Deltakerne i Ingen grenser har alle ulike funksjonshemninger. Felles for dem er at det kun er fysiske funksjonsnedsettelser. Her er en kort beskrivelse av de mest typiske funksjonshemningene.
Cerebral parese
Deltakere det gjelder: Aleksander
Cerebral parese – eller CP, som det også kalles – er ikke en sykdom, men en samlebetegnelse på bestemte typer hjerneskader som oppstår før hjernen er ferdig utviklet, det vil si under svangerskap, fødsel eller tidlige leveår. Selve navnet kommer av ordene cerebro (hjerne) og parese (lammelse). Felles for de som er rammet er ulike grader av manglende muskelkontroll. Dette kan gi seg utslag i blant annet talevanskeligheter, spastiske og ufrivillige bevegelser av armer og ben, lammelser, stive og unormale leddposisjoner og ustø gange. I motsetning til hva mange tror, har de fleste med CP normal intelligens og psykisk utvikling.
Les mer på nettsidene til den norske Cerebral Parese-foreningen
Døvblindhet
Deltakere det gjelder: Tare
Døvblindhet er kombinert hørsels- og synshemming. En døvblind er sjelden både helt døv og blind, men har så store svekkelser på både syn og hørsel at det fører til betydelige begrensninger i dagliglivet, først og fremst når det gjelder kommunikasjon og mobilitet. Hørselstap fører til vanskeligheter med å samtale med andre mennesker, og synstapet gjør det vanskelig å orientere seg og lese tekst. Hvor omfattende begrensningen er avhenger både av graden av sansetap og når det inntraff. De som er født døvblinde vil for eksempel ha større språklige utfordringer enn de som har mistet hørselen i voksen alder.
Les mer på nettsidene til Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde
Multippel sklerose
Deltakere det gjelder: Elin
Multippel sklerose, eller bare MS, er en nevrologisk sykdom som angriper sentralnervesystemet. Det er en såkalt autoimmun sykdom, som betyr at immunforsvaret angriper kroppen selv, i dette tilfellet nervecellene i ryggmargen. Personer med MS har symptomer som nedsatt førlighet, lammelser, skjelving og koordinasjonsvansker. Tilstanden er kronisk og uhelbredelig, og oppstår som regel mellom 20- og 40-årsalderen. Omkring 7000 nordmenn lever med diagnosen. Kvinner blir rammet dobbelt så ofte som menn, og av ukjente årsaker er skandinaver og folk bosatt i nordlige strøk spesielt utsatt.
Les mer på nettsidene til MS-forbundet
Lammelse
Deltakere det gjelder: Per Christian og Suzanna
Definisjonen på en lammelse er nedsatt kraft i muskulatur uansett årsak. Lammelser kan deles inn i to grupper: paralyse, som betyr fullstendig bortfall av kraft, og parese, som betyr delvis bortfall av kraft. De vansligste årsakene er sykdom, slik som for eksempel MS og isjas, eller skade, typisk fallulykker der man knekker rygg eller nakke. Brudd på en av nakkevirvlene fører ofte til paralyse fra halsen, brystet eller livet og ned fordi nervebanene til disse delene rives over. En slik skade er uopprettelig, men i noen tilfeller kan en viss grad av muskelfunksjon oppnås ved langvarig og fokusert opptrening.
Les mer på nettsidene til Landsforeningen for ryggmargsskadde
Amputasjoner
Deltakere det gjelder: Frode, Geir Arne, Grethe, Siv og Kjell
Amputasjon er fjerning av en kroppsdel som følge av sykdom eller skade. Kroppsdelen kan være revet/kuttet av i en ulykke, eller fjernet som følge av et kirurgisk inngrep fordi den er ødelagt. Ofte er det armer og ben – eller deler av disse – som fjernes. Mange som har fått amputert lemmer velger å bruke en protese – en kunstig erstatnings-kroppsdel – som ofte kan gi nesten like god funksjon som den opprinnelige kroppsdelen. For eksempel kan det gå an å løpe med et kunstig ben. En vanlig plage ved amputasjon er såkalte fantomsmerter, der man kan kjenne kløe, smerte eller ubehag i den kroppsdelen som ikke lenger er der.
Les mer på nettsidene til Landsforeningen for amputerte og Foreningen for arm- og benprotesebrukere
Medfødte misdannelser
Deltakere det gjelder: Geir Arne og Erik
Det finnes en rekke defekter og deformiteter som kan oppstå underveis i svangerskapet. Noen av disse har kjente årsaker, slik som forgiftninger, arvelighet eller andre ytre påvirkninger. Andre ganger er det umulig å påvise hvorfor en bestemt defekt har oppstått. En av de vanligste misdannelsene er deformerte armer, hender eller føtter. Manglende ledd, for mange eller for få fingre og unaturlige positurer på lemmene er eksempler på slike defekter. Enkelte av disse tilfellene kan opereres, men som oftest må den det gjelder lære seg å leve med misdannelsen sin.
Jeg er et menneske med asperger syndrom, en utviklingsforstyrrelse innenfor autismespekteret. Det hører med til diagnosen at jeg har normal intelligens, men at jeg har noe «galt med hodet» som dere jo begynner denne spalten med.Vil påstå at dere med dette diskriminerer mot en hel gruppe av mennesker, ikke bare mennesker med asperger syndrom, men en hel rekke av mennesker med psykiske lidelser. Kan i fleng nevne funksjonshemminger som adhd, asperger syndrom, klassisk autisme, skizofreni, manisk depressive, bipolare m. andre.Er ikke overbevist om at NOEN av disse gruppene vil sette pris på å bli beskrevet som at de har noe «galt med hodet», så jeg vil be om at dere erstatter dette med f.eks. psykiske begrensninger?…og at dere endrer tittelen grenseløse utfordringer, iom at dere helt tydelig har satt opp grenser, allerede, for hvem som får lov til å bli med.For mitt vedkommende, har jeg ikke fysikk til å være med, sånn sett, men det finnes mange spreke aspergere som sikkert kunne vært med, dersom man hadde ordnet med tilrettelegging for disse.Ble utrolig provosert av dette, og at det faktisk er postet på NRK sider og er i NRK regi.
