Animal Collective - Merriweather Post Pavillion
Underskogens konger
Animal Collective: Merriweather Post Pavillion [Domino/EMI] Animal Collective setter – tilsynelatende uanstrengt – en ny standard for hva popmusikk kan innebære. Det har ikke alltid vært like enkelt å elske Animal Collective. Flere av platene har gitt inntrykk av et band som tidvis har satt en beundringsverdig vilje og evne til sonisk eksperimentering foran et […]
Animal Collective: Merriweather Post Pavillion
[Domino/EMI]
Animal Collective. Foto: Adriano Fegundes/MySpace
Animal Collective setter – tilsynelatende uanstrengt – en ny standard for hva popmusikk kan innebære.
Det har ikke alltid vært like enkelt å elske Animal Collective. Flere av platene har gitt inntrykk av et band som tidvis har satt en beundringsverdig vilje og evne til sonisk eksperimentering foran et slitesterkt låtmateriale. Slik har de fremstått som et imponerende, men like fullt noe mer selvforelsket hipsterkollektiv enn deres beste stunder skulle tyde på.
Med Merriweather Post Pavillion, oppkalt etter en utendørsscene i hjemtraktene i Maryland, viderefører de sin unike, smarte og skrubbsultne tilnærming til musikk, men med en hittil uhørt emosjonell slagkraft dunkende (bokstavelig talt!) i bunnen. Hver av disse elleve låtene utdyper neopsykedelia-stempelet som har heftet seg ved Animal Collective, og til syvende og sist trer bandets prosjekt fram mer lysende og hypnotisk enn noensinne, der det utspiller seg et sted mellom allsangbar drømmepop, arkaisk rytmikk og bølger av elektronisk droning. Det låter smellvakkert, rikt og underlig, men samtidig merkelig kjent.
«My Girls»:
Best akkurat nå: «My Girls» (som vel er det nærmeste bandet har kommet en potensiell radiohit), afrosentriske «Brother Sport», váre «No More Runnin’» og soldøsige «Summertime Clothing», som alle på hvert sitt vis kroner dette usedvanlig helstøpte verket.
Kall det gjerne tribalfuturisme svøpt i popfiller, eller stammemusikk for dansegulv anno 2019: Sikkert er det at Animal Collective er i ferd med å ta en omvendt Radiohead – endelig gir de hjertet en sjanse til å henge med på moroa. En genistrek, intet mindre.
Marius Asp
Tags: Animal Collective, anmeldelse, Merriweather Post Pavillion, plate
For en gullgruve av hypnotiske vidunderligheter! Røsk meg med på et dansegulv av myke blader i jungelen, og vi kan bli der til morgengry. Tre dager etter.
Sjukt bra skive !!!
Det har ikke alltid vært like enkelt å elske Animal Collective…100% enig….
Hehe jo det er alltid like lett å elske Animal Collective. Gi meg noen andre band i dette årtusenet som har gitt ut 5 plater på rad med helt særegen produksjon og en komplett overflod av ideer. Det er bedre med for mange gode ideer enn for få syns da jeg.
[...] – den er i sin natur rastløs, sammensatt, tidløs, global og tilgjengelig. Animal Collectives Merriweather Post Pavillion har så langt vært årets fremste eksponent for dette skiftet. Bitte Orca er en skarp utfordrer, [...]
Har vinyl albummet, sitter å hører på siste sangen nå (Brother Sport) og musikken deres er så hypnotisk og transe aktig at jeg er helt overvelmet!:D
[...] Allerede tidlig i januar trillet Lydverket sin første sekser av året, og albumet endte jaggu som årets beste her i redaksjonen også. Her kan du lese hvorfor vi satte pris på Animal Collective i 2009. http://www.nrk.no/lydverket/underskogens-konger/ [...]
[...] Les også: Animal Collective – Merriweather Post Pavillion (6/6) [...]
[...] til Animal Collective ble kjent for et bredere publikum med deres åttende album, Merriweather Post Pavillion, som ble kåra til årets beste flere steder da den kom i 2009, også her i Lydverket. Sporet [...]
[...] året vokst seg tett opptil det urimelige. Det skyldes ikke bare moderbandet Animal Collectives fortsatt monumentale Merriweather Post Pavillion (2009), som fortsatt topper min personlige liste over det siste tiårets [...]
[...] mye takket være god produsenthjelp fra Ben Allen, som tidligere har jobbet med indiefavoritter som Animal Collective og Deerhunter. Washed Out har beveget seg bort fra et noe vaklende og utydelig uttrykk, og leverer [...]
[...] David Byrne & St. Vincent – Who Da enden var god Animal Collective – Honeycomb Kongene av 2009 Jessie Ware – Running Jessie på Øya Green Day – Oh Love The XX – Chained Bob [...]