, mye ansvar, aldri fri og stor bekymring for at noe skjer med dyrene. Alltid.
Dyrene krever stell og ettersyn hver dag, mange ganger om dagen, og alle dager hele året. De fleste bruk består i dag stort sett av bare ett årsverk eller mindre. Den andre personen på gården ( om den finnes) må jobbe ute for å holde et noenlunde lønnsnivå. Ofte har også bonden selv arbeid utenom gården, i en gjennomførbar prosentdel.
Det finnes driftsformer med god økonomi, som feks kyllingdrift,( men de beiter som kjent ikke). Det er en kjent sak at industrilandbruket står sterkt hos oss, politisk og lokalt, men dette greier ikke å holde landskapet og arealene åpne. Det er heller ikke så mange ansatte i disse driftsformene. Å holde landskapet åpent blir derfor ikke første prioritet ettersom det krever manuelt arbeid. Og med andre ord, – det lønner seg ikke.
En annen faktorer er samarbeidet med bondens overordnede. Som er Landbruksetaten. De legger premissene, og fører kontroll. Som strengt tatt er eneste kontakten med «arbeidsgiver»/Landbrukskontoret. Dette er nok nødvendig, men et system med samarbeid og planarbeid i forkant kunne kanskje skapt en bedre arena?
I dag er kontroll eneste virkemiddel. Beslutningene blir tatt i etterkant, det synes som få langsiktige planer.
Bare kontroll skaper ikke entusiasme eller engasjement. Dessverre. Jeg registrerer at unge bønder reagerer med avmakt og frustrasjon. Og mange slutter.
Det siste året har enda flere sluttet. Det har ført til mer utleiejord, færre driftsenheter, færre personer, mer mekanisering, og mindre timer til å pleie randsoner og utmarksbeite. Og mer gjengroing.
Jeg har mange tanker om akkurat dette, jeg opplever at vi har et «voksende» problem som ikke bare innbefatter gjengroing. Det innbefatter også matproduksjon og bosetning i områder som egner seg for dyrkning og dyrehold. Vi burde verne om bøndene også. Ikke bare fjell og områder.
Det er behov for å se på den menneskelig faktor. Det er behov for en debatt som på sikt vil gi øke rekruttering, produksjon, trivsel, toleranse innenfor og utenfor landbruket og kanskje skape og gjenskape flere ulike driftsformer.
Som igjen vil bedre muligheter for opplevelseaktørene som driver i utkantene av primærnæringene. Turismen tjener ikke på et gjengroingslandskap med få fastboende.
Det vil utnytte vårt potensiale på en mye bedre måte enn i dag. For alle.
Aller først må vi gi bønder og de som ønsker å jobbe i primærnæringene bedre rammebetingelser og vi må se på virkemidlene. Landbrukspolitikken må være forenlig med å holde dyr som er gode beitedyr og kjøttprodusenter og/eller ullprodusenter, eller rett og slett bare beitepleiere. Det må jobbes med nettverksbygging og muligheter for å ta seg en liten ferieuke i løpet av året. Livet på landet er nemlig litt ensomt, bønder har aldri «fri» og det er dårlig lønnsomhet.
Hvorfor greier ikke vi i Norge å verne både kulturmessige driftsformer _og_ landskap. Hvorfor er vi så kulturfattige på vår landbruksarv og tradisjoner? Og metoder. Det greier de i land som Sveits, Italia og Frankrike.Hvordan kan det ha seg at vi får kjøpt Parmaskinke i mengder, men vi har på ingen måte vår eget varemerke med gode tilberedningsmetoder som har røtter i generasjoner. Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne vi så lett la industrien ta over all småskalaproduksjon? Temaet er kjempestort. I utkanten av gjengroingen.
Her verner vi landskap som gror igjen, men vi glemmer menneskene. Hvorfor?
Jeg tror det må snus på hodet, rådgivning i stedet for kontroll. Rådgivning må foretas av engasjerte og motiverte mennesker. Statusen må heves, og rammebetingelsene må gjøres forutsigbare.
Kort sagt. Mye kunne vært gjort ved å verne bøndene. Ved å hjelpe, rådgi og støtte. Skape sosiale treffpunkt ut over næringene. Tenke større og være åpen på at alle trenger hverandre.
Alle trenger noen. Og alle trenger vi gode, vakre omgivelser. La oss ta vare på hverandre og landskapet. Sammen.
Du har et interessant innlegg her, med spørsmål om hvordan vi bygger landbruket med driftsformer. Vi har enorme utmarksområder som gror igjen. 1.- Norge- har valgt å la rovdyrene leve, på bekostning av forsvarlig etisk og økonomisk utmarksdrift med husdyr. Bortsett fra elgen som fores om vinter- det er penger å hente på jaktlisens- men koster oss 1300 påkjørsler og X- antall drepte i trafikken. Vi har en vanvittig høy bestand av elg og rådyr.
2.- Odelsretten sørger for at tusenvis- titusener av småbruk ikke kan selges, da det sitter noen «sære» slektninger å hindrer salg. Det hindrer hundretusener av nordmenn som har kapital, til å holde gårdstun i hevd som ferie- eller bosted. Dette vil avlaste hyttebyggingen.
3.- Boplikten er også noe gammeldags tull, – da dette knyttes opp til småbruk som ikke er drivverdige i det hele tatt- det kan i slike kommuner gjerne innføres boplikt ved salg av boliger. Det er ingen forskjell.
