Vebjørn Sand gråt for å få det som han ville. Christian Ringnes ville lage en skulpturpark til kvinnens pris, og foreløpig har ingen klart å stoppe ham. Og hvordan var det egentlig mulig å få realisert det spektakulære prosjektet ”Skulpturlandskap Nordland”?
I «Brenner» handler det om kunst i det offentlige rom. Som ofte gjør folk over alle støvleskaft forbanna.
Hans Olav Brenner med Marcus Raetz' skulptur Hodet på Eggum. Foto: Jan Palmers, NRK
- Se hele programmet i Nett-tv: Brenner – Historier fra vårt land
Natur, natur og atter natur. Etter hundrevis av mil om bord i min Volvo Amazon fra 1966 har jeg sett fjorder, fjell, u-daler, v-daler, jettegryter og morenerygger. Men i det norske landskapet finnes også kunst. Og det heftigste jeg har sett fra mitt bilvindu er ”Skulpturlandskap Nordland”.
På nittitallet ble det plassert ut ett internasjonalt kunstverk i naturen i nesten hver eneste av kommunene i Nordland. Da forslaget kom på bordet ble det haraball. Folk ble forbannet. Hva med sykehjemsplasser? Hvorfor ikke heller et forståelig kunstverk? En byste av en lokal hedersmann? Nå har kritikken stilnet, og kunstverkene står der, i relativt god stand, som værbitte påminnelser om at Norge ikke bare er natur. Men også kultur.
I kveldens program får jeg også med meg Christian Ringnes i bilen min. Han med milliardene og skulpturparken til kvinnens pris. Hvorfor formulerte han seg sånn? Var det en bevisst provokasjon? Og hva skal vi egentlig med denne skulpturparken?
For den som har beveget seg i hovedstadsnære områder er det nesten umulig å ikke ha lagt merke til noen av Vebjørn Sands elleville påfunn i det offentlige rom. Innimellom utskjelt for bildene sine, men etter hvert beundret for sine utsmykningsinitiativer. Ved Gardermoen kjører vi forbi Keplers stjerne. Den står der og skinner. Den er besunget av Ole Ivars. Og er jo ganske fin, eller? På Ås kjører vi under Leonardo da Vincis bro. Realisert med private midler og bistand fra Statens vegvesen.
Kveldens program handler altså om utsmykking av det offentlige rom. Vårt felles rom. Hvem skal bestemme hva vi skal se på? Og vet vi egentlig vårt eget beste?
Jeg personlig syntes at det er fint med kunst i det offentlige rom. Der det passer.
Imidlertid har jeg gjennom en tidligere stilling i det offentlige hatt flere ublide møter med organisasjonen som blant annet forvalter dette, KORO (som rett og slett står for, ja, «Kunst i det Offentlige ROm). Arrogante konsulenter, lite imøtekommende «kunstnere», skyhøye sluttregninger (som på ingen måte rettferdiggjør resultatet) og ellers lite profesjonalitet er stikkord for mitt inntrykk av dem. Det er synd, for KORO har et enormt potensiale.
Regner ikke med at du tar opp KORO i kveld (jeg ser programmet på nett-tv litt senere), Brenner, men jeg syntes allikevel det er verdt å nevne.
Gleder meg uansett til å se hva du finner ut av i Amazonen din! Stå på!
Først; veldig bra program både dette og det forrige.
Men bare et liten kommentar eller spørsmål; alle de tre damene som var gjennomgående i programmet og uttalte seg ut i fra sin profesjon, snakket østlandsdialekt………….!
Ingen enkle svar her. Hugsar eg så eit program (20 år sidan?) om ein kunstnar som reiste heimatt til sin barndoms fjord, – der var store fine flate berg. Med vinkelslipar skar han ei stripe som starta opp i lia og gjekk ned mot fjøra. På andre sida fjorden gjekk stripa opp frå fjøra igjen og oppover i lia. Ein spektakulær ide. Men han gamle som budde fast i fjorden, og skulle leva med dette, stod i vindauga og gret. Og kven brydde seg ? Ein avsides fjordarm. Hugsar eg tenkte på det som ei valdtekt
Det er ikke tilfelle at folk i Nordland liker «skulpturlandskap Nordland», bortsett fra muligens noen av de som jobber med smal kunst og omtrent kun lever av offentlig støtte, som naturlig nok er imot Christian Ringnes sin park i Oslo. Mange som jobber med kunst og kultur i Nordland var imot måten dette ble gjort på også. Folk flest i Nordland syns det meste av dette er stygt, og at det skal brukes skattepenger på slikt er helt utrolig, selv om noe er fint å se på. Det kostet 1 million kr å få en rund stein opp i ett avsidesliggende fjell som det ikke går an å klatre opp til omtrent, og steinene med hull i på moloen i Bodø, gjør folk forbanna enda. Ikke nok med med at man sliter med vind i Bodø, nu pip det heilt jævlig, og det er idiotisk å se på. Dolk og Pøbel sine ting i Lofoten begeistrer derimot.
Forøvrig enig i at det er et bra program, og er svoren tilhenger av NRK, men «kulturlandskap Nordland» er stort sett bare er tøv.
Bare så synd at du faktisk ikke tok turen til Vesterålen da.
Jeg blir fortsatt varm om hjertet og våt i øyekroken når jeg hører om Skulpturlandskap Nordland. For et fantastisk prosjekt! Som journalist i lokalpressen i Vesterålen skrev jeg mye om det som skjedde, både ved lanseringen av prosjeket, og ved realiseringen. (Jeg kjørte forresten rundt i en rød Amazon omtrent på den tiden.) Som innfødt nordlending liker jeg den debatten skulpturene skapte, og for meg var det virkelig en vekker for hva kunst kan bety.
Christian Ringnes bruker igjen eksempel på Vigelandsparken og på at alt går seg til. Motstanden mot Vigelandsparken ga seg bare folk fikk se det ferdig, problemet Hr. Ringnes at da var det ikke manko på skog i byen, hele Oslo og Aker var skog og jorder! Det er ikke parken som er problemet Hr. Ringnes, det er beliggenheten! Dette er Oslos eneste sentrumsnære skog som er helt uberørt.