U2 - No Line On The Horizon
Grått på horisonten
Vår anmelder Marius Asp slakter U2s nye plate No Line On The Horizon.
U2: No Line On The Horizon
[Interscope/Universal]
Bono på Brit Awards. Foto: Scanpix/Reuters/Dylan Martinez
Lyden av et band som krakelerer under vekten av sin egen historie.
Det er ikke enkelt å være Verdens Største Og Viktigste Band, men det er fortsatt der U2 befinner seg, etter drøyt 30 år i gamet. De er elsket av mange, men hatet – med en nærmest pubertal iver – av minst like mange andre, ikke minst takket være Bonos selvrettferdige og pompøse offentlige profil.
Der de to foregående utgivelsene mest av alt fremsto som reinspikka retroløp – solide, men forholdsvis uinteressante og utspekulerte rekonstruksjoner av strategiene bak suksesser som The Joshua Tree og Achtung Baby – har den irske kvartetten brukt hele fem år på å følge opp How To Dismantle An Atom Bomb, og dessuten gått langt i å antyde at de atter en gang har gitt U2-merkevaren et etterlengtet påfyll av relevans og innhold.
U2 er imidlertid, som de fleste andre tradisjonelle rockeband, avhengig av minneverdige sanger for å skinne. De er i et mindretall på No Line On The Horizon. Førstesingelen ”Get On Your Boots” høres ut som en forkastet demo fra Pop-innspillingen, og står som et grusomt eksempel på hvor slapt dette bandet er i stand til å låte når låtmaterialet ikke sitter. «Stand Up Comedy» er hvitmannsfunk på sitt mest sidræva, mens den nittitallsduvende «Moment Of Surrender» skjemmes av Bonos slitne stemmebånd og en spillelengde langt utover det forsvarlige.
«Get On Your Boots»:
Det er likevel fraværet av enkeltstående gull som er det mest slående ved albumet. Låter som tittelsporet, «Fez – Being Born», «White As Snow» og «Cedars Of Lebanon» er på ingen måte støtende dårlige, kun pregløse, grå og uvanlig ukarismatiske. «Unknown Caller» og «I’ll Go Crazy If I Don’t Go Crazy Tonight» er små lyspunkter, men helhetlig må No Line On The Horizon betraktes som en tonesettelsen av en identitetskrise i et band som for alvor begynner å bli for selvbevisste for sitt eget beste.
Slik sett minner skiva om både Zooropa og Pop, men de var i det minste interessante og modige steg videre – om enn tidvis i feil retning. Dette er bare trist og kjedelig, og et av U2s desidert svakeste album hittil.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, No Line On The Horizon, plate, U2
Spot On!!! Helt enig
Jaja, denne gangen har norske anmeldarar bestemt seg for at dette ikkje held. Ok, ikkje beste dei har gjort, men den treng lytting for å oppdage ein det beste med denne plata. For meg er det eit godt tegn det at den ikkje sit med ein gang. Da varer den lengre….
Dette albumet er noe nytt, fresht og diggbart.. Ikke deres beste album, men noe av det bedre. Credz til U2 for å ha prøvd noe nytt og eksprimentielt!
digger sangen Breathe og Magnificent!!!!
Det er på tide at jounalister og andre ikke bare dyrker musikk FORDI den er «tøff» og fra UK /USA . Ingen får en god ID av å dyrke foran å tenke selv. På vår felles Norske Id er det nesten ingen som tenker på nå ?!
At vi og kan om vi vill ?
Mye av «dyrkingen» er til hinder for en god utvikling/ forståelse / eventuell visdom .
«Føff» er ikke forklart til nå ! Nå det er » – only emotion ! »
«Cool» betyr nok at dyrking er ute !?
«Play it cool» skulle tilsi at flere skulle tenke på egne ressurser og mindre på dyrking ?!
Det er lenge siden mange hippe uttrykk ble brukt i sin første forståelse.
Skråkrådet er delvis skyldig for tap av Norsk ID !?
Men vær og en kan gjøre mer !?
U2 var bra, men kan ikke regne med, i likhet med andre, at alle dyrker deres musikk og utrykk.
Verden er full av god musikk. Ved å dyrke bare en type musikk/artist, går men vel glipp av noe ?
Det er fulldagsjobb å se forbi journalister etter god musikk ! Det ikke i deres spalter man får input av betyding !?
Snakkes .
Dte akl være»Tøff» !
Javel, finner det sjelden brytet verdt å kommentere musikkanmeldelser, for smaken er som b…
Men denne tar kaka for elendig musikkskribleriarbeid. Vet du hvem som har produsert plata?
