En innsjø på havet.

Skrevet 15. juni 2011 av Sekkis

N 83.28 W 77. 31, tirsdag 14. juni, Dag 7

Helt, helt stille. Ikke et vindpust. Ikke en lyd fra isen ikke en lyd fra noe som helst. Slik har det vært i dag. I tillegg har været vært helt fantastisk. Sol fra klar himmel og T-skjortevær. Når du da kan sette deg ned i kanoen, på åpent vann, og padle av gårde, så går det nesten ikke an å bli mer lykkelig. Dagen har vært utrolig flott, med masse opplevelser.

Da vi startet i morges, kunne vi mer eller mindre legge kanoen rett ut på ei råk og padle av gårde. Ikke langt, bare ca 100 meter, men det var liksom en flying start. Når vi så er oppe og går, så bruker vi skrugardene som utsiktstårn. Vi klatrer opp for å få oversikt over området, finner en vei og klatrer ned og prøver å følge den. Så lenge råkene bare er småpytter, så manøvrerer vi rundt dem. Det tar en del tid å sette kanoen på vannet, organisere seg, og deretter dra den opp og reorganisere alt for å gå videre. Da er det smartere å gå rundt, hvis det er mulig. Innimellom har vi lagt kanoene ved siden av hverandre og brukt dem som bru til å krysse smale råker, så vi blir vedlig kreative i å finne de mest hensiktsmessige løsningene for å komme oss raskest mulig framover.

Når det gjelder dyreliv så hadde vi to opplevelser i dag. Jeg så plutselig en skygge over hodet på meg, og her oppe så reagerer du så snart du ser noe som ikke hører hjemme i miljøet. Det var en stor måkefugl. Vi vet ikke hva den heter, men den lignet litt på sørjoen, som man finner i Antarktis. Kanskje det er noe som heter nordjo? Litt senere på dagen så vi vår første sel. Den lå og solte seg på et flak, men den været at noe var i området, for før vi rakk å komme nær ham så forsvant han ned i ei råk rett ved siden av.

Midt på dagen hadde vi en lang og flott padletur. Det var som en liten innsjø her oppe på havet. Vi fant til og med en smal kanal som vi kunne følge videre etter at selve «innsjøen» var ferdig. Det er så flott å gli av gårde på den måten. Helt stille og rolig, og bare se isen som lyser blå nede i vannet. Idyllisk. Men når du skulle ønske at det bare kunne fortsette, så er det brått stopp. Da må kanoen opp av vannet igjen og dras videre.

Nordpolhilsen fra Cecilie og Rune

Publisert i Nordpolen | Merket med , , , , , , | 4 kommentarer

«Sov i ro», eller ikke??

Skrevet 14. juni 2011 av Sekkis

N 83.21.560 W 77.36.411 , mandag 13. juni, Dag 6

Det er mange dilemma på en slik tur. Et av mine er om jeg skal bruke «sov i ro» eller ikke. På den ene side så er det Rune. Han snorker, eller drar tømmersag som en seriøs skogsarbeider om du vil, og det lager masse lyd. Hadde bare ikke vært for at jeg ønsker å ha med meg alt som evt skjer utenfor om natta. Enten det er «dyr» i området eller at det begynner å skru rundt oss. Det lager også mye lyd, men da vil jeg jo gjerne vite om det så fort som mulig. Med «sov i ro» i ørene, er jeg redd for at jeg ikke får med meg evt livsviktige hendelse på utsiden, så der ligger jeg da og veksler på å ha dem i eller ute av ørene gjennom natta.

Vi har justert klokka vår med to timer. Dette gjorde vi for å kunne bevege oss når det er litt kaldere i lufta mens sola ikke står så høyt på himmelen. Da vi startet å gå i dag begynte vi med en kort padletur på ca 100 meter, men fra klokka 11 begynte det å lukke seg mer og mer rundt oss, og med kaldere temperatur frøys det til litt i overflata, så da klarte vi å tilbakelegge 8,7 km i løpet av dagen.

Cecilie drar kanoen over en skrugard.

Vi har ikke sett noen flyvende vesner (fugler eller fluer) i dag, men har sett masse alger i vannet. Så lenge dyrelivet krymper i størrelse så er vi godt fornøyd. Det hadde vært værre om vi begynte å se stadig større dyr, for vi vet jo hva som er på toppen av næringskjeden her oppe 🙂

Hilsen Cecilie

Publisert i Nordpolen | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Polhavet – Verdens største puslespill

Skrevet 13. juni 2011 av Sekkis

N 83.16.52 W 77. 36. 23 , søndag 12. juni, Dag 5

Når du går og leter eter fast grunn til å plassere beina på, og innimellom hopper fra isflak til isflak, så er det i alle fall ikke kjedelig. Hvis du ser for deg et enormt puslespill som er tømt ut av eska si, der bitene ligger spredt utover, så har du Polhavet i miniatyr. Vi hopper fra puslespillbit til puslespillbit, og mellom bitene er det råker og isslush.

