Det ble en alvorlig avslutning på en ellers munter dag da Elin rundt leirbålet fortalte de andre at hun har valgt å bryte Ingen grenser.
Ingen grenser-ekspedisjonen har kommet ned fra fjellet og skal nå bevege seg til vanns igjen. Etter å ha sovet i en ordentlig seng, dusjet for første gang på turen og spist en bedre frokost, var deltakerne restituerte og humøret bedre enn noen gang da de la ut på padletur på ettermiddagen dag 18.
Fordi det var sterk vind på Stora Lulevatten, måtte Lars Monsen stadig utsette dagens avreise, av sikkerhetsmessige hensyn. Det ble derfor en kortere padleetappe enn planlagt. Hele ekspedisjonen slo leir på en flott villmarksleirplass, med masse tørr ved og flatt terreng til lavvoene. Et stort bål ble fyrt opp, og så slapp Elin nyheten: Hun blir ikke med videre.
– Det er tungt å ta denne avgjørelsen, men jeg føler at jeg har gitt alt jeg har, sa Elin.
Alvorlig stemning rundt bålet i det Elin forteller de andre nyheten
Tidligere på dagen hadde hun slått kneet sitt, og smertene var så store at hun besvimte og ble borte noen sekunder. Utover dagen hovnet kneleddet opp, og da ekspedisjonslegen kikket på det utpå kvelden, så hun raskt at Elin ville få problemer med å fortsette ekspedisjonen. Elin er viljesterk og sta, og hadde liten lyst til å bryte, men innså også realitetene i hva kneskaden ville ha å si for framdriften til gruppa. Dessuten har påkjenningene hun har vært utsatt for de siste 18 dagene, med meget strabasiøs forsering av terrenget i rullestolen, med slag, humping og velting, vært så store at hun har vært preget av det.
Eneste riktige valg
Konklusjonen ble derfor at det eneste riktige valget var å bryte. Elin var meget rørt da hun formidlet beskjeden, og de andre deltakerne tok i mot nyheten med en alvorlig mine – dette er den andre som forsvinner ut av ingen grenser på to dager, etter at Erik ble fløyet ut med helikopter. Men siden både Elin og de andre er eksperter på galgenhumor, ble gravalvoret erstattet med smil og spøking, mens Elin tok farvel og ønsket resten av gruppa god reise videre, før hun avsluttet med følgende betraktning:
– På en måte er jeg glad det er kneet sin skyld at jeg må bryte, og ikke MS’en.
Dette var dere vel unt:) Utrolig til pågangsmot på hele gjengen, like spennende å følge med hver dag. Og lille My ( Siv), det ser ut som du er storfornøyd.Hold på humøret og nyt de gleder naturen gir. Klem:)
Vakkert, samhandling gjer spirit:D
Å, så synd Elin!!! Jeg føler med deg, bra det var kneet og ikke MS´en, ja, godt sagt!! Vi høres. Klem Tone
Denne kommentaren la jeg altså inn på artikkelen Luksus i Saltolukta, og henviste til den at det var dere vel unt med litt luksus på tur:) Veldig synd at Elin må bryte, hun virker som en kjempe bra dame:)Til resten av gjengen,god tur de neste 11 dager:)
Hei. Hvor avslutter dere turen? Kommer dere til Drag eller Kjøpsvik? Er det lov til å møte opp og flagge dere inn? Jeg følger dere på Bloggen hver dag og hadde vært så morro å møte dere. Jeg er selv rullestolbruker.
Så synd med kneet ditt. Jeg er full av beundring at du har kommet så langt med rullestol som framkomstmiddel.Utrolig prestasjon! God bedring med foten, ha det bra! Hilsen Helga Teksum.
fyy flate. her sitter jeg 44 år har vært aktiv jeger i hele mitt liv (fra 14 år) frisk og rask bortsett fra opererte menisken i et kne i våres. klagde på hvor vondt jeg hadde i kneet etter en tur i fjellet, rett og slett en «suttrekopp».så går jeg inn her å kikker på blogger og bilder og tenker no er det slutt på sytingen fra min side i allefall. jeg har jo ingen ting å klage på, det dere alle sammen gjør her, er det bare å ta av seg hatten for. rett og slett imponerende. stå på alle sammen, ønsker dere lykke til videre på reisen. gleder meg til å se dere på TV
En seier uansett Elinm Flott innsats. Har fulgt dere på nettet, god tur videre:-)
Tilbaketråkk: Dette skjer i fjerde episode – Ingen grenser – NRK-blogger
Tilbaketråkk: Alt om episode 4 – Ingen grenser – NRK-blogger