Dag 24: Tre roere – bare fire armer!

enarms
Hva gjør du når de tre i robåten har fire armer til sammen? Jo, du setter to av dem til å ro med hver sin åre. Se bilder og video!


Se bilder fra roturen

Akkajaure er en stor innsjø, selv til Sverige å være. For å komme seg videre på turen, måtte ekspedisjonen krysse hele vannet med båt, en rotur på halvannen mil. Mens den forrige økten på vannet ble begrenset av sterk vind, var det denne gangen heldigvis så godt som vindstille på den store sjøen.

– Jeg har sjelden sett Akkajaure så stille, det er perfekte forhold for oss i dag, sier Lars Monsen rett før gjengen på ti legger ut i robåtene. Som alltid når de funksjonshemmede deltakerne skal i båt eller kano, tar det litt tid – det er mye logistikk og organisering som skal på plass. Et par av båtene var klare før de andre, såpass lenge før at både Per Christian og Tare tok tannpussen de ikke rakk tidligere om morgenen i båten i stedet.

Speilblankt vann og vakker natur på Akkajaure denne dagen

Speilblankt vann og vakker natur på Akkajaure denne dagen

Høydepunktet denne ro-økten var båten med Frode, Kjell og Siv. De tre i båten har nemlig bare fire armer til sammen! Begge mennene mangler hver sin høyrearm, og er ikke i stand til å ro alene. Samtidig kan ikke Siv ro hele strekningen alene. Løsningen ble at Frode og Kjell satt seg ved siden av hverandre og rodde med en åre hver. Synet var noe komisk i seg selv, og ble forsterket av at de to «enarmede bandittene» – som gruppa kaller dem – ikke var helt synkrone og rodde i sikksakk den første tida. Både Siv, Lars Monsen og de andre deltakerne holdt på å få latterkrampe av slalåmkjøringen.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/xGgI7PGLoKo" width="460" height="300" wmode="transparent" /]

Resten av overfarten foregikk uten de store hendelsene. Døvblinde Tare fikk forsøke seg som roer, men ble satt foran i båten igjen da han ikke helt fikk skikk på retningen. Etter omring fem timer var ekspedisjonen framme på andre siden av vannet. En kort pause, og så måtte de i gang med bushing. Den videre forflytningen skjer nemlig ved hjelp av kano opp elva Valldajåhkå. Elva er forholdsvis bred, men kanoene måtte plasseres et par kilometer opp løpet, slik at bushing dit var nødvendig.

Underveis punkterte det ene hjulet på rullestolen til Per Christian, og forsinket framdriften, og det var en sliten gjeng som til slutt kunne slå leir og puste ut etter dagens dont.

– Gled dere til naturopplevelsene som venter oss oppover elva, var Lars Monsens god natt-ord.
Bare noen mil skiller Ingen grenser fra målet over norskegrensa. Nå har de rodd over vannet Akkajaure, og skal fortsette i kano oppover. Følg ekspedisjonens siste dager her!

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *