Nå har det snart gått tre uker siden vi så over kanten og ned til Hellemobotn. Turen var slutt den lørdagen. Det vil si, selve forflytningen var over. Jeg tror at for oss som var med, så vil ikke denne turen ende. Vi har blitt en utrolig god vennegjeng som jeg er overbevist om at kommer til å holde sammen på ett eller annet vis. Derfor sa jeg også på avslutningsmiddagen at jeg håper dette er begynnelsen på noe, og ikke slutten.
Minne for livet
Jeg håper også dette kan være begynnelsen for mange andre som har fulgt oss og forhåpentligvis følger oss i vinter når turen vises på TV. Jeg forventer ikke at mange ser for seg en lignende ekspedisjon, men jeg håper at mange kan la seg inspirere til å flytte grenser. Det klarte i alle fall jeg på mange måter! Turen vil nok være ett av de beste minnene mine i livet som også kommer til å forandre det framover.
Selvsagt har vi hatt mange utfordringer. Men vi hadde en fantastisk gruppesammensetning med en kjerne av herlig humør og kommentarer som i seg selv var motiverende. Det gjorde den mentale utfordringen i å mestre forflytningen lettere. Så all ære til alle som deltok på og forberedte turen!
Det er mange opplevelser å ta med seg. Men for meg var nok de to siste dagene noe av det jeg kommer til å huske best. Det å ta seg ned fjellsiden sammen med Tare var et skikkelig morsomt samarbeid. Ellers så savner jeg helt klart lavvomiljøet med Siv, Grethe, Kjell og Frode. Vi lo utrolig mye i den lavvoen!
Nye eventyr kommer
Nå har det gått over to uker, og det «normale» livet innhentet meg med rekordfart. Det var fullt med oppdrag i jobben, og jeg har etter hvert kommet til hektene med trening igjen. Nå venter sesongen i langrennspigging. Jeg er nok blant de som gleder meg til snøen og skiføre. Ellers så må jeg nok innrømme at det er behagelig med dusj og en god seng tilgjengelig. Det å være borte fra slike bekvemmeligheter i en måned, gir et annet perspektiv på hvor godt vi egentlig har det her i Norge. Nå gleder jeg meg bare til å finne på nye eventyr. For de kommer..!
Takk for kommentaren til meg. Et lite svar blei det faktisk også. Jeg er også en av de som gleder seg til snø og langrennspigging ! Takk for alt du var for meg, Geir Arne. Du er fantastisk ! Jeg skulle gjerne ha fått anledning til å snakke i fred og ro, f,eks om filosofi. Fikk du lest noe ?Elin
Heisann . ja dere kan jammen være stolt av dere selv.dere hadde et skikkelig stå på humør hele veien.Fulgte med vært eneste program.klæmz.
Tilbaketråkk: Etter Ingen Grenser – en epilog eller prolog? » Funkibator