4.- Driveplikt. Driveplikt kan benyttes der det er høvelig for visse behov- for å hevde kulturlandskapet- dette ansvar legges på eier- som nevnt oppe på siden er det slik i Tyskland.
Men Ola Potet som står med nisselua nede på nesa- å liker å slåss i blinde med hverandre på tvers av etatene, får aldri til noe forutsigbar drift som alle kan si seg fornøyd med. Der arbeid, kapital og våre naturessurser utvikles i harmoni. I stedet ser vi byråkrater med «virus på hjernen»(lovverk) forfølger alle driftsnormer til detaljnivå-
Dei fleste bruka bur det folk på. Statistikken seier berre tal på dei som ikkje får produksjonsstøtte lengre fordi dei har for få dyr. I alle fall er det slik i mitt fylke. Me driv garden like godt som dei som vil ha det til fritidsbruk, og betre. Trur du at folk klarer betre å stella gard i helg og ferie som dei som bur der fast? Me har og barn og barnebarn som gjerne vil ta over og bur her. Odelsretten kom fordi før det vart gardane delt opp i kvar generasjon, og slik vart gardane for små. Heilt til folk flytta til byer eller utvandra til Amerika.
Det er faktisk svært mange småbruk det ikke bor folk på. Det er fint at dere driv gården likeså bra som andre. Poenget er at titusener av småbruk ikke er drivverdige- økonomisk. Men gårdstunene er ofte idyller å bo eller feriere på. Elsa, du spør om disse «wekend»- folka kan drive gården betre ? Selvsagt ikke, men poenget er at jorda bør drives av større enheter, enten som forpaktet eller at jorden selges til store drivere. Se hvor mange nedlagte bruk det er.
Det er et politisk, nærmest unisont NEI til å drive store enheter hvor den Storbonden som eier mange gårder, ikke kan dele gårdstunet fra gården ,og selge dette til bolig eller fritidseiendom. Da ville det blitt penger til investering i jorddrift. Mange velger å ikke selge, da de synes det er for galt å selge til landbrukstakst.
Elsa, det er Bondeslektene som sitter drift av gårdene. En bitte liten del av folket har adgang til en del av gårdene(gjerne de nedslitte brukene). Ellers har bondeslektene, alene, ved odelsretten, adgangskort til det som er av attraktive gårder. Slekta kjøper gårde, leiere ut jorda som dekker for lån til flotte bosteder som gårdstun er.
Et annet stort poeng er at boligdelen og jordbruksdrift er bundet sammen med bo- drive- økonomisk incentiver som betingelser. Ved store enheter kan man slippe dette og gårdsbrukene- tunene er frigjort til de som kan holde bygninger vedlike og har interesse av dette.
Bra innlegg. Men problemet er at maskiner og traktorer koster enormt i Norge, og når foret vert øydelagt pga dyra må gå på innmarksbeite, så har ein ikkje lenger nok for til dyra og heller ikkje råd til å reparera driftbygninger. Fleire gjer seg her, ikkje fordi dei er dovne, men fordi dei vert leie av å streva for ingenting og ved kan dei ha bruk for sjøl. Lurer ofte på kordan byfolk, særlig frå Oslo og Bergen veit best.
Jeg lurer ofte på hva som gjør til at bygdefolket har så stor tro på at det er de som vet best. «Pass på, no kjem det Framandfolk til gards!»
Jo, vi veit best hvordan landbruk skal drives. For bondeslektene er det bare ett ord som som gir gjenklang i arbeidslyst og motivasjon; ordet er; «tilskot». Det dere bønder ikke innser er at bonde er en heltidsjobb, dere er avhenging av tilskudd for å drive dette på hobbybasis. De aller fleste bønder er deltidsbønder eller «kveldsbønner».
All landbruksdrift drives like godt med store enheter og faste ansatte, fremfor denne «lille maskinpark» ethvert drivende gårdsbruk har, og så klager man på lite lønnsomhet. I dalførene kan det ligge 10-20 småbruk med grønne enger og sauer. Det er menigsløst forretningsmessig.
Norge har landbrukskommunisme- Stalin lot bøndene dyrke for Staten- det er akkurat det samme vi ser i dag. De roper på Staten for å overleve med dyre maskinparker og lite arealer.
Driftsenheter må skilles fra boenheter, da blir det pengene som teller.
Kan man ikke åpne for rydding mot ved,strømmen klager jo alle på er dyr,så slår man 2 fluer i en smekk. ut og hogg i kommunale/statlige skoger der disse vil tillate det.
Vet at det har vært prøvd på en del plasser uten hell.. Folk er rett og slett blitt for late.. 😉
Det er på ingen måte noe galt i at naturen vokser igjen. Som nevnt tidligere her, så binder det CO2, samt at det er ganske flott å se natur. Det er interesant hvordan noen mener rovdyr bør fjernes slik at sauer som selvforsvar er avlet vekk fra skal beite fritt, når det aldri har vært tomt for rovdyr i norges land, sett bort ifra da norge var dekket av en iskappe.
En av hovedgrunnene til at det var mye åpnere før var den ekstreme tømmerhoggingen. Det er ikke naturlig at det ikke skal være tilvekst av busker og trær i gode vekstområder, men samtidig skader det heller ikke å vedlikeholde spesielle utsiktspunkt. Hvis man har utsikt hvert eneste sekund av en reise, setter man ikke pris på de virkelig flotte utsiktspunktene.