De råkene vi har sett i dag er stort sett for små til at det er noen vits å sette kanoen på vannet og bruke den. Vi leter stort sett etter steder der vi kan gå rundt de minste råkene. Når råka blir rundt 100 meter eller større, så setter vi kanoen på vannet. Det har vi gjort tre ganger i dag. Den lengste råka var hele 150 meter, og det føltes nesten surealistisk å ta de første padletakene. Alt var så stille og rolig, og i tillegg var det helt flatt den korte tida det varte.

Rune på vei over en av de mange skrugardene.

Rune hadde et annet høydepunt da han fikk besøk i dag. Ei husflue fløy forbi og satte seg på pulken hans før den fløy av gårde igjen. Hjemme ville vi ikke løftet et øyenbryn av ei flue, men her oppe blir den et høydepunkt, så det er utrolig hvor lite som skal til for å gi oss små gleder her oppe.

Vi har tilbakelagt 6,8 km i dag, og teltet er allerede satt opp på et passe stort flak. I går natt våknet vi av at det var bevegelse rundt oss. Det vil si, det var vi som beveget oss. Sørvest for flaket vårt hadde det åpnet seg opp, og da vi våknet var vi i fri flyt over råka. Men det stoppet etter ca 600 meter, og da vi våknet i dag hadde det pakket seg til rundt oss igjen.

Hilsen
Rune og Cecilie

Publisert i Nordpolen | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Vandring i «Blomkålsuppe»

Skrevet 12. juni 2011 av Sekkis

N 83.13.11 W 77.28.53, lørdag 11. juni, Dag 4

Fra i går til i dag var det som å komme inn i en ny verden her oppe.  Hvis vi var i isfjellverden i går, så har vi beveget oss rundt i isslush i dag. Det er nesten som om noen har pulverisert isfjellene slik at det ligger tilbake små isbiter og «iskos» i vannet. Assosiasjonene vi fikk var blomkålsuppe med store blomkålbiter som ligger og dupper i overflaten. Mellom blomkålhodene, eller isbitene, så er det mer eller mindre issørpe med dårlig hold, så det har ikke gått fort i dag heller.

Vi har måttet fortsette «ferginga», fram og tilbake for å hente pulker og kanoer. Pga at det var så dårlig hold i underlaget måtte vi innimellom gå tilbake både to og tre ganger for å få med oss alt. Distansen til slutt, etter åtte timer, var 2, 94 km, og vi er fortsatt godt fornøyd med at det går sakte men sikkert framover selv om det ikke er mye.

Heldigvis har det vært vindstille, emn nå ønsker vi oss litt kaldere vær slik at det kan fryse på i overflaten. Vi måtte ty til trugene igjen, og det sier litt om hvor vanskelig underlaget har vært.

Ny status i morgen, og så håper vi at vi kommer oss litt lengre i morgen enn i dag.

Cecilie og Rune

Publisert i Nordpolen | Merket med , , | 3 kommentarer

Armageddon på Polhavet

Skrevet 11. juni 2011 av Sekkis

N 83.11.45 W 77.30.26, fredag 10. juni, Dag 3

Bare for å oppklare overskriften, Armageddon er det samme som dommedag, og her oppe ser det faktisk ut som om noen har sprengt en atombombe. Det er skruis over alt, og skrugardene er værre enn noe vi tidligere har sett.

På de åtte timene vi var ute i dag så klarte vi å ta oss 2.560 meter nordover. Det er ikke mye på en hel arbeidsdag, men vi er allikevel fornøyde ettersom vi beveger oss i en labyrint av is og snø.

På ryggen med trugene i været

Nå har vi campet på en av de få «pannene» vi har sett i dag, et flak på 10 x 20 meter, og ute skinner sola. I løpet av dagen klarnet det opp, og tåke og dårlig sikt forsvant som dugg for solen. Vi beveger oss fortsatt fram og tilbake for å få med oss alt. Først fram med sklibrettene for så å gå tilbake og hjente kanoene. Men slik det ser ut nå så har vi ikke vært i nærheten av å få bruk for dem. Det er lite bevegelse i isen, og vi har bare sett npen få råker så langt, men ingenting å bruke kanoene på .

Fordelen med at underlaget er solid er at det er liten drift, så om natta så drifter vi ikke så mye som vi kunne ha gjort.

I dag fikk vi besøk også. En snøspurv dukket plutselig opp og spilte noen triller for oss før den stakk. Det betyr jo at vi fortsatt er ganske nære land, men vi tar en dag om gangen, og beveger oss sakte men sikkert gjennom dette landskapet av isblokker som ser ut som de er kastet ned forran oss helt tilfeldig.

