Månedlig arkiv: september 2009

Etter 30 dager og 478 kilometer for egen maskin er Lars Monsen og de ni deltakerne ferdige med turens aller siste etappe og i mål.

Ravinen ned mot Hellemobotn representerer noe av det mer dramatiske i norsk natur, og det sier en hel del. Fra utsiktspunktet Kanonen måtte Ingen grenser-deltakerne kjempe seg ned blankskurte svaberg, glatte av alt regnet.

– Hjem, kjære hjem! Lars Monsen har akkurat satt foten over grensa som markerer at han og ekspedisjonen har krysset hele Sverige og er tilbake på norsk jord. [kml_flashembed movie=»http://www.youtube.com/v/FIbNZuFofTI» width=»460″ height=»300″ wmode=»transparent» /]

– Norge, mitt kjære Norge, jubler Tare i det han og resten av Ingen grenser-ekspedisjonen passerer den svensk-norske riksgrensa over Nordkalottleden.

Har du lurt på hvordan man kan håndtere en fiskestang hvis man mangler en arm? Her gir Frode deg svaret. [kml_flashembed movie=»http://www.youtube.com/v/e1I-EFtYadY» width=»460″ height=»300″ wmode=»transparent» /]

Fra bjørkeskogen har Ingen grenser beveget seg såpass opp i høyden at det kan kalles snaufjell. Det er raskere terreng å gå i. Men mer forblåst, og glem å finne ved!

Hele dagen har gått med til å forflytte seg i tett kratt, fordi elvestryk hindrer kanoene å komme forbi. – Vi beveger oss med 500 meter i timen, sier Lars Monsen.

Fem kanoer glir stille oppover den mørkeblå elva innhyllet i gyllengule høstfarger. Ingen grenser nyter de siste dagene med svensk natur.

Hva gjør du når de tre i robåten har fire armer til sammen? Jo, du setter to av dem til å ro med hver sin åre. Se bilder og video!

Humøret var tilbake hos deltakerne, etter at en del hadde hengt med hodene dagen før. Lars Monsen la imidlertid litt realisme til stemningen: – Den hardeste delen av turen gjenstår!