I gamle dager var det ikke noe stort problem med rovdyr i norsk natur. Hvorfor kan man spørre… Noe av det ligger i at husdyr hadde spor av fornuft i seg fortsatt, men det kan også skyldes på at det faktisk ble passet på dyrene på den tiden, av gjetere. En gjeter kunne jage bort rovdyret som truet sauene, mens idag tror bønder at man kan bare jage sauen ut i naturen, uten noen form for beskyttelse, for så å forvente at rovdyr ikke skal smake på den deilige maten som er satt ut til dem. Hvorfor jakte på elg, hjort og slikt som løper sin vei ved teften av rovdyr, når man kan spise sau som ikke er glup nok til å løpe vekk?
overbefolkningen av planteetere og underbefolkning av rovdyr har skapt unaturlige forhold. La rovdyrene komme tilbake, men pass på husdyrene som settes ut, ikke bare vær lat ved å slippe dem ut i naturen for seg selv.
Jeg personlig liker å ferdes i skog bedre enn å ferdes på åpne jorder og enger. Man betaler mye for å stoppe hogst av regnskogen, men her i norge skal man plutselig øke hogsten. Slik kombinasjon av politikk kan jo virkelig ikke gå an.
Late folk arbeider ikke. Late folk lar humla suse. Men jammen sa jeg smør- kanskje salgsprisen av 50 tapte lam vil meg lønn for 2,5 mnd. = brutto kr.85.000,-. Stk.pris pr. sau på 1700 kr for bare kjøttet + slakting.
Vi kan leie kinesere, de tar bare 5.000,- i mnd. med mat.
Nei, Henrik, du kan ikke skru tiden tilbake da familien drev og levde av gården. Da kunne enten ung eller gammel være budeie, men ulven var utryddet for over 100 år siden, så det så.
det var i 1960 at ulven ble regnet som i praksis utryddet i skandinavia. Så vidt jeg vet er året 2011, ikke 2060, så hundre år siden stemmer nok ikke. Befolkningen kom naturlig tilbake på 1980-tallet, uten hjelp fra mennesker, så helt utryddet kan den ikke regnes som å være.
Siden det som nevnt er vanskelig å finne lønnsom måte for levende bevoktning av dyr, bør man vel da avle frem dyr som faktisk er i stand til å passe på seg selv. Villsau er eksempel på slike dyr, men de tendensene som villsauen har, kan nok med litt avl forbedres slik at sauen faktisk kan unngå rovdyr.
Noe av problemet her er det at betalingen for tapte dyr er for stor. Ifølge statistikken dreper Norsk ulv mange ganger mer enn svensk ulv. Med tanke på at Norsk ulvebestand ikke er mange ganger større enn svensk bestand, er det noe som ikke stemmer.
Det er ikke naturlig at bestanden av sau/kyr/elg/hjort/o.l. er så mye større enn bestanden av rovdyr.
Det kan være noe som stemmer. Hvor mye sau er det i Sverige. Å gen- utvikle «villsauer», hva slags optimisme er dette.
I trysil er det i år funnet 100, ett hundre elgskrotter etter ulvens herjinger- de spiser allerede før dyra er døde. Det leser vi ikke om i avisene- men straks det er tyv- skutt en elg med aviser- se da er politiet og alle andre forstå – seg – påere frempå.
Tapte dyr skal dokumenteres. Pr. idag er det 50.000 sau / lam og 15-18.000 reinsdyr som rovdyrene er ansvarlig for. Jeg kjenner en sauebonde som med åpne øyne regner med 20-30 % tap p.g.a.jerv. Hva slags dyrehold er dette- Hvor er dere nå da, dere som slipper minken løs ?. Er dere foran Stortinget å demomnstrer. Nei, de er røde sosialister som liker rovdyrnaturen, da kan så mange dyr dø som hender, men ikke mennesker som bedriver mink- mishandling. 70.000 dyr som rives ihjel hvert år- det er galskap satt i system.
Gjetere har ikkje vore nytta til anna enn passa på kyr før, og dei er ikkje i fjellet lengre. Kven trur du vil gå i fjellet aleine i 10-12 års alderen no trur du? Vaksne folk kan ikkje får løn fordi innteninga er dårleg. Bonden sjøl har slåttearbeid om sumrane.
At landet gror igjen, at kulturlandskapet blir overtatt av bjørk, or, rogn ask, og andre planter er heilt greit, men at vestlandet gror igjen av PLANTET GRAN, det er ikkje akseptabelt.
Det er bare spørsmål om tid, så vil vi ha store områder med mono kultur, Sitka gran og andre fremmede bartrær vil skape store artsfattige områder, som riktig nok vil være grønne heile året, men først om mange hundre år bli «fine» skoger det er verdt å gå tur i.
Det som er plantet i felt for tømmer er utanfor denne betraktningen, problemet er at mykje vart planta i ei tid da tømmerhogst vart gjort med hest og sag, dagens maskiner stiller heilt andre krav til framkommelighet skal det være lønnsomt, og er det ikkje rekningssvarande blir skogen ståande,til evig tid.
At det gror igjen langs veiene har ein naturlig forklaring, og den har lite med husdyrhold å gjøre. Ta for deg eit kart over norge for la oss sei 1960, da det begynnte å komme fleire biler, og sammenlign med dagens vei kart.
