Fossen med det ærefulle navnet Stora Sjöfallet deler Stora Lulevatten i to. Skal du padle forbi med kano finnes det ingen annen utvei enn å bære kanoene rundt. Det fikset Lars Monsen og Ingen grenser-deltakerne, men det tok tid. Se video og bilder!
Se bildene fra dag 19!
Dagen før måtte Ingen grenser-deltakerne vente til klokka 17 før de kunne begynne padlingen. Denne dagen fikk de bare padlet noen få kilometre. Vinden har mesteparten av skylda. På et så stort vann som Stora Lulevatten, med snaufjell på alle kanter, blåser det nesten konstant – særlig tidlig på ettermiddagen. Det betyr at det lønner seg å legge padleøktene til tidlig morgen eller sen ettermiddag.
Ting tar tid
Dagens padling ble dessuten begrenset av at de fem kanoene samt alt av personlig utstyr måtte fraktes forbi Stora Sjöfallet – en av de mest kjente fossene i området. Og i denne sammenhengen er frakting det samme som bæring. Selv om distansen rundt fossefallet bare er 2,5 km, tar det lang tid, særlig når flere av bærerne er avhengig av krykker.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/2OYm3W8N1aQ" width="460" height="300" wmode="transparent" /]
Lars Monsen tok enkelt og greit sin egen kano over hodet og bar den alene, mens resten, slik som Siv og Grethe bannet og svertet under sin. Da alt pikkpakk var over på andre siden, gjorde vinden at ekspedisjonen måtte vente noen timer før de kunne fortsette. Og da ble det kun en kort etappe – plutselig blåste det opp til uvær, og alle måtte trekke inn til land.
– Skummelt å padle i slikt vær, men det hjelper å lukke øynene, var tipset fra Siv.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/BiQqZFm1YCU" width="460" height="300" wmode="transparent" /]
Dermed slo Ingen grenser leir litt før planlagt. Lars Monsen var ikke snauere enn at han åpnet en konjakkflaske og delte rundt til kaffen – tur skal være kos, og ikke bare slit. Samtidig lovte han deltakerne fridag dagen etter, med et lite forbehold om ekstra godt padlevær. De neste dagene blir været nemlig avgjørende for hvor stor framdrift ekspedisjonen kan ha, ettersom forflytningen foregår ved hjelp av kano.
– Nå har jeg dratt med meg livsfilosofi-boka til Arne Næss hele veien fra Luleå, på tide å få lest litt, smiler Geir Arne etter å ha fått beskjed om en dag uten de store planene.
– Skummelt å padle i slikt vær, men det hjelper å lukke øynene, var tipset fra Siv.Hiihi, typisk dæ Sigg;-) Håpe dåkk har det bra, og at dåkk får en fin tur videre:-) Flink e dåkk iallefall, det ska dåkk ha. Bare 10 daga igjen no, herre går fort ! Klem fra Ida
Håper dere får anledning til å skue Akka-massivet i godvær. Det er et av de mektigste panorama jeg husker fra en tur i området. Kunne gjerne tenkt meg en uke bare på/rundt det fjellet.Vannet i seg selv er jo et litet hav, så her er det all mulig grunn til forsiktighet. Husker selv en kuling langs Sitasjaure som brakte oss 10 km (på ski og med en gardin(!) og en rundprofil som seil på rekordtid. Det var i de gode gamle dager… dvs. for flere år siden.God tur videre, – og naturkreftene må en bare akseptere, nytter ikke annet. Er min erfaring. God tur videre. vennligst Torstein Lajord
Tilbaketråkk: Dette skjer i fjerde episode – Ingen grenser – NRK-blogger