For meg var turen en mektig opplevelse. Både de flotte naturopplevelsene og det å fungere sammen som gruppe var opplevelsesrikt på godt og vondt. Med så ulike forutsetninger, var det veldig lærerikt for meg å se hvordan andre håndterte sine handikap i forhold til en selv. Jeg både møtte og brøt grenser. Å møte dem var tøft, å bryte dem; verdt hvert eneste skritt. Det var en enorm mestringsfølelse å komme i mål som en gruppe. Vi klarte det. Sammen.
Bagatellisering av egne plager
Det er vanskelig å plukke ut en enkelt hendelse eller situasjon fra turen som jeg husker best, men enden av dag 15 gjorde nok spesielt inntrykk. Jeg hadde gått alene i flere timer, det regnet og var intet menneske i sikte, verken foran eller bak. Fordi det var kaldt, måtte alle gå i sitt eget tempo for å holde varmen. Jeg var lettere fortvila og syns relativt synd på meg selv. Da jeg ankom leiren og møtte de andre i en ferdig oppvarmet lavvo, satt ikke smilet løst slik som det pleide. Jeg var sinna og skjønte ikke hvordan vi kunne gjennomføre turen med en så splittet gruppe. Da det gikk opp for meg at de andre heller ikke hadde sett hverandre på flere timer og dessuten slitt mye mer enn meg selv, ble jeg varm i kinna. Det er en fin følelse og få bagatellisert sine egne plager sammenlignet med andres. På den måten har turen betydd svært mye for meg.
Unødvendig komfortabel seng
Å komme hjem var rart. Det var selvsagt deilig å se familien og vennene mine igjen, men det utelukket ikke et lite savn. Etter det primitive, etter bekymringene som jeg ikke hadde, etter turkameratene mine som er så flotte! Dem savner jeg veldig. Dusj og seng var omtrent som forventet. Det dryppet svart skitt av håret mitt første dusjen på hotellet og senga føltes unødvendig komfortabel.
Jeg sitter igjen med et minne som antagelig blir mer gullkantet jo lengre tid det går. Det vakre og fine overgår det andre – lett. Alt i alt ville jeg ikke nølt med å gjøre turen på ny – Hardangervidda, here we come!
Suzanna Tangen
Suzanna på tur i Kjøsterudjuvet i Drammen i sommer
Hei snuppa!Vi var drit sure hele gjengen, så du var ikke den eneste – he he….Kjempeglad i deg!Klem fra mamma Grethe:)
Hei igjen ! Gjett om det var trist å forlate dere! Syntes liksom jeg hadde kommet inn i tralten da. Takk for deilig, varmende kakao på fjellet; av all mat og drikke er det det jeg satte mest pris på!Jeg satser også på Hardangervidda!Klem, Elin
Fett bilde fra juvet!
Din lille lurifax, jeg savner deg !
Hei, Suzie!Stillig bilde. Savner det hærlige humøret ditt. Vi var vel lettere irritert de fleste av oss den dagen du snakker om. Men vi kom jo ca likt inn til sameleiren da….. Tror vel kanskje det var den tøffeste dagen for Alex også! Det terrenget var jo Ekstremsport for han.Men, etter litt «Kokilimonke» og litt «fresing så var alt «Bærre Lækkert».Håper du har fått kost deg med masse matlaging etter du kom hjem. Jeg har laget mye godt av Elg og Reinsdyrkjøtt. Vilt og godt!!!!Mang Klæmma fra Frode
Jag älskar ditt skratt! Jag skulle vilja ha dig hemma bara för att få dela alla skratt med dig. Du gjorde mig så glad i hela serien och jag hoppas att du alltid får fortsätta skratta och vara lycklig!
Heisann . ja dere kan jammen være stolt av dere selv.dere hadde et skikkelig stå på humør hele veien.Fulgte med vært eneste program.klæmz.
Tilbaketråkk: Deltakerne: Slik var det å komme hjem – Ingen grenser – NRK-blogger
Tusen takk for god innsats i fjellet og på tv-skjermen! Jeg har virkelig fått sansen for deg og resten av gjengen! Er det en åpning for å bli med på tur med dere en gang? Om det ikke er for sent: Hyl ut om dere trenger tips om turveier på Hardangervidda! (Har hatt tilhold på hytte der i cirka tyve år.)Hilsen Jorunn (MS og diabetes)