Veiene er ganske nye, og når dei lagar veier rydder dei ganste langt til sidene, og etter mange år med sakte tilgroing kom lagene med biomasse over det kritiske punktet, og kunne dermed gi næring til større planter.
Ta ein ekstra titt på trærne i vegikanten og du vil sjå at dei ikkje er så gamle. 🙂
Plantet gran, ja. Og plantet tuja på nesten alle tomter i Oslo og omegn, selv i det ‘rikeste’ vestkantstrøkene hvor folk pleier å ha litt opp i toppen …
Kjøtt og melk er for billig. Bøndene får ikke nok betalt. Derfor har de nesten ikke dyr ute i utmark og hei. Norge har enorme beiteressurser som kunne brukes i mye større skala til høykvalitets kjøttproduksjon. Jeg spår en ny «sunn» mat eller «supermat»-trend, basert på den siste kunnskapen om at kjøtt produsert på gras er sunnere enn kjøtt produsert på kraftfôr (korn), en videreutvikling av lavkarbo-trenden. Norge kan bli et foregangsland med eksportmuligheter. Mye kan også produseres økologisk. Jeg er sikker på at mange bønder og andre bygdefolk vil utvide og skape arbeidsplasser. Men det blir dyrt. Kvalitet koster, folkens! Produsentene ER LIK bøndene fortjener god betaling! Men det er bedre å betale litt mer for kvalitetsmat. Hilsen bymann.
Takk! Vi driver økologisk- grasbasert kjøttproduksjon- har stor tro på dette og leverer til en restaurant på Grûnerløkka (TND). Mange timer, men dette har vi tro på! Vi benytter nå beitemark/utmark som ikke kan nyttes til noen annen matproduksjon. Dvs vi produserer totalt sett mer selv med en slik ekstensiv kjøttproduksjon. Nå skal jeg ut og fôre dyra (med gras JA!) og gjør dette med glede- ikke minst etter «bymannens» flotte innlegg. Hilsen Guro fra Løten
Nettopp, dette er suverent, og dette må vi få til i hele landet. Da kan vi ikke ha rovdyr.
Dette binder CO2 som bare rakkern! Halvparten av Norges årlige CO2-utslipp bindes i tilveksten i skogen. Aldri så galt!
Gjengroinga har flere årsaker.Tidligere drev vegvesenet med giftsprøyting langs vegene for at ikke kratt og busker skulle redusere sikten.I tillegg hadde vi blybensin som la en demper på vegetasjon langs vegene.
Når det gjelder gjengroing av tidligere beitemark,så er jo det en naturlig reaksjon. Når det ikke beites vil det automatisk gro opp trær og busker.
Dette vil øke dramatisk i åra som kommer fordi flere og flere bønder vil slutte med beitedyr.
Myndighetene har bestemt at vi skal ha rovdyr i utmarka og hvis du får over 20 % tap på beitedyra får du ikke tillatelse til å ha beitedyr i utmark. Bøndene produserer vinterforet på innmarka,men hvis man tvinges til å ha sauene på innmark vil antallet dyr måtte reduseres så mye at det ikke vil gi nok inntekt.
Om 20 år vil det omtrent ikke finnes beitedyr i Norge pga rovdyrene,og gjengroingen vil skyte fart. Skogen har jo tidligere dekket Hardangervidda,så dette har skjedd før.
Og det er ingenting som kan stoppe det med dagens rovdyrpolitikk.
Noen jobber med saken: http://www.nofence.no
Klart dette må gjøres noe med, Norge er jo et utsiktsland!
Flott program hvor mange elementer blir belyst!
Spesielt ser jeg hvordan kyststripa i vårt område gror igjen.
Håper tiltak kan settes igang innen alt av flott fjell gror til…….
det er bare beitedyr som kan holde landskapet åpent.
Beitedyr gir gjødsel og det blir mer smådyr som er mat for ryper og små dyr som er mat for rovdyr. Men gjerder er en hindring. Gjerder skal være et hinder for å komme utenfor et areal. Hva med å leie ut gjerde og beitedyr for en periode.
Drift og vedlikehold er like viktig som nyetablering – se hva som skjer med bilen, huset, hagen eller oss selv om vi lar alt seile sin egen sjø – at man har en oppfatning av at naturen ordner opp selv vil egentlig si at man går får survivel of the fittest.. og da blir det liggende en del lik bak oss. Her hos oss har dem fjernet all skog langs kysten for å ta vare på lyngen som er vernet – fantastisk for oss å kunne se sjøen igjen etter 30 år med fravær av vedlikehold, og oppleve både vinterstorm og sommervind i håret.
Der er seriøse sider av gjengroing, men enkelte synspunkt gjør meg bare irritert. Har vi mistet bakkekontakten? Der er neppe noen gårdbruker som har sett sin rolle som gartner for byfolket på tur. Det kan ikke være mange land som bekymrer seg over mangel på “utsiktspunkt.”
Gjengroing har mange positive sider: det hjelper på klimaet – renere luft, absorpsjon av gasser og regn, noen steder binder the jorden og hindrer ras. Dyre- og fugleliv som var i ferd med å forsvinne, kan overleve med mer gammel og blandet skog. Vi får tilbake jorsdsmonn på steder der århundre med sau og gjeit har rasert landskapet og lagt igjen bart fjell.
Men, vi trenger gardsdrift – som næring, ikke som “kulturlandskap”, og vi trenger levedyktige bygder slik at ikke alt liv flytter til byen. Det er et problem, og det er det vi trenger fokus på. Da får vi turister også et “kulturlandskap” som bonus – men for all del, sett ikke dette luksusbegrepet over alt annet.