Lytt til lydbilde, mix og ny sammensmelting av ett knippe med 11 fantastiske U2-låter. Gidder ikke kommentere enkeltlåter eller elementer i musikken for dette er solid og helstøpt, for å bruke (musikkjournalisters) overfladiske beskrivelser!
Dette holder i lange baner. Vitalt, grensesprengende og slagkraftig. ALT var ikke bedre før! Våkn opp!! En passende beskrivelse kunne jo være: «No line on the horizon!»
Skulle vært interessant å høre defenisjonen på, og hvilke andre band som er: «tradisjonelle rockeband», som kan sammenlingnes med folka bak dette albumet? Må nesten smile litt, for å unngå å bli provosert. Ta på deg høretelefoner neste gang du gir skiva en sjans!
Hei Irishman.
Interessant at du ikke «gidder kommentere enkeltlåter eller elementer i musikken» – jeg skylder vel kanskje å gjøre oppmerksom på at det er der fokuset for de fleste av mine anmeldelser ligger. Og siden du nå velger å legge bredsiden til mot musikkjournalistiske floskler: «Vitalt»? «Grensesprengende»? Her er det på sin plass med et eneste, fattig eksempel. Lykke til med det.
Produksjonen er det virkelig ikke mye å skrive om, i noen retning. Jeg ser for meg at Eno (som virkelig er i ferd med å pisse bort legendestatusen sin i disse dager) har pushet på for de mange, lange og intetsigende introene, samt de småharry dryppene av elektronikk, mens Lanois og Lillywhite har jobbet for å holde lydbildet organisk og jordnært. I sum låter det som U2. Verken mer eller mindre.
Tiden vil vise nøyaktig hvor svak No Line… er. Jeg holder en knapp på at den vil være glemt i god tid før 2009-listene skal sankes inn og telles opp, og at den vil stå igjen som en parantes i U2-diskografien.
PS. Majoriteten av lyttingen ble faktisk foretatt i hörlurar – etter bastante krav fra min bedre halvdel. Jeg skjønner henne godt.
Marius Asp. Hvor forutinntatt er det mulig å bli? Den gamle leksa om pompøsitet, selvrettferdige Bono, merkevaren og maset om identitetskrise. Gubba Noa. Dine små stemningsbeskrivelser har ingenting med musikk å gjøre. Er kun subjektive ytringer i verste journalistiske tabloide format. Anmeldelsen vitner om en total mangel på musikkfaglig forankring og innsikt. For mange musikkskribenter går det sport i å ikke like U2 og kanskje er det en måte å gjøre seg selv interessante på, når de etterpå får kjeft for det. Så egentlig burde jeg ikke bry meg. Jeg skulle forresten likt å høre Marius Asp lage bedre musikk selv eller nå like langt som U2. Og da handler det ikke om 2009-listene, for listemusikk med Britney er et parameter som ikke indikerer annet enn det allmuen gidder å bruke penger på. Men det kan være interessant når Marius Asp & CO slakter U2-album. For den gang Achtung Baby kom var disse stakkars anmelderne kjapt ute med å fortelle oss at dette var et makkverk. For ettertiden vet alle heldigvis at albumet står spikret fast som et av de viktigste og beste innen rockehistorien. Nei Marius, legg til side billige metaforer, vi skjønner du har sett at platecoveret er grått og dermed foretar en simpel overskrift på din anmeldelse. Litt som i Cedars of Lebanon, Marius? Spent the night trying to make a deadline. Squeezing complicated lives into a simple headline?
Jeg synes det nye albumet er knall. Litt for varierende til å nå toppkarakter, men den har sine øyeblikk.
Plata holder til en grei femmer den..
Egentlig er jeg veldig fornøyd at jeg denne gangen også er uenig i Håkon(Britney Spears)Moslet sin vurdering.
Geir Martinsen: Jeg lurer veldig på hva Håkon Moslet har med denne anmeldelsen å gjøre..
Må si jeg er meget uenig med anmelderen her og faktisk litt forbannet! No Line on The Horizon er etter min mening det beste U2 har gjort på mange mange år. De 3 siste albumene var riktignok bra, men veldig grå, uspennende og pregløse. På No Line har de endelig funnet tilbake til spille-og fortellergleden og ikke minst lekenhet. Man kan formelig høre at de koser seg under fremføringen. De krydrer potensielt flate sanger med enkle smådetaljer som løfter låtene til uante høyder. Eneste skåret i gleden er Get On Your Boots som er en big time skuffelse. Altfor simpel garasjerock som ødelegger for terningkast 6. De andre låtene har det sjeldent geniale med seg at de både er umiddelbare og at de krever gjentatte gjennomlyttinger for å finne ”the hidden gems”. I så måte minner dette meg litt om In Rainbows med Radiohead (uten sammenligning for øvrig). I motsetning til anmelderen tror jeg derfor at dette albumet vil gå inn i historien som en av de virkelig store utgivelsene til U2! Terningkast 5-6
Enig med sistnevnte. Kanon album. Det å slakte No Line vitner om ekstrem forutinntatthet. Hr Asp liker tydeligvis ikke U2 i utgangspunktet og klarer rett og slett ikke å være objektiv. Det er en dårlig egenskap for en anmelder.