Ha ei god Pinse hjemme i Norge. Vi skal fortsette jobben vår, så får dere slappe av i helga.

Hilsen Rune

Publisert i Nordpolen | Merket med , , , | 1 kommentar

I kamp med skruisen

Skrevet 10. juni 2011 av Sekkis

N 83.10.21 W 77.29.07, torsdag 9. juni, Dag 2

Det er egentlig helt vilt…Selv om vi har vært i skruisen før, så er det allikevel noe helt eget å ha to kanoer på slep. Den er lang, tung og vi føler at den gjør seg så vanskelig som mulig. Selv om det var mindre skruis da jeg (Cecilie) var her i 2006, så må vi løse utfordringene på en annen måte nå. I dag har vi stort sett jobbet sammen for å få med oss kanoene over skrugardene. I tillegg har vi fortsatt sklibrettene på slep, så vi går fram og tilbake flere ganger for å få med oss alt sammen.

Cecilie trekker kanoen over en vindskavl.

Mellom skruisen har det i løpet av vinteren bygget seg opp noen enorme skavler (sastrugi). Den framherskende vindretningen her er vestlig, så vindskavlene går på tvers av marsjretningen vår, og det betyr at vi må dra kanoene over opptil to-tre meter høye snøskavler også.  De setter seg fast og stritter litt i mot, så vi får testet tålmodigheten vår innimellom også.

I går gikk vi på truger, men i dag har vi tatt skia på beina. Været og snøen har vært kaldere, så snøoverflaten har holdt bedre enn i går, og da er det bedre å gå på ski enn truger. Men vi går på trynet rett som det er allikevel. White out gir vanskelig sikt, og de store snøskavlene ligger forran oss slik at vi tryner i dem før vi ser dem.

Men, vi koser oss også, og selv om det er et slit så koser vi oss i pausene. I går brukte vi 8 timer på 7 km, men i dag måtte vi legge på en time for å gå samme distanse. Det er ikke så mye, men allikevel bra i dette området, slik det ser ut her nå.

Publisert i Nordpolen | Merket med , , | 2 kommentarer

Den første, skikkelige dagen.

Skrevet 9. juni 2011 av Sekkis

N 83.07 W 77.30 , onsdag 8. juni, Dag 1

Da har vi hatt vår første hele ekspedisjonsdag siden i går bare ble en liten prøveetappe. Dagen har vært preget av litt prøving og feiling og noen justeringer. Pga at snøen skaper litt tunge forhold, og som en følge av at det ligger mye skruis der vi går, så har vi lettet kanoene med en del kilo og dratt dette på sklibrett (plastikkbrett som vi hadde med ekstra) Over skruisen har vi måtte jobbe sammen om å få kanoene med oss. Det tåler mye og har fått litt juling, men vi prøver å være så snille som vi kan med dem. Så langt har alt gått bra, og de bærer ikke preg av at vi har vært litt slemme med dem innimellom.

Vi klarte å legge 7 km bak oss i dag,  og det er bra så tidlig på turen. Vi hadde planlagt å være ute i sju timer for å få en rolig start, men vi klarte ikke helt å holde igjen, så det ble åtte i steden for. Vi får se i morgen om vi fortsetter med åtte eller nøyer oss med sju…

Været har ikke stemt helt med værmeldingen, og i dag har vi hatt white-out, og ikke sol og blå himmel som det var meldt. Vi håper at sola kommer tilbake allerede i morgen slik at det blir lettere å se hvor vi går. I det flate lyset viskes konturene ut, og det eneste vi ser er blåskjæret i skrugardene (store isblokker).

Nå sitter vi i teltet og skal snart spise middag. Ute er det vindstille og her inne er det godt og varmt, så snart ligger vi i posen for å få våre 9 timer tilmålt søvn. God natt der hjemme. Vi snakkes snart.

Hilsen
Cecilie og Rune, som kommer til å være de to nordligste personene i verden framover 🙂

Publisert i Nordpolen | Merket med , , , , | 3 kommentarer

Vi er i gang :-)

Skrevet 7. juni 2011 av Sekkis

Cape Discovery, tirsdag 7. juni, Dag 0 (fortsatt på landejorda)

Så var vi endelig i gang. Nå står vi og ser ut over isen og snøen her på Cape Discovery. Sola skinner ned på oss mellom  skyene som driver lett over himmelen. Det er utrolig deilig å endelig ha kommet i gang, selv om vi både er noen dager forsinket og ikke kunne starte der vi hadde planlagt. Ward Hunt Island, som var vårt planlagte startsted, ligger ca 60 km lengre øst, og litt lengre nord. Det betyr at vi får en litt lengre tur enn vi hadde planlagt, men vi valgte heller det enn å vente flere dager i Resolute. Grunnen til at vi måtte velge denne løsningen var at været ikke var godt nok til at piloten ville lande på Ward Hunt, så da måtte vi velge nest beste løsning. Det var forresten her Torry og Rune «landet» da de var ferdig med kryssingen av Polhavet i 2000, så Rune er kjentmann 🙂