Vi har så mange fantastiske topper i Oslo-marka, men problemet er at det vokser igjen. Jeg har vært på mange topper rundt Oslo på bl.a. Grønliåsen, Mortvassåsen, Haukåsen, Røverkollen og et ti-talls til. Så og si ingen ting å se, nesten alt har grodd igjen. Og om ikke lenge er den fantastiske utsikten mot Jonsknuten og Norfjell fra Byåsen ved Myrvoll også borte.
Hver mann sin geit, og gjerne sau i tillegg !
Min mann og jeg har i mange år kjørt strekningen Vestfold /Romsdalen, enten via Gudbrandsdalen eller omveier via diverse riksveier. Den av oss som ikke kjører tar gjerne bilder fra bilvinduet for det er jo så mange fine steder. Men utallige er de bildene hvor buskas og ungskog dekker for motivene. Det føles som en kjører på tett skogsbilvei det meste av tiden, det er bare å gi opp å få bilder av dalsidene i nydelig kveldssol på andre siden av elva, idylliske gårdstun og landlig hverdagsliv. Jeg har mange ganger «gruffet» og lurt på hvem som har ansvaret. Det er ikke mulig å klare oss uten beitedyra til å gjøre jobben for å vedlikeholde kulturlandskapet, så oppfordringen må altså være at vi begynner å holde sauer og geiter igjen. Så hvorfor ikke få seg en geit eller sau som «husdyr» – de MÅ jo ikke nødvendigvis brukes til slakt. Tenk så koselig med en liten stall i bakhagen 🙂
Mange innertiarar her innan bysyn på gjengroing, og her nok er stoff til ein heil revy! I mine auge er det lite vits i å bruke mykje pengar på å fjerne skog som likevel vil vere tilbake om nokre år. Det er klart, noko av skogen må kommunane ta seg av, men andre tiltak er også moglege. Ryddedugnad der folk kan skaffe seg gratis ved. Selfølgeleg under oppsyn og med hjelp av fagfolk innan hogst. Ungdommar kan tjene seg nokre slantar ved å rydde spesiellt vegkantar for kratt. Så kan dei bruke flisemaskin for å lage eit produkt som dei faktisk kan selje.
No er det nokon som seier at dette er farlege greier, men eg har kappa mange mål ved og har framleis alle fingrar i behald. Ein skal ikkje vere redd for å arbeide, så lenge ein har lært å gjere det skikkeleg.
Ikkje minst, så må ein få folk til å busetje seg utanfor byane. Og dei må ha såpass romsleg økonomi at dei har råd til å drive gard utan å ha jobb ved sidan av. Det er slik no at gardsdrift løner seg sopass lite at dei tek seg anna jobb i tillegg. Dei får ikkje tid til å halde garden fri for kratt.
Personleg skuldar eg den helsiken grana for å vere den største syndaren. Ser ein på gamle bilder frå der eg bur fanst der ikkje gran. No er den desverre over alt…
Skulle ønske at de som eide skog og plantefelt kunne rydde skog når den ble for tett, som f. eks plantefelt – masse trær er ødelagt pga. av at de står for tett, dermed mister de jo masse verdi og mulig det er derfor de ikke hugger ned – «lite penger for mye jobb» – der med må andre slite med både utsikt og mørke
Trenger en nasjonal dugnad på dette området. Sett ut sau og geiter og la de beite ned.
Geiteostproduksjon og geitekjøtt er noe nordmenn bør få smaken på !! Tragisk at det ikke er mer etterspørslel og dermed lønnsomt med geitehold her til lands.
Enn om vi kledde fjellet?
Veldig spennende å lese hva dere mener. Masse gode forslag og ideer til innhold. Likte spesielt godt poenget at mye trær binder CO2, la derfor Norge gro igjen! Vi følger nøye med her i Brennerredaksjonen!
Christian
Jeg leser og bare undres mer og mer over det som skrives her. Jeg er polsk, men har bodd i Norge i mange år. Og hele den tiden har jeg prist meg lykkelig nettopp pga. at det er så mye grønt ute i naturen, at det er så «gjengrodd» som det kalles og som visst er så negativt. Det er jo ikke noen jungel akkurat…
Og Norge-må-verne-om-ryktet-sitt-som-et-turistland-argumentet kjøper jeg ikke – har dere reist rundt i Europa i det siste? Norge er (og forhåpentligvis forblir) unikt bl.a. fordi det er så mye vekst her. I England kan man jo kjøre i timesvis og se bare enkelte trær her og der.
Litt rydding er vel både hensiktsmessig og tilrådelig noen steder, men det er bra det er noen som passer på at det ikke får altfor store proporsjoner.
Veldig fint at du skriver dette. Denne frykten for at om det blir mer skog så slutter turistene å komme til Norge er missforstått. Undersøkelser for å finne ut av utenlandske turisters preferanser for norske landskap generellt og kulturlandskap spesielt viser at turistene helst vil se urørt natur (inklusiv skog), og at noen flere trær og mer vegetasjon i de bratteste liene og langs fjordene faktisk ikke gjør noe med opplevelsen. Det er nostalgiske nordmenn med røtter på landsbygden som er det største landskapsromantikkerne.
