Store utfordringer – kreative løsninger

De misdannede hendene til Erik fungerer dårlig til å gripe om padleårer med. Det løste han ved å teipe fast hele åra til hånda si.

Noe av det som kjennetegner deltakerne i Ingen grenser er evnen til å tilpasse seg. Den egenskapen kommer tydelig til syne under ekspedisjonen.

Med tildels alvorlige, fysiske begrensninger følger store utfordringer. Alle de elleve deltakerne har lært seg å leve med sine handikap, gjøre det beste ut av situasjonen og gå løs på utfordringer med hevet hode. I løpet av de siste dagene med padling har denne innstillingen kommet til stor nytte. Flere av deltakerne har nemlig støtt på praktiske problemer i forbindelse med det å sitte i en kano mange timer av gangen flere dager på rad.

Erik er født med misdannede hender, og har fått operert om pekefingrene til å fungere som tomler. Det gir et visst grep, og fungerer slett ikke verst i hverdagen, til å plukke opp ting og håndtere vanlige redskaper. Å gripe om en padleåre over lengre tid, er imidlertid ikke like greit. På dag 4 fant Erik løsningen: å teipe hele hånda fast til åra! Det ser litt rart ut, men det virker!

Elin har også fått justeringer underveis. Hun har slitt med å sitte så lavt i kanoen at hun ikke fikk dratt på skikkelig med åra. Sammen med Lars Monsen kom hun fram til en seteanordning der hun bruker en annen padleåre pluss liggeunderlag som ryggstøtte, og effekten var umiddelbar.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/Y8z32SaWvYU" width="460" height="300" wmode="transparent" /]

En annen åpenbar problemstilling ligger selvfølgelig hos Frode og Kjell. Begge mangler høyrearmen, og som kjent krever kanopadling kraftige tak med begge armer. Kjell er sterk og forsøkte lenge bare å padle på vanlig måte med sin ene arm. Frode prøvde en løsning der han bandt en hyssing rundt armstumpen og brukte denne som støtte rundt årehåndtaket.

I lengden ble begge disse løsningen ikke gode nok. Frode var først ute med å sette på en provisorisk åregaffel av gaffateip. Denne ble siden oppgradert med to teppebankere(!) som nå gjør nytten sin. På dag 3 fikk Kjell også åregaffel, av en stålbøyle. Allerede dagen etter var armen så kjørt av den ensidige bevegelsen at noe måtte gjøres. Kreativiteten ble mobilisert og løsningen var enkel og genial: Han snudde seg rundt i kanoen. Bak-fram får han en bevegelse som ligger nærmere roing enn padling, og armen blir avlastet.
– Det eneste er at jeg blir litt lei av å sitte og glo på trynet til Per Christian hele dagen, flirer Kjell.