Det å si at U2 er for selvbevisste for sitt eget beste sier alt. Dette er bare en dum uttalelse som ikke har noenting med hvordan plata faktisk er. Hør på musikken og døm den kun etter det, uten å trekke inn andre makroforhold!
Til EHK!
Klippet litt: – U2 har alltid fremstått som relevante. Det gjør de ikke på den nye singelen. Jeg mener at dette er en bandets svakeste førstesingler noensinne, sier Moslet.
Derfor la jeg inn min uenighet med HM
det virker som de fleste norske anmeldere bare har bestemt seg for at dette er et skikkelig dårlig album jo! jeg følte meg også litt skuffet etter første gjennomhøring, men jo mer jeg hørte på den, jo bedre likte jeg den! dette er absolutt bedre enn how to dismantle… og all that you cant…! 5 av 6 fra meg:)
ps. til alle dere der ute som blir like iritert og frustrert som meg over alle de norske anmelderne som gir U2 slakt… rolling stone magazine – kansje det største musikkbladet i verden – ga plata 5 av 5! går ut ifra at folkene der er profesjonelle nok til å ikke bli så ekstremt påvirket av sjefen sin som er tilfellet med denne anmeldelsen
Rolling Stone?!?!?
Ærlig talt, den blekka sluttet å være relevant for ti år siden. De er et blitt et kjendismagasin for fjortiser.
Så er det POP tilstander igjen hos U2. Etter å ha levert flere fine utgivelser siden den forferdelige POP platen så er de i samme hengemyra igjen. Etter å ha lyttet minst 10 ganger gjennom platen for å kanskje bli overbevist om at favorittbandet mitt fortsatt leverer, må jeg dessverre bare erkjenne at denne platen er svak, skikkelig svak til U2 å være. Kjedelig og Bono er så svulstig at en nesten for vondt. En svak 3′er fra meg. Håper på rask friskmelding da!….sees på konsert!
Koselig å se at Herr Asp har flere på hans side. 0:
Må ærlig talt innrømme at dette var meget skuffende greier. Har hørt igjennom albumet 6-7 ganger, men bortsett fra et par låter så er dette uinspirert og kjedelig. Denne kommer nok til å støve ned i cdsamlinga min..
Det er flere som gir albumet terningkast 2. http://panorama.no/vis.php?kat=1&did=6208
Oi. Noen av formuleringene i den Panorama-anmeldelsen lukter vel litt av plagiat?
Ja, ja… Marius. U2 er ikke din greie… Greit det. Du hevder at U2 er elsket av mange og hatet intenst av mange andre (ikke at jeg har møtt mange – men du har vel din egen krets). Med denne anmeldelsen så er det vel ihvertfall ingen tvil om hvor du plasserer deg selv. OG da blir det jo som om en som hater hamburgere over alt på jord skal anmelde burgerne hos McDonalds eller BurgerKing. Det går selvfølgelig an, men det står «forutinntatt» over hele denne anmeldelsen. Og hva er verdien av det da?
For svært mange andre – så kan vi glede oss over et nytt helstøpt og godt U2 album, denne gangen også. Magnificent er en øre-karamell som kan nytes om og om igjen, Get on your boots blir bedre og bedre for hver gjennomlytting, og det er et styrke-tegn.
Det er direkte tull at dette er et dårlig album. Og tro det eller ei – jeg er ingen fanatisk U2-fan.
Vel, der mistet jeg respekten for alle dine anmeldelser værtfall. Har stolt på deg før, men her er det tydelig at du har gått inn for at det albumet skal gå i glemmeboken, når det egentlig er et fantastisk album.
Dette er jo et veldig bra album. Som andre har sagt er det nok ikke deres beste album, men det holder til i hvertfall en 4′er, kanskje til og med en 5′er. Dette er et album med mange gode sanger, og det må kanskje gro litt på deg for at man skal like den ordentlig. Jeg syns albumet var helt ok i begynnelsen, men etter rundt tre gjennomhøringer likte jeg den mye bedre, akkurat som Coldplays ‘Viva La Vida’ som er mye bedre og mer spennende enn X&Y.
Oi, offtopic, gitt. Jaja, dette er veldig bra album, og det fortjener ikek en lusen 2′er, selv om Bono er en bæsj.
