Alt fra by:Larm!
Hva var årets største opp- og nedturer? Les alle Lydverkets anmeldelser, samlet på ett brett.
Det har vært en travel helg. Våre anmeldere har sprunget fra konsert til konsert for å rekke over mest mulig, og under ser du vår samlede anmelderproduksjon fra dagene som har gått.
Men selvsagt er det også mye vi ikke har fått med oss. Opplevde du en konsert utenom det vanlige på årets by:Larm? Det er bare å rope ut i kommentarfeltet!
Matias Stubø Band, Nokiateltet
«En særs elegant mikstur, utvilsomt. Men ingenting tyder på at det står om livet for de tre på scenen, noe det helst bør gjøre med såpass siklende over det samme sjangerbeinet. Det er først mot slutten, når Stubø tillater sine rytmiske snapshots å utfolde seg uten avbrytelser, at visjonen hans for alvor åpenbarer seg.» – Marius Asp
Les anmeldelsen: Hvor skal vi dra?
Oslo Ess, Nokiateltet
«Oslo Ess imponerer imidlertid gjennom de fire-fem første låtene og på nysingelen “Caroline”, takket være energien kjærligheten for musikken gir dem, samt at låtene skinner mye klarere på scene enn på gråfargede Uleste bøker og utslitte sko.» – Kim Klev
Les anmeldelsen: Utslitt kortstokk
Magnet, Rockefeller
«Mannen står bak et par av det siste tiårets beste norske plateutgivelser, men jeg er usikker på om det norske folk på alvor har fått med seg hvilken kapasitet vi snakker om, rent låtskrivermessig. Og det vil ingen som forlater denne seansen heller gjøre, frykter jeg.» – Marius Asp
Les anmeldelsen: Tam Magnet
Lemâitre, Stratos
«Problemet ligg fyrst og fremst i at ein ikkje vert kvitt kjensla av at ein står og ser på ei gruppe som eigentleg ikkje har tenkt så mykje på at dei kanskje ein gong må framføra musikken sin live.» – Maria Horvei
Les anmeldelsen: Dans som om det var 2008
Linnea Dale, Nokiateltet Annex
«Det virker umiddelbart som dette faktisk er musikk hun selv kan påstå å stå bak. Én ting er at hun hennes sjelfylte vokal endelig får stige ut av skyggen for å skinne for seg selv, en annen er at hun klarer å holde tempoet med flinkisfølget hennes, bestående av Bigbang-bassist Nicolas Eilertsen og Marius Simonsen, Montées suverene trommemaestro.» – Kim Klev
Les anmeldelsen: Solskinnsbarn ut av skyggen
Andre Holstad, The Crossroad Club
«Det er jo lett å sette pris på Holstads uttrykk: Låtene er veldreide, stemningen dirrer tidvis og hovedpersonens Brian Molko-aktige vokal bringer et eller annet friskt, om enn smått irriterende, til bords. Det er aldri i nærheten av å være dårlig. Men jeg husker ingen av låtene etter endt seanse.» – Marius Asp.
Les anmeldelsen: Annenhåndsdesperasjon
Ane Brun, Kulturkirken Jacob
«Faktisk får ein allereie ved andrelåta “These Days” kjensla av at noko stort er på gang, når Brun brått står i auga av ein stiv musikalsk kuling. Jakobskirkas fullkomne akustikk løftar fram eit gnistrande lydbilete, så fullt av nerve at ein kunne klort på den i lause lufta.» – Maria Horvei
Les anmeldelsen: I all si prakt
Iceage, Kulturkirken Jacob
«Men bak den konstante flommen av grautete lyd – som jeg riktignok gledet meg til – stod fire unge dansker med kun ett eneste ønske: å bare få bli ferdig med den jævla halvtimen.» - Kim Klev.