Men selv om ikke lat har gått etter planen, er vi ved godt mot,  og nå ser vifram til å spenne på oss skiene og begynne å trekke kanoene etter oss. Ja, for de som tror at vi bare kan sette oss i kanoene og padle opp til polpunktet må tro om igjen. Nå ser vi ut over is, snø og skruis som ligger og venter på oss. Det har snødd en del de siste dagene, så det ligger faktisk nysnø oppå isen. Den har allerede begynt å bli kram pga at temperaturen er tilnærmet lik det vi har når sola varmer på en god, norsk, overskyet Påsketdag. Det blir nok klabbeføre nå til å begynne med, og så vil det forhåpentligvis bli bedre når temperaturen stiger over +2 i snøen. Det er værst rundt 0.

Kanoen på slep opp Stjørdalselva tidligere i år.

Kanoene er lastet opp, men vi har ikke forsøkt å dra dem enda. Det vil vi være alene om, så da snakkes vi igjen i morgen, så skal vi fortelle hvordan de første stavtakene med kano på slep har vært.

Helt til slutt vil vi ønske Monica gratulerer med 40-årsdagen. Hurrraaa!!

Cecilie og Rune

Publisert i Nordpolen | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Ventespillet er i gang

Skrevet 6. juni 2011 av Sekkis

Resolute Bay, mandag 6. juni

Planen var jo egentlig å starte turen på fredag i forrige uke, men som de ringrevene vi er så var vi forberedt på at ikke alt kom til å gå slik vi hadde planlagt. Været kan vi ikke gøre noe med, og på  Ward Hunt blåser det godt, og det er snø i lufta. Dette gjør at Twin Otteren ikke kan lande, så selv om været er ok her, så må vi vente til det er ok der oppe også.

Kose-kos med de lokale "arbeiderne"

Så hva driver man med ute i ødemarken når man er i ventemodus? Stikkordene er : spising, soving, spising, gå på tur, og mer spising. Lokalbefolkningen har foret oss opp på kaker, så vi lider ingen nød. Kakene dyttes ned med god samvittighet, vel vitende om at det kan bli det siste kakestykket på lang tid. I tillegg har vi testet ut elektronikken vår (Sat.telefon m/PDA + ladeutstyr)

Rune tester satellittelefonen og PDA'en

Bort til flyplassen er det ca 4 km, og når vi har blitt for rastløse så har vi tatt turen fram og tilbake for å holde kroppen i gang og humøret på topp.

Hei og hopp, på vei tilbake fra flyplassen.

Vi liker oss jo best på tur, så da er dette et godt alternativ til å vente på rommet. Vi kan være så ærlige å innrømme at vi er en smule rastløse også, så nå er planen at vi skal fly ut i morgen, og med det skal vi feire 40-årsdagen til Monica, søsteren til Cecilie. Hipp-hipp-hurra, og så snakkes vi forhåpentligvis fra Ward Hunt i morgen.

Cecilie og Rune.

Publisert i Nordpolen | Merket med , , , , , | 1 kommentar

La håra gro

Skrevet 4. juni 2011 av Sekkis

Resolute, Lørdag 4. juni

Cecilie skriver:
«Endelig ferdigpakket og klar for sommerens store kanoeventyr, og reisen til nordpolen. Det er deilig å kjenne på sommerfuglfølelsen, spenningen og forventningene- MEN det skal bli enda bedre å komme i gang!

Utstyr over alt

I en uke har vi vært her i Canada, uten mobildekning og har kommet mer og mer i turmodus. Vi har rigget kanoer, modifisert utstyr, sydd, spist, sovet, klappet hunder, heklet, lekt med barna og besøkt meteorologen Wayne. Han tok oss med inn i hans verden av vinder, temperaturer, værtegn og havstrommer. 

Waynes world I

Waynes world II

Paddy og Kenny fikk låne pannebåndene som jeg har heklet til Rune og meg. Rune skal bli Supermann.

I morgen flyr vi forhåpentligvis avgårde med twin otter til Ellesmere Island, og begge to har trillrunde bollekinn. Vi har kanoene pakket til randen «av saltmat og søtmat og senger og fuel». På leggane har håra allerede begynt å gro….

SHIP O HOY, og hurra for verdens nordligste hav.»
Smil fra Cecilie

Publisert i Nordpolen | Merket med , , , | Skriv en kommentar