Gir det mening å snakke om norsk matkultur? Er Norge mer enn kjøttkaker og fårikål?
Hans Olav Brenner med selveste norsk mat herself: Ingrid Espelid Hovig
Norsk mat kan være kjøttkaker, fårikål, Fjordland-pakker, Grandiosa eller rett og slett det som til enhver blir spist i Norge. Mat basert utelukkende på norske råvarer høres ut som en umulighet selv om restauranten Maaemo i Oslo faktisk har rendyrket et sånt konsept.
I kveldens utgave av ”Brenner” prøver vi å finne ut hvordan norsk matkultur har forandret seg. Når nordmenn blir spurt hva som de forbinder med norsk mat er svaret fårikål og kjøttkaker. Og de tenker på norsk mat som noe litt traust og kjedelig
Se hele programmet i Nett-tv (Der kan du også se neste ukes program allerede fra klokka 20.50 i kveld!)
Nordmenn ønsker seg lokal mat, regional mat og hjemmelaget mat. Men få har tid, lyst eller kunnskaper til å lage den. Og de færreste er villige til å betale for lokal, økologisk produsert mat. I sommer rundet Fjordland hundre millioner solgte ferdigmatbokser. Er det et negativt tegn?
Vi er også inne på spørsmålet om hva Ingrid Espelid Hovig har betydd for norsk matkultur. Da Ingrid startet sine Fjernsynskjøkken på sekstitallet skulle kokken være helt usynlig. Nå er kokkene stjerner (selv om rekrutteringen til yrket ikke er på topp). Flying Culinary Circus lager oppstandelse rundt norsk matkultur verden rundt. Bør kokkene komme seg tilbake til kjøkkenbenken? Hadde vært moro å lese synspunkter på dette.
Fint hvis dere i kommentarfeltet kan hjelpe meg å fylle begrepet ”norsk matkultur” med innhold. Spesifikke matretter, tradisjoner og atmosfære rundt måltidet. Er Norge mer enn kjøttkaker og fårikål? Hva synes du?
Fårikål vet jeg ikke noe om, men bestemors kjøttkaker/-boller er himmelsk!
På Julaften skal jeg spise ribbe slik at hjertet nærmest kreperer av den saftige mettede fettsteika med surkål, rosenkål, poteter, tyttebær, potetgull, brun saus. SIKLE.
Burde har råd til det flere ganger, men obligatorisk julemat.
Fårikål er det samme som får i kål?
Min matkultur fra oppvekst og familiemiddager som jeg ønsker å bringe videre til mine barn (som jeg kommer på i farten):
LUNSJ/MIDDAG:
-Risengrynsgrøt m/grøtpinne (spekemat) på lørdag tidlig ettermidag
-Sildelunsjer (spekesild eller kryddersild m/varme poteter, rødbeter gulrotstuing, flatbrød)
-Hjemmelagde kjøttkaker med bruns saus og ertestuing
-Stekt sei og løk (utvidet med balsamico)
-Søndagsstek og langkokte kjøttgryter
-Kokt torsk med poteter, smeltet smør, bacon og revet gulrot/eple
-Hjemmelaget kjøtt- og grønnsakssuppe
FESTMÅLTIDER:
-Lutefisk m/ raus og åpensinnet eksperimentering på tilbehøret! (desember)
-Rakfisklag sammen med familie og venner (høst/vinter)
-Farikålfester (høst)
-Risengryns-/rømmegrøt (50/50) med mandelkonkurranse klokka 12 julaften
-Ribbe m/ julepølse og medisterkaker etc (Julaften + restelunsjer i mellomjula)
MATAUK:
-Sylting og safting: Dvs helst rørte bær (blåbær, tyttebær, jordbær, rips+bringebær, stikkelsbær) og solbær- og ripssaft
DESSERTER:
-Riskrem med hjemmelaget bringebærsaus
-Moltekrem
-Hjemmelaget rødgrøt
-Hjemmelaget stikkelsbær- og rabarbrakompott
Inviterer du? Dette høres fantastisk ut. Hva med å åpne en restaurant?
Hehe jo takk, det blir ofte fantastisk godt etter mye trening under oppveksten og på egen hånd i endel år etter det ;D
Men trent nok til å åpne restaurant? Neppe! Jeg har for store krav til kvalitet og for stor respekt for det håndverket til at jeg våger meg utpå der.. 😀
Hvorfor kan ikke nordmenn være stolt av sin matkultur slik man er i Tyskland, Sveits, Østerrike eller i mange andre land? Har reist verden rundt, jobbet internasjonalt og er lut lei andre lands mattradisjoner. Har lyst på solid norsk tradisjonskost basert på gode norske råvarer, slik mormor og mor laget (de hadde digre kokenbøker). Vi har et fantastisk utvalg av gode grønnsaker, lammekjøttet er verdens beste, vi har bær, fisk og skalldyr. Men de gode norske mattradisjonene døde ut da skolekjøkken ble lagt ned og det ble politisk ukorrekt å være «husmor». Følgelig er en kultur på vei til å bli tapt. Media fyrer opp ved å påstå at samtlige nordmenn spiser Grandiosa! I skibakkene stinker det av frityr og de påstår at «vi vil ha» svineriet. Det er en plage å gå på restaurant i Oslo, med små porsjoner og de idotiske pyntede tallerkene hvor man må ha briller for å se maten på tallerkenen. Det slipper man på de lokale restaurantene i Tyskland, Sveits, Østerrike eller Italia. Store solide og tradisjonelle porsjoner. Gudsjelov har vi bevart mye av den tradisjonelle norske julematen som pinnekjøtt, lutefisk og ribbe. Norsk jul med norsk mat er best. Neste gang jeg går på restaurant i Oslo vil jeg ha 1. kjøttkaker som forrett, 2. raspeballer til hovedrett og 3. lapskaus til dessert. Lurer på om det finnes en kokk som kan koke denslags?
