Ravinen ned mot Hellemobotn representerer noe av det mer dramatiske i norsk natur, og det sier en hel del. Fra utsiktspunktet Kanonen måtte Ingen grenser-deltakerne kjempe seg ned blankskurte svaberg, glatte av alt regnet.
Til nå har deltakerne stort sett hatt skogbunn som underlag mens de har gått. Men etter at de passerte grensa til Norge, har det blitt mer og mer stein. Og denne dagen, ned fra fjellet, måtte de streve mye for å holde seg på beina. Nedstigningen består nemlig for en stor del av blankskurte svaberg. De er mosegrodde og glatte nok fra før, men med alt regnet som har kommet de siste døgnene, blir de så sleipe at man må bruke full konsentrasjon for å ikke gli. Og med krykker og kunstige bein, blir det bare enda vanskeligere.
Lars Monsen sørger for at Aleksander kommer trygt ned fra en av de mange skrentene
Dette var også dagen da Per Christian virkelig fikk testet hva han er god for på rullestol. Med hendene som brems for å ikke få for høy fart, samt god hjelp, spesielt av Frode og Kjell, som holdt igjen med tau, fikk han kronglet seg ned den bratte og glatte ura. Underveis tok alle en stikkvei ut på det kjente utsiktspunktet Kanonen, en spiss steinformasjon som stikker ut rett over et 200 meter høyt, loddrett stup. For å briefe litt, sto Per Christian og steilet på bare bakhjulene ytterst på spissen!
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/0VMMF3OlDFs" width="460" height="300" wmode="transparent" /]
Dette er den nest siste dagen – i morgen venter sjarmøretappen ned til Hellemobotn, og så er ekspedisjonen bokstavelig talt i havn.
Det ble et flott bilde, Håvard! Og det var en mektig følelse å sitte på tuppen å dingle med beina – selv om TTT. Vil samtidig takke Håvard for en fantastisk tur – du er en hærlig fyr!
Tilbaketråkk: Dette skjer i siste episode – Ingen grenser – NRK-blogger