Det å værne om historiske landskap av miljøhensyn er både historiemesig og miljømessig snevert. På deler av Vestlandet og kystområder og fjellområder ellers i landet er naturen i ferd med å reetablere seg. Vestlandet var skogkledt helt ut til den ytterste øy før menneskene først begynte å brenne ved på bålet for å varme seg og tilberede viltet. deretter begynte man med jordbruk og ryddet for det, så var det storstilt eksport av tømmer til storbritannia og europa. Kombinert førte dette til at all vegetasjon høyere enn blåbærbusker og røsslyng forsvant. Når det ikke lenger var trær til brennsel begynte man å brenne torv. Jordlaget har blitt tynnere og skrinnere som følge av overbeskattning og med påfølgende erosjon. Hadde dette skjedd i dag hadde det vært en økologisk katastrofe!
I et slikt perspektiv virker det unektelig noe underlig å ta seg råd til å opprettholde landskap som er fattig på biomangfold (det er i urskog man finner det største biomangfoldet. noen snakker om randsoner mellom dyrket – ikke dyrket, men det er for det meste importerte urter som ikke er utryddningstruet); som ikke er viktig for turisme; og som neppe er overordentlig viktig for lokalbefolkningen heller (som mange har påpekt her – skog er også fint, ihvertfall når den er av en viss alder).
Artig å se at det ikke bare er landskapsnostalgikere som engasjerer seg her. de er overrepresentert i leserinnlegg og i andre debattfora.
Det er klart det er fint med en velstelt fjellgård, og noen bør man muligens ta vare på av kulturhistorisk interesse. da bør imidlertid driften gå på kulturbudsjettet og ikke på landbruksbudsjettet, for de er ikke viktig for matproduksjonen. Og det må være en begrenset utvalg slike «utstillingsvindu».
Når det gjelder estetikken – på 1940-50 tallet hadde man et incentiv som het «kle øyane» – ikke bare for å få tømmer, men fordi det var så nakent med alle de snauklipte øyene. Burde man hugget ned igjen all skogen på byfjellene i Bergen som Skogplantingsselskapet besørget? det var helt nakent (pga beiting og brennselssanking) for bare noen tiår siden. Estetikken er personlig og foranderlig og veldig knyttet til erfaringer og nostalgi.
Takk.
Gjengroing og gjengroing fru Blom…
Man kan lett være enig i at gjengroing er ødeleggende for det gamle kulturlandskapets kvaliteter. Imidlertid er det ikke likegyldig hva man gjør for å unngå gjengroing. Og når det nå til stadighet, gang etter gang og hele tiden fullstendig unyansert fokuseres på at beiting er løsningen på gjengroingsproblemet, blir det veldig veldig feil. Beiting kan være bra, men beiting er så mangt, og enkelte kluturlandskap tåler ingen type beiting. Eksempelvis vil beiting av tradisjonelle slåtterenger forandre vegetasjonen fullstendig. Artsmangfoldet og blomsterprakten i slåtterenga vil bli borte og man vil stå tilbake med en relativt artsfattig gressdominert vegetasjon. Riktig nok vil enga ikke gro over med busk og kratt, men biomangfoldet i slåtterenga er og blir borte.
Beiting er altså ikke alltid av det gode, men kan i mange tilfeller medføre sdige konsekvenser som jorderosjon, tap av biomangfold m.m.
I denne sammenheng kan jeg vanskelig styre meg for dessuten å påpeke at norske landbrukere/grunneiere i stor grad står bak den verst tenkelige form for gjengroing ved i kommersiell hensikt å plante til landskapet med bartrær – da gjerne også fremmede treslag som vrifuru og sitkagran. Samtidig er det også et sørgelig faktum at norske skogeiere med statseide Statskog SF i spissen, gjennom omfattende flatehogst og påfølgende etablering av tette treplantasjer har ødelagt/degradert store deler av norsk skogsnatur. På arealer som tidligere var biologisk rik og variert naturskog, vokser etterhvert nesten utelukkende ensformige, artsfattige og ekstremt tette utilgjengelige/uframkommelige treplantasjer. Rent estetisk er resultatet begredelig. For friluftslivet er det rett og slett ødeleggende. Og i et biologisk perspektiv er denne gjengroinga intet mindre enn en økologisk katastrofe. Men det hører man ikke så mye om. For de kommersielt motiverte aktørene i landbruk/skogbruksnæringa er det mer behagelig å fokusere på gjengroing i kulturlandskap. Og så dilter alle andre etter…
Dette er virkelig ikke et problem! At naturen fortsatt «virker» må da være bra? Trær er trege eksplosjoner, og de kommer til å eksplodere så lenge forholdene ligger til rette for det. Store hogstfelt er et større problem spør du meg, ihvertfall estetisk. Og det er vel det det går på regner jeg med. Estetikk. Vi ser ikke det vi en gang så.
Og en gang før den gangen du så det du nå ikke ser, så ingen det. Fordi det var gjengrodd.
Selv er jeg skikkelig irritert på at at tempeltreet ikke lenger lever i norge. Det er den duste tiden som har tatt knekken på den. Tiden og den, argh, kjipe naturen som driver å forrandrer seg.
Verdens rikeste land du liksom..
Jeg er forresten friluftsmann, ser det er viktig å presisere. (og jeg liker naturen som den er. Norge også, som helhet.)
Stikk å hjelp afrikas horn istedet. Så kanskje det skjer noe.
Er du en Carl. I Hagen-tilhenger? Han mener at globaloppvarming er bra – hvis det i det hele tatt finnes – siden det blir varmere og varmere for han og Eli på Torrevieja!
