Tony Allen

Parkteatret, Oslo World Music Festival

Tony Allen på Parkteatret. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Sir Tony Allen satte endelig afrobeat-skapet på plass. Musikk blir ikke bedre.

I sommer besøkte to av Fela Kutis sønner landet. På hvert sitt vis utforsker og viderefører Femi og Seun hva som stod på spill i farens kunstneriske univers, men det spørs om ikke det er Tony Allen, gigantens trommeslager idet de avgjørende afrobeat-brikkene ble lagt midt på 70-tallet, som fortsatt forvalter denne enormt rike musikktradisjonen aller best.

På Oslo World Music Festival spiller Tony og gjengen for en herlig blanding oppmøtte; fra usual world-suspects til unge, intetanende entusiaster. Stemningen er elektrisk. De som har et forhold til mannens katalog sliter med å holde gledestårene tilbake under låter som ”Kindness” og ”Celebrate” – begge er forholdsvis ferske tilskudd, men her er de tilført en nerve og et seigt driv som ligger langt til siden for hva man kan forvente av – vel, noen som helst.

Svært funky det her, altså, og klart mye av æren skal legges på den nå 69 år gamle batteristens skuldre. Bra trommis! Men han stiller med toppet lag, og hele bandet kan med rette fremheves, fra en flørtende og flink solist via Christian Bale-lookaliken på trompet og perkusjon til den fabelaktige bassisten, som vel må kunne kalles Allens høyre fikehånd. Sir Tony gir hele bandet rom til å skinne, og likevel – eller nettopp derfor – fremstår han som en enslig visjonær; en tålmodig trollmann som trives i bakgrunnen og glisende ser og hører det hele utfolde seg, en stolt far som skjønner at det kommer til å gå bra med avkommet.

På plate er det stort sett alltid en fryd å høre det gamle skinnet utfolde seg, fortrinnsvis som bandleder og mild kjempe (sjekk årets utgivelse SecretAgent), men også som en eksperimenterende og sulten brikke i et større hele (han slapp nylig en plate med den finske eksentrikeren Jimi Tenor). I konsertsammenheng låter det nærmest for godt til å være sant; musikk for den øde øya man gjerne drøfter idet hybrisen tar overhånd. Takk, Tony.

Marius Asp

Tags: afrobeat, anmeldelse, anmelder, fela kuti, Femi, konsert, marius asp, oslo world music festival, parkteatret, Seun, Tony Allen