Om døvblindhetMed døvblind menes en person som har så stor grad av kombinert syns-og hørselnedsettelse at det gir betydelige vanskeligheter i dagliglivet.Mange døvblinde har en synsrest,hørselsrett eller begge deler-men kombinasjonen av sansetap reduserer mulighetene for å utnytte en syns-eller hørselrest.Noen døvblinde er helt blinde og døve.Døvblindhet innebærer store begrensninger innen.KomunikasjonInformasjonFri bevegelse.Vi skiller mellom to grupper av døvblinde.Døvblindfødte:Når det kombinerte sansetapet er medfødt eller oppstått før språket er etablert,betegnes personene som døvblindfødte.Døvblindfødte har ofte andre funksjonshemninger i tillegg til døvblindheten.Døvblindblitte:Når det kombinerte sansetapet oppstår etter at språket er etablert,betegnes personene som døvblindblitte.Noen av disse er: Født blinde/svaksynte og blir senere hørselhemmet.Født døve/tunhørte og blir senere synshemmet.Født normalt seende og hørende og har senere fått både syns-og hørselstap.Årsaker til Døvblindhet:Alderrelaterte sykdommer som rammer syn og hørsel.Sjeldne syndromer og infeksjonssykdommer som innebærer både syn-og hørselshemming.Usher syndrom:Personer med dette syndromet er født tunghørte eller døve, og synet reduseres gradvis som følge av øyesykdommen retinitis pigmentosa.En kjenner til ca. 400 døvblinde i Norge, hvorav ca 100 er døvblindfødte og ca. 300 døvblindblitte.Av sistnevnte gruppe er ca 2/3 over 67 år.
jeg må si meg enig med Ballblom i dette innlegget. «Ingen Grenser for de med Fysiske funksjonshemninger»jeg liker programmet og er helt for den biten men her bør man utvise en viss forsiktighet med hva man skriver, en psykisk lidelse er en funksjonshemning i like stor grad som en fysisk lidelse er. selv om den ikke bestandig er like synlig for andre.
Her har du nok misforstått min intensjon med å understreke at Ingen grenser-deltakerne «bare» har fysiske funksjonsnedsettelser. Du tok det som en diskriminering av psykiske begrensninger, mens mitt poeng var at deltakerne på ekspedisjonen har normal intelligens. Årsaken til at jeg presiserte dette, var at mange har fordommer mot mennesker med enkelte typer funksjonshemninger, spesielt cerebral parese, og tror at disse er tilbakestående.Siden du kanskje har misforstått hva jeg mente med det jeg skrev, har du i alle fall rett i én ting, og det er at man skal være forsiktig når man skriver om disse tingene. Jeg har derfor endret fjernet den opprinnelige ordlyden i innledningsavsnittet.HilsenGeir Evensen,nettansvarlig Ingen grenser
Det er helt utrolig, har sett på nettet hva deltagerene har gjenomført til nå, dere gir oss et nytt syn på hva som er mulig å få til. Alle deltagerene ønsker vi GOD TUR VIDERE.Bjørg Og Odd
Heisann. Er blitt kjent med og oppdatert om ekspedisjonen dykkar i det siste. Flott at dette synleggjer kva enkeltmennesker kan klare. Lukke til:-)
Tilbaketråkk: Slik er deltakernes funksjonsnedsettelser – Ingen grenser – NRK-blogger
Professor Solvang er på bærtur.Med 22 års erfaring som dobbelt benamputert og protesebruker, med fullført siviløkonomutdannelse og MBA med toppkarakterer på tross av påkjørsel, i full jobb som investeringsrådgiver og som 14-årig arbeidende styreleder i Momentum – foreningen for arm- og benpotesebrukere i Norge er jeg ikke bare fullstendig uenig med professor Solvangs uttalelser, jeg mener han tar helt feil.Hans påstander hviler på sandbunn og er uten substans i virkeligheten. Han er gått ut på dato. Programmet ”Ingen grenser” er ikke noe show. Deltakerne fremviser gjennomføringsevne og lagspill på høyt nivå og er en kolosal inspirasjon for andre ønsker å gjøre ting de tror at de ikke er i stand til å klare. Det er ærlig og ekte. Ingen grenser bekrefter Napoleons ord: ”Ingen ting er umulig, men det umulige tar lenger tid”. Som mangeårig styreleder i Momentum har jeg vært med å utvikle vårt motto som lyder: ”Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket”. Livsglede og inspirasjon er vår kultur. Det er derfor vi er til. Ved å vise andre at de mange tror er umulig er mulig, får mange livslyst og livsglede til å være positive og gjøre det beste ut av alle situasjoner. Det er dette Ingen Grenser dreier seg om. All honnør til initiativtaker, prosektleder, programleder og deltakerne. Det umulig er mulig!Bjørnstjerne Bjørnson sier det slik: «Seier loves den som styrke tar av nederlag.»Nok sagt!Livsglad hilsen Nils-Odd Tønnevoldnils.odd.tonnevold@momentum.nuStyreleder direkte 9220 1626 MOMENTUMforeningen for arm-og benprotesebrukerehttp://www.momentum.nu