Hvis du går på Kaffistova i Oslo, får du akkurat de rettene servert, tror det er raspeball på torsdager!
Norge er ikke bare kjøttkaker og fårikål, det er fisk og skalldyr også:) Tenk all den herlige sjømaten; jeg er vokst opp med reker, blåskjell, hummer, krabbe, laks, torsk, makrell…listen går videre. Norge har ren mat, og det gir jo masse muligheter til å utfolde seg kreativt på kjøkkenet: legge til noen urter her, noen sauser der, en ny type grønnsak der, og vips har man noe nytt og spennende som samtidig er laget av gode norske råvarer som vi alltid har hatt tilgjenglig. Jeg tror mange forventers det er mer komlisert enn det egentlig er.
Når det gjelder matkulturen rundt bordet, tror jeg at selve gleden ved å dele et måltid ikke alltid blir fremhevet; hvor mange har vel ikke inntatt et måltid der det, etter husets regler, ikke er lov til å snakke ved bordet, langt mindre synge eller nynne? Det er selvsagt ikke sånn overalt, men det er mer av den kulturen i Norge enn i feks middelhavslandene, vil jeg påstå.
Ellers er matpakka ganske norsk, det kan jo være bra, men allikevel gir kanskje ikke en svett gulostmatpakke samme matgleden som en enkel pastarett eller en deilig suppe?
Men, en ting er ganske norsk: vi spiser ofte ihvertfall et måltid om dagen sammen med familien: klokka fem, da er det middag. Ved middagsbordet, ikke foran TVen. Basta.
Men Brenner, det at Fjordland selger bra, er det egentlig negativt? Alternativet (som jo også selger bra, sikkert bedre) er grandisen, burgern og annen gatekjøkkenmat. Hurtigmat er ikke nødvendigvis usunn eller unorsk. 🙂
Det stemmer faktisk at folk flest i Norge fortsatt spiser et varmt middagsmåltid sammen – i de aller fleste tilfeller innkjøpt og tilberedt av mor, selv om hun har like lang arbeidstid og -vei som far. Far lager heller litt snacksy mat i vennelag på lørdag. Til tross for tidsklemmer og massiv markedsføring av ferdigprodukter er idealet for mange – utrolig nok – fortsatt vanlig, norsk middagsmat. Men oppfatningen av hva som er «norsk» mat har endret seg i løpet av de siste 20 årene – spagetti med kjøttsaus blir i dag oppfattet som norsk mat av mange barn. Nedbyggingen av skolekjøkken og husstellundervisningen i grunnskolen har gjort sitt når det gjelder grunnleggende matkunnskap, både om råvarer og helt basiske matlagning. Likevel er interessen for mat stor – også for kortreist, lokal og tradisjonell mat. Mange vet bare ikke hvor de kan få kjøpt den – og hvordan tilberede tradisjonell hverdagskost. Vi kunne trengt Ingrid Espelid Hovig i reprise på TV!
Kom på en ting til: Bakst er norsk matkultur! Vi har jo Verdens Beste, hvetebakst, suksessterter og syv slag til jul (hvem andre har det, egentlig?).
De sju sortene til jul, er det banket i stein hvilke det skal være mon tro? Eller varierer det fra sted til sted?
Stakkars Ingrid – tenk å drasse med seg dronningen av mat på kokkeshow – hun så sliten ut av alt støyen. Selvsagt er det hver sin smak, men er enig med Ingrid, showet var ikke noe for meg heller. Det enkle er ofte det beste. Er Fjernsynskjøkkenet å få kjøpt på DVD?
for en del år siden fant jeg tre videoer med ingrid på en brukthandel.jeg låner ut filmer til venner av og til.men ikke disse .de er dyrebar for meg.en kulturskatt med masse gode tips.ingrid er toppers.
Jeg er vokst opp på bygda, faktisk i nærheten av der Brenner selv kommer fra. Jeg husker barndommen som en helt fantastisk mulighet til å spise god mat hele tiden. Jeg hadde en hjemmeværende mor som plukket bær og laget syltetøy og saft, forvellet grønnsaker hun dyrket selv, og så hadde vi slakt som ble foredlet. Mat var viktig og tok stor plass hverdager og helgedager med gode måltider. Jeg tenker også på at mat som ble servert varierte med årstidene. Om sommeren når det var varmt var det vassgraut med spekemat etter grautmåltidet, servert i hagen. Eller spekemat og poteter med ny salat fra hagen. Fisk fra Randsfjorden spiste vi også store deler av året. Da var det kvinnene som var gourmetkokkene rundt omkring. De hadde arvet mye matkultur, hadde ofte drevet med matlaging på jobben. Min mors og andre venner sine mødre kunne lage god mat. Mange kunne også «drøye» maten, få mye og god mat ut av begrensede råvarer, om de satte seg det fôre. Det er vel noe vi burde snakke mer om i dag også. Det er godt å kunne.
Tror man blir mer klar over Hvilke flotte tradisjonsrike norske retter vi har og bürde sette Pris paa etter at man har vart lenge i utlandet. Det er fryktelig trist at man opplever mer og mer det «internasjonele kökten » og at man ikke vet hva man spiser og faktisk hvordan det skal smake! internasjonele kitchen er en miks av mye rart. . .