La det bli en offentlig oppgave å sette ut villgeiter. De holder kulturlandskapet i orden, gratis. Kystgeita er faktisken truet norsk husdyrrase som nesten har forsvunnet fra norskekysten. Men på Stokken og på Dvergsøya i Kristiansand går det nå geiter av den gamle rasen, som trives ute, til tross for en lang vinter med mye snø. La disse danne avlsgrunnlaget for NVG – «Norsk Vill Geit» og sett dem ut overalt hvor det gror til.
Problemet med global oppvarming er ikke bare CO2-utslipp, men kanskje enda mer NOx-utslippene fra biler og landbruk.
Unnslippet som NOx blir det til hovedsaklig NO2 som løses svært lett i vanndamp i atmosfæren og blir til salpetersyre som er også kjent som, bundet til kalk eller ammoniakk, som kalksalpeter eller ammoniumsalpeter, som brukes i landbruket som gjødsel.
Når så vanndampen fortettes til regndråper er det altså ikke lenger bare vann og karbonat som faller til jorden, men også enorme mengder med nitratgjødsel.
Og, som ikke det er nok, dette faller like mye på skogen (som ikke bør gjødsles for mye) som på jordene som vi ønsker å gjødsle.
Det som er kanskje er verre er at NOx-utslippene ikke når langt og blir i langt mindre grad fortynnet over lang transport i forhold til CO2 som spres langt av sted før det kommer ned som syre eller SO2 som kommer ned som svovelsyrling eller svovelsyre, et miljøproblem som var hett for noen år siden, men har blitt mindre aktuelt med andre rensemetoder på de store utslippstedene (men med sideeffekt at svovelmangel har blitt en alvorlig begrensende faktor på produksjon av hvete i Tyskland hvor de store sandslettene i bunn og grunn er dårlig egnet til å holde på svovelen som man enten gjødsler med, eller i den tidlige industrielle tiden forurenset områdene med lokale utslipp av svovel og som nå er tapt.
Hovedkilde for NOx i biltrafikken er turboladete biler da turbolading øker kraftig brennemperaturen opp i områder hvor 2 N2 + O2 gir 4 NO-molekyler, som i friluft gir 4 NO + 2 O2 -> 4 NO2, evt. en blanding, derav NOx. NO2 var tidligere kjent som Herøyarøyken, den brune røyken av pipa der.
Villsauer og villgeiter er løsningen. Samt at regjeringen må gå vekk fra konseptet om at alt landbruk må være stort, med voldsomme driftsenheter for at det skal være lønnsomt. Alle de tusenvis på tusenvis med småbruk som eksisterte fram til 80-90 tallet er utradert. Det var disse som holdt det norske landskapet i hevd, med sine bestander av sau og geit som gresset ned bakker, li og fjell.
I tillegg kan man gi store tilskudd til de som tar motorsaga i neven og påtar seg ansvaret for å barbere ned alt langsmed vegene..
Nå kjører man langs fylkesveger og riksveger og ser ikke en dritt pga seljetrær, vier og andre busker og kratt som gror tett som hagl langs vegskuldrene. Dette er ikke bare trasig pga det visuelle. Det reduserer også trafikksikkerheten, da det påvirker sikten man har langs veien på en negativ måte. Man ser ikke rundt neste sving. Og så tiltrekker det elg som beiter knopper på seljetrærne langs veiene.
Hei!
Jeg har noen kontroversielle synspunkter i sakens anledning, det er dog slik at jeg ikke ønsker å dytte dette på andre. Men, når vi ser på unntak i forurensningsloven og andre loverk for den saks skyld så stillerlandbruket i egen klasse. Det er å forstå dithen at unntakene for norsk landbruk er mange. Man skulle tro at i Norske dalfører og elver er det rent vann. Men hvis man nå spår en bonde som driver landbruk langs de norske elver og vassdrag om de vil drikke vannet som grenser til sin eiendom så svarer de som regel nei. Årsaken ligger gjerne i det forhold at de selv vet va de sprøyter og behandler siner «jorder» med. Herav vil de selv ikke drikke vannet som grenser til sin eiendom.
Min påstand er derfor at det må innføre en vernesone på noen kilometer mellom elver og vassdrag, og jordbruket. Dette slik at avsig fra jordbruk unntatt fra forurensingsloven opphører. Hvis dette innebærer at det gror igjen så er nå dette av det gode. Alle norske elver er en eneste strøm av «dritt» fra jordbruket. La oss avfolke en 4 km sone fra alle norske vassdrag slik at vi får rent og friskt vann i våre elver, istedenfor kubikkmetere med «dritt» fra jordbruket.
Dette lar seg neppe gjennomføre i praksis.
Har hytte på vidda i Valdres, hytta ligger på 1040 meter, men selv der kryper skogen oppover. Som friluftmenneske og fjell-elsker synes jeg det er utrolig synd at skogen tar over fjellviddene og liene med utsiktspunkter. Håper det blir satt igang rydding av trær på utsatte steder, vi har nok trær i Norge allerede, fjellet er en for vakker naturopplevelse å miste.
..hvorfor tror du skogen kryper oppover?
REFLEKTER!
Det er kjempeviktig at det vokser mest mulig trær i Norge overalt – DET ER NATURLIG CO2 FANGST. Alle beiteområder burde vært plantet med trær over hele landet fordi vi trenger hvert et eneste tre som kan oppdrives!
