Vi har anmeldt til sammen 235 skiver og 95 konserter i 2009. Her får du oppsummert det aller beste og det aller dårligste fra året som snart har gått!

330 skiver og konserter pløyde vårt anmelderkorps seg gjennom i 2009. Lite annet enn imponerende. Og selv om størstedelen av anmeldelsene i stor grad lander på en treer eller en firer, er det dog polene som ofte er festligst lesning. Debatter kjøres, anmeldere slaktes og roses opp i skyene og konsertgjengere går av skaftet over skribenter som ikke deler deres oppfatning av favorittbandet. Her har vi samlet topp og bunn for deg, så du får et litt annet innblikk i plate- og konsertåret 2009. Og vi starter selvsagt med det beste!

Allerede tidlig i januar trillet Lydverket sin første sekser av året, og albumet endte jaggu som årets beste her i redaksjonen også. Her kan du lese hvorfor vi satte pris på Animal Collective i 2009. http://www.nrk.no/lydverket/underskogens-konger/

Grizzly Bear har hatt hypen med seg gjennom hele året, og vår anmelder Jørgen Hegstad mente, og mener fortsatt, atVeckatimest er «en ruvende kjempe i indierockskogen, der hver låt synes å ha sitt eget univers. Et av verdens mest spennende band ble akkurat i dette øyeblikk også et av verdens beste.»
http://www.nrk.no/lydverket/verdens-sterkeste-bjoern/

Dirty Projectors sanket også inn en sekser, og havnet også høyt oppe på redaksjonens liste over årets beste skiver. Her kan du lese begrunnelsen: http://www.nrk.no/lydverket/lopper-i-blodet/

Festivalsommer betyr en god del treere, firere og femmere. Men også en og annen sekserkonsert få vi med oss. Som da Moslet gikk av skaftet i beundring etter at The Killers hadde fått Hove til å eksplodere. En av årets desidert mest debatterte saker, dette: http://www.nrk.no/lydverket/en-killer-i-natten/

Også Øya klarte å hoste opp en sekser, og denne gangen trillet den Doves vei etter en legendarisk konsert på Sjøsiden. : http://www.nrk.no/lydverket/det-siste-aerlige-rockebandet/

I september slapp årets sekserband skive og vi klarte ikke å styre oss vi heller. Riktignok holdt vi oss til å gi en femmer for Øya-konserten, men sekseren ble rulla også for oss da John Olav Nilsen&Gjengen slapp for sant til å være godt. http://www.nrk.no/lydverket/norsk-pop-v20/

Afrobeat ble behørig omtalt også i året som gikk og Tony Allen fikk kasta en sekser for sin Oslo World Music-konsert. Anmelder Marius Asp mente konserten var for god til å være sann: http://www.nrk.no/lydverket/spillegalskap/#more-25819

Men ikke alt var fryd i gammen i 2009, heller.

Årets første ener kom midtsommers med Necro på Hovefestivalen.

« De sløve utropene i lokalet stammer i all hovedsak fra kranglevorne, solbrente syttenåringer som like gjerne kunne vært på Luxus Leverpostei, eller ligget marinert i eget oppkast i en av danskebåtens glattceller. Det som foregår på scenen er tomhet på sitt mest bråkete, med Necros sjokkstrategi – klemt inne i en åndsfattig glipe mellom splatterfilm, porno, rap og metall – avkledd som så kald og uinspirerende at man får lyst til å røske opp gressplenen utenfor teltet for å la seg begrave levende under den.» Ikke særlig ålreit, med andre ord. Her kan du lese hele anmeldelsen: http://www.nrk.no/lydverket/verdilos-mann/

Årets andre, og siste bunnkarakter gikk til Erik&Kriss for deres veltitulerte album Tabu, noe som genererte en forholdsvis stor debatt: http://www.nrk.no/lydverket/sataniske-vers/ «Det mest slående er guttas fullstendige mangel på egenskaper som teksforfattere, som faktisk er hakket verre enn sist. Om mulig. Flesteparten av albumets tekster er i beste fall håpløst banale (selv til norsk rap å være), i verste fall direkte grusomme. Det florerer i (svært lite poetiske) poetiske omskrivninger, platte tekstlinjer basert på ordtak og klisjeer, elendige punchlines og uinteressante, til tider svært generelle hverdagsbetraktninger. At noen som vil leve av det norske språket skriver så ufattelig dårlig må vel kunne kalles ambisiøse, for å si det pent.»

U2 fikk en toer i sin retning for No Line On The Horizon. albumet Rolling Stone mente var årets beste hold til «. Førstesingelen ”Get On Your Boots” høres ut som en forkastet demo fra Pop-innspillingen, og står som et grusomt eksempel på hvor slapt dette bandet er i stand til å låte når låtmaterialet ikke sitter«, skrev Marius Asp. Også her reagerte publikum med avsky, hyllest og engasjement: http://www.nrk.no/lydverket/gratt-pa-horisonten/#more-10011

Grand Prix-aktuelle Mira Craig ble betegnet som en parodi på seg selv og landet på nesten-eneren, hun også. Utvaska klisjeer, dvaske visdomsord og konfirmasjonsleir ble nevnt. Les hele her: http://www.nrk.no/lydverket/mira-maraton/

Little Boots hadde en sekk med britisk musikkpresse-hype i ryggen når hun inntok Hove. Det gikk ikke så bra som vi kanskje hadde sett for oss; «Med tekstlinjer som “she’s a mixed up girl in a mixed up world” og flate, likt fremførte låter hadde hun glidd perfekt inn som underholdningsinnslag på en Melodi Grand Prix-fest på Tåsen, men i konsertsammenheng blir dette slette saker«. Hardt. Les hele: http://www.nrk.no/lydverket/karaokebar/

Marilyn Manson overbeviste heller ingen på Quart, med en konsert som Siri Narverud Moen oppsummerer med: «Klokka 00.06: Scenefrontlysa blinker desperat “kom tilbake” til et publikum som ikke gidder vente på ekstranumre. Lysene blottlegger en innsikt kveldens headliner nok også sjøl kjenner: Vi trenger ham ikke lenger, slik han trenger oss.» http://www.nrk.no/lydverket/darlig-skuespill/

Pete Doherty sleit en god del i sommer og det var ikke bare et par på et par flyplasser Doherty ble avslørt. Ilden var på ingen måte tent i bråkebøtta under årets Roskilde-konsert, skal vi tro Andreas Øverland: http://www.nrk.no/lydverket/mye-r%c3%b8yk-uten-ild/

Sisteskiva til Air fikk også hard medfart av Peter Vollset som mente at Love 2 knapt inneholder nok melodi til fylle en EP. http://www.nrk.no/lydverket/ingenting

Tags: Animal Collective, Anmeldelser, årets anmeldelser oppsummert, enere, Erik&Kriss, Grizzly Bear, marilyn manson, Mira Craig, Nacro, Pete Doherty, seksere, Terningkast 1, Terningkast 2, Terningkast 6, toere, Tony Allen, U2