Vel, Agga. Det er jo flere anmeldere som konkluderer med det samme. Ikke bare de to. Det virker som mange journalister ikke liker albumet i Europa, men i USA er det en annen tone.
U2!
Jeg for min del skjønte ingenting nå how to dismantle… fikk så gode kritikker som den gjorde, og så får denne dårlige kritikker! Men så er jeg vel en av de få som faktisk syntes at POP hadde noe for seg. Og dette er kanskje det første albumet siden POP hvor U2 prøver å strekke seg etter noe nytt. Det er kanskje ikke noe nytt Achtung Baby (som forøvrig også fikk noen 2 ere) vi har med å gjøre, men det er da ærlig talt mye mer enn en parantes!
Herregud så negativ du skulle være Marius!!!
Helt enig med deg Even!!! =) Men mine favoritter er No line on the horizon og Moment of surrender!! Går om og om igjen i bilen=)
Og jeg ER et fanatisk U2 fan!!!
Typisk norske musikkanmeldere. Kan ikke tenke en selvstendig tanke.
Denne anmeldelsen fra Asp er på linje med det legendariske slaktet Tore Neset (tror jeg det var) av Achtung Baby i Dagbladet.
Det er greit å være forutinntatt, men å skrive slike kjekkaserier i offentlig og objektiv spalteplass som mange leser for å finne nytting input, smaker og lukter TV2 journalistikk (altså ikke helt på plass i den seriøse båsen). Lettvint, provokativt og lettselgende – men ikke spesielt interessant.
Jeg er også helt enig med even her og det er ikke tvil om at dette er et veldig bra album også. Det er akkurat slik U2 skal være
POP er faktisk den eneste U2-platen jeg fremdeles gidder å høre på.
I min bok er Pop en langt, langt sterkere plate enn No Line… Særlig den siste tredjedelen er undervurdert i bandets katalog, men også sanger som «If God Will Send His Angels» og «Staring At The Sun» gruser det beste av det nye låtmaterialet.
Når det gjelder kommentarene om at jeg skulle ha noe prinsipielt mot U2: Dette er sprøyt. Det finnes knapt et band jeg har hørt mer på fra musikkinteressen begynte å våkne for alvor anno, tja, Rattle And Hum og fram til i dag. Det jeg mangler, er privilegiet (?) det innebærer å kunne kalle seg en fan. «Lojaliteten» enkelte av dere utviser de fire irene er på sett og vis rørende – jeg velger imidlertid å være lojal overfor deg, kjære leser, og ikke minst hva du bruker pengene dine på.
skjønner ikke helt hva dere prater om. u2 har ikke sluppet en skikkelig bra plate siden «achtung baby». i min bok.
Det betyr jo ingenting hva anmelderne synes om den nyeste plata til U2. Om Marius Asp og flere med ham synes plata til U2 er dårlig, så er det helt greit for meg! Det betyr ikke at jeg lar være å kjøpe plata av den grunn. Det viktigste er jo min egen mening, og jeg synes plata er kjempebra.
Den nyeste singelen er forresten helt Magnificent
Surr og vas! Dette er nok et knallbra U2-album. Man må kanskje høre gjennom platen, gjerne flere ganger, for å oppdage skjulte diamanter, men er ikke det synonymt med en bra plate? Gleder meg til Wembley 14.8….
Nå er det ikke sikkert jeg har stemmerett, siden jeg ikke er helfrelst U2-fan, men «Get On Your Boots» er jo rett og slett en ripoff av Elvis Costellos «Pump it Up» fra 1978. Bare sjekk: http://www.youtube.com/watch?v=opIL3Yt0Un8
Det nye albumet er dessverre det svakeste siden October. Jeg er stor U2 fan og har hørt alt, men denne overbeviser ikke. I tillegg hjelper det ikke med Get On Your Boots som høres ut som noe som ble til overs fra POP i 1997… Trist men sant, stjernen har begynt å falme.
[...] fornøyd med U2s nyeste plate, “No Line On The Horizon”, som ble sluppet i mars. Han trillet terningen til 2, og omtalte musikken som trist og [...]
[...] med deres siste plate, No Line On The Horizon. Som flere andre, ble ikke vår anmelder imponert over den plata – men for mange er Bono ei ledestjerne både for rock, politikk og [...]
Helt håpløs anmeldelse. En av låtene du slakter, Moment of Surrenser gikk rett inn på Rolling Stones liste over de beste sangene noen sinne, men plasseringen 160. Låtene er fantastiske og sammensatte, og du har ikke gjort jobben din.
[...] er gått fire år siden U2 ga ut albumet No Line on the Horizon. En utgivelse som vår anmelder ga terningkast to og omtalte som «et av U2s desidert svakeste album hittil».Les også: Noen å hate Bono og U2 [...]