Doves - Sjøsiden, Øyafestivalen

Det siste ærlige rockebandet

Doves, Sjøsiden Oslo – Manchester: 0-6. Det er mulig å forestille seg annet og bedre U2, ukorrumpert av gigantoman livsstil, desperat posisjonering og sin egen kronglete vei mot middelmådigheten, og uten Bono brautende bak mikrofonstativet. Manchester-kvartetten Doves, som har lagd lyd i et drøyt tiår uten at kloden har endret bane av den grunn, høres […]

Skrevet av:
Publisert 23:15 14 august, 2009

Doves, Sjøsiden

terning6

Doves på Øya '09. foto: Tom Ivar Øverlie

Doves på Øya '09. foto: Tom Ivar Øverlie

Oslo – Manchester: 0-6.

Det er mulig å forestille seg annet og bedre U2, ukorrumpert av gigantoman livsstil, desperat posisjonering og sin egen kronglete vei mot middelmådigheten, og uten Bono brautende bak mikrofonstativet. Manchester-kvartetten Doves, som har lagd lyd i et drøyt tiår uten at kloden har endret bane av den grunn, høres ut som dette bandet. Få grupper utforsker balansen mellom raffinement og et bankende hjerte med like givende resultat, og idet skyene ruller innover Sjøsiden under «10:03″ er det åpenbart at dette blir en sjelfull seanse.

Doves gir imidlertid ikke ved dørene, og like greit er det: Brorparten av låtene under Øya-konserten er fra vokseren Kingdom Of Rust, som ble sluppet tidligere i år, og versjonene de serverer er uniformt briljante, med det nydelige, bunnløst ensomme tittelsporet som ett av flere høydepunkter. Diamanten i diskografien heter fortsatt The Last Broadcast, og «Pounding» og «There Goes The Fear» nytes grådig av oppmøtte entusiaster, mens «Black And White Town» fra Some Cities for alvor utkrystalliserer seg som en av 00-tallets klassiske singler;  et dramatisk snapshot malt ut i hypnotiske gitarstrømninger og hektende rytmedønninger. Du får det ikke større.

At publikum i det store og hele ter seg som om de har blitt tvunget til å overvære et valgmøte for Senterpartiets lokallag i Vennesla, får anføres som en evig tilbakevendende Øya-kuriositet snarere enn noen reell nedtur. De burde spilt «Words», dog. Pyttsann.

Marius Asp

Tags: , , , , , ,

Del "Det siste ærlige rockebandet"
 

7 kommentarer på “Det siste ærlige rockebandet”

  1. Henning sier:

    Nå føler jeg meg skikkelig skikkelig dum…. Det var Doves på øya og ikke i alkorus hjemme i kjellerstua foran anlegget ? Ser ikke konserten som noe annet enn et stort gjesp (men det er nå meg).

  2. Dag sier:

    Kanskje det er du og ikke resten av publikum som tar feil? Konserten var elendig!

  3. Per sier:

    Neida, det var ikke han som tok feil. Konserten var helt rå den. Bare kjipt med en så stor ansamling av personer som ikke orker å røre kroppen. En samlet kritikkerpresse tar ikke feil. Doves er overlegene, og dere to må være både blinde og døve for å mene noe annet.

  4. Anne sier:

    Kjedelig konsert, de var der tydeligvis ikke for annet enn å få penga og stikke igjen. Bar veldig preg at dette bare var en tilfeldig konsert på en turne.

  5. Reidar Rose sier:

    Finnes det noen verre band en på Øya ?
    Middelmådige grupper, som de som står bak – synes er såå kuule.

    Øya er sosialt samvær og øl rett og slett.

    Herregud for noen møkkaband !

  6. Reidar Rose sier:

    Hvem er dette for noen grupper ? Lavmål. Som de som driver Øya syenes er såå
    kuule.

    Øya er Øl, sosialt samvær – thats it.

  7. Henning sier:

    Er ikke enig med de siste kommentarene. Doves skal selvfølgelig spille på Øya. Problemet er en merkelig toppkarakter på en middelmådig opplevelse.

Legg igjen en kommentar