Når jeg skriver dette har det gått en stund siden jeg kom fra tur. Mange minner sitter fremdeles spikret i bevisstheten. Det jeg vil huske aller best er nok de mange gode stundene rundt leirbålet. Jeg vil også huske alle de gangene vi gikk på skogsveiene og sang. Jeg elsker å synge og tar gjerne en trall i ny og ne. Derfor var det veldig gledelig at mange av de andre også likte å tralle med.
Den største utfordringen for meg var nok de siste dagene da jeg fikk senebetennelse i høyre fot. Den kom helt overraskende og jeg ble redd for ikke å klare resten av turen. Jeg var nær ved å bryte flere ganger. I ettertid er jeg likevel veldig glad jeg greide å gjennomføre turen.
Å komme hjem igjen var en litt merkelig opplevelse. På Gardermoen sto familie og venner klar for å ta i mot meg med blomster. Det var både rart og godt å ha alle de tingene man vanligvis omgir seg med igjen. Det var herlig å ligge i verdens mykeste seng, gå på et toalett, dusje når jeg følte for det, og spise den maten jeg aller mest hadde lyst på. Hverdagen kom fort i gang, her var det bare å henge med. Den første forelesningen jeg hadde etter turen omhandlet nordisk biblioteklovgivning. Da skal jeg innrømme at jeg lengtet tilbake til leirbål og lavvo!
Jeg slet i ettertid en del med senebetennelse og hovne føtter. Det ble derfor ikke så mye trening som jeg hadde håpet på. Først i jula, da jeg var på ferie i Molde, kom jeg meg på tur igjen. Det var herlig!! Nå gleder jeg meg bare til Hardangervidda sammen med resten av gjengen, det skal bli en heidundranes tur! =)
Aleksander =)