Les anmeldelsen: Elsker det å hate
Execration, Rockefeller Annex
«by:Larm-gjengerne virker ikke i det hele tatt interessert i å se et av mange oversette lyspunkter fra norsk metallscene, hvis varemerke er på schizofrenprogressivt nivå å hoppe fra frenetiske death metal-partier til tjæreseig dommedagsmetall.» – Kim Klev
Les anmeldelsen: Utestengt på livstid
Highasakite, Herr Nilsen
«Ingrid Helene Håviks vokal gjer seg godt over bakteppet av dump perkusjon, strykande gitar og hard synth, som på ein god måte er arrangert for liveframføring. Diverre verkar det som om bandet sjølv syns det heile er ei dørgande kjedeleg affære.» – Maria Horvei
Les anmeldelsen: Slapp vind i segla
Anja Elena Viken, Revolver
«Viken framstår dels blyg, dels fandenivoldsk der ho sitt bak keyboardet sitt. Eit viss mangel på autoritet er med på å avsløra at fartstida som artist ikkje går mange fullmånane tilbake, det same er det sparsommelege låtutvalet. Framleis er det fyrst og fremst potensialet ein ser når Anja Elena Viken opptrer.» – Maria Horvei
Les anmeldelsen: Mot i brystet
Den Svenska Björnstammen, Jaeger
«Det heile er sjølvsagt fullstendig tullete. Men det er også ganske moro – og ikkje minst befriande naivt. Pass opp for bjørnar i våren som kjem.» – Maria Horvei
Les anmeldelsen: Full fest i skogen
Gunnhild Sundli, Sentrum Scene
«Men så fort den umiddelbare overveldelsen over storslåttheten gir seg, får man følelsen av å være et sjumilsteg unna den samme nærheten til naturen som Gunnhild Sundli, hennes unormalt musikkglade keyboardist og paret på første med hendene konstant løftet mot himmelen. Dette er og blir musikk for hjerter lagd av skinntasker, mose og gråstein.» – Kim Klev
Les anmeldelsen: Tom nasjonalromantikk
Donkeyboy, Nokiateltet
«For selv om drammenserne aldri kommer til å bli et bra band, så er de nettopp derfor det bandet i Norge som er skamløse nok til å gå for et så umiddelbart dumt-men-genialt låtmateriale ved runde to.» – Kim Klev.
Les anmeldelsen: Skamløshetens hvite sønner
Overthrow, Rockefeller Annex
«Tilstedeværelsen og troen på musikken er likevel det mest overraskende ved livebandet Overthrow. Det krever tross alt selvsikkerhet for å gjentatte ganger mase på det resignerte oslopublikummet om å fyre opp en circle pit.» – Kim Klev.
Les anmeldelsen: På tide å rydde tronen
Kaveh, Urørtscena
«Foran eit nokså beskjedent, men desto meir dedikert, publikum på Urørtscena på Internasjonalen, gjorde han eit så til dei grader energisk, humørfylt og skamlaust breialt show, at sjølv den mest utslitne bylarmar ikkje kunne gjera anna enn å ropa “KA-VEH!” kvar gong instruksen kom.» – Maria Horvei
Les anmeldelsen: Med hjartet på rette staden
Machine Birds, Victoria Nasjonale Jazzscene
«Evna til å skapa melodiar som med armar og bein klamrar seg kring hjarterota, er Machine Birds største styrke, og er med på å sementere nokre av konsertens aller vakraste augeblikk.» – Maria Horvei
Les anmeldelsen: Ein forsiktig flygetur
Mira Craig, Nokiateltet
«Man får kun en overhengende følelse av at dette er et lekeprosjekt skapt av og for Mira Craig, for det er vanskelig å forstille seg hvem som skulle fatte interesse for – la oss bare kalle henne det – rockeartisten Mira Craig.» – Kim Klev.
Les anmeldelsen: Lukk igjen din lekegrind
Mirror Lakes, Rockefeller
«Denne problemstillinga - å stilla til konsert utan at publikum er godt kjent med musikken din – er ein eldgamal problemstilling i by:Larm-samanheng, og det er skuffande å sjå at ei samling av festivalens aller mest rutinerte musikarar ikkje taklar utfordringa på ein betre måte.» – Maria Horvei
Les anmeldelsen: Stilleståande vatn
Tags: anmeldelse, Anmeldelser, by:larm 2012, konsert
Her mangler Rubik (FI), Hanne Hukkelberg, Husky Rescue (FI) og Hedvig Mollestad Trio. Fire fabelaktige konserter, og alle med album av internasjonalt kaliber.
Her mangler Rubik (FI), Hanne Hukkelberg, Husky Rescue (FI) og Hedvig Mollestad Trio. Fire fabelaktige konserter, og alle med album av internasjonalt kaliber.
+1 hanne hukkelberg
+1 hanne hukkelberg
Hanne Hukkelberg burde absolutt blitt anmeldt. Rubik som blir nevnt under her er også et svært kult band, men ser jo at ikke alt kan bli nevnt
Ellers bra!