Det er jo mye verre at Norge gror igjen med tettbygde hyttefelt. Der det tidligere var flotte naturopplevelser er det nå bare maskinlaft, dobbelt parkeringsplass og parabolantenner igjen. Det er ikke så veldig sjarmerende sammenlignet med en skikkelig gammelskog med skjegglav, fugle og dyreliv.
Den norske stat bevilger millioner for å bevare/hindre avvirkning av regnskogen i Sør-Amerika. Flott for det globale miljøet at skogen gror i Norge (uten kostnad)!
Det er «moder jord» som tar tilbake litt av det arealet vi mennesker tidligere har brukt – sålenge vi hadde behov for å bruke det!
Når vi ikke lenger har behov for arealet er det helt flott at det går tilbake til «naturens egen husholdning».
Noen av oss mennesker er romantikere som liker å se på utsikt, men dette er bare en mental omvendelse. Vi kan like gjerne lære oss å sette pris på «skogens ro».
Hei
Jeg synes det er flott at det gror. Det beste for klimaet er at verden har mest mulig skog. Faktum er at verden stadig utvikler seg og endres. Selv om vi må høyere opp for å se en flott utsikt. Vårt behov for estetikk og våre forventninger til friluftsarealene våre, skal ikke bestemme over hvordan naturen ser ut. Dersom noen vil bo på de små gårdene og har bruk for skogen, er det bare fint. Men ettersom skogen vokser, skal man ikke hugge den bare fordi det er fint. La skogene vokse!
Du har ikkje skjønt noe av problemstillingen i det hele tatt. Mens resten av huset ser på Brenner-programmene kan du lese Donald. Og ikke plager andre med tullprat!
Landet gror igjen, noe som er helt normalt når det ikke bor folk på de stedene. Det gir til gjengjeld større rom for de andre artene (som var her før oss), spesielt om større områder totalfredes slik at naturen kan gå sin gang. Det er få ting som er råere enn (nesten) urørt natur.
roy
de er hovedsaklig 2 grunner til at norge gror over av busk og kratt .nordmenn bruker mindre ved enn for 20 -30 år siden ,og at husdyrholdet går ned for hvert år .nå har staten gått inn å gitt subsidier til gardsbrukarane som er igjen for å rydda opp (ca 3000 kr pr dekar) .men dette kom igang for seint.
Slik går det når beitedyra forsvinner. En konsekvens de færreste tar med i regnestykket
Det tok kanskje 3000 år å rydde Norge for skog og kratt for å skape et vakkert kulturlandskap. Det tok 30 år og skog og kratt tok over. Trist, absolutt trist at Norge gror igjen. Hva er det vi subsidierer norsk landbruk for når de ikke holder kulturlandskapet ved like?
Evolusjonens gang kan man ikke kjempe i mot. Det som var har vært, nå kommer en ny tid. La oss mimre om det som var og ønske det nye velkommen!
Digger programmet, har selv en Ford 20m fra 1966…
Ikke et problem sier jeg! Vi som fjerner så mye skog, det er vel rettferdig da at skogen kan vokse andre steder, da? Flere dyr får steder å skjule seg på, og vi får mer oksygen. Skulle det være behov for et eller annet, er det bare å hogge ned skog der det må benyttes noe. Turistbransjen kan kanskje bli svekket av dette, og prisene på hus/hytter mtp utsikt, men det får være grenser. Skog er kjempe viktig. Mtp turistene, så har Norge uansett mye annet å by på av opplevelser i dette landskapet.
Det er vel berre å få Mattilsynet til å skrive ut fleire beitenekt til sauebondene i landet det, så gror det igjenn.
Det burde kunne gå å halde rovdyrbestanden på eit akseptabelt nivå slik att sauebøndene kan få dyra på sommarbeite uten att halve flokken blir tatt av rovdyr.??!!
Vel… Et økende problem som kommer sammen med det gjengroende terrenget er: Flåtten! Der hvor jeg kommer fra er det nå så mye flått at jeg orker nesten ikke bevege meg utendørs når jeg er der på besøk. Flåtten har nå og slått seg ned i hagene til folk. I hagen til foreldrene mine. Om jeg mot formodning prøver meg på en liten tur i skogen eller fjellet (om jeg klarer å komme meg fram blant alt det overgrodde krattet og buskene med sine gigantiske spindelvev), så må jeg til stadighet plukke av meg flått underveis. En morgen våknet jeg med syv små flåtter som sugde seg fast på bena mine etter å ha jogget litt på en overgrodd traktorvei. Hvordan de klarte det vet jeg ikke, kaster av meg klær og dusjer alltid etter en tur ute i det overgrodde terrenget. Vil jo ikke ha borrelia heller. Nei, det er ekkelt… Men sånn er det når bøndene blir mobbet bort fra samfunnet vårt og får mindre og mindre midler… Nå er det hverken bjørn eller ulv der jeg kommer fra, så kan ikke klage på at det er derfor det er færre dyr på beite.. Men det kryr av hjort, noe som også fremmer flåttebestanden. Iiiiiiik!
Vi må ta vare på fjellene og skogene våre, så vi kan få fortsette å nyte dem, ikke være redd for dem!
Kjempeflott program! Flott og poetisk fortalt, god dramaturgi – både i tekst og bilde. Skal bruke det i faget Kultur og kommunikasjon. Her er det mykje kunnskap og ting å tenke over.