Som jevnaldrende med unge Overthrow fra Stavanger Rock City har man fått sett sin kvote med håpefulle Ungdommens Kulturmønstring-band innenfor metallsjangeren. De har alle like uren hud, like langt hår, og de samme fasongene på gitarene som forbildene trykket på T-skjortene. Men litt for ofte stopper ting litt opp der – og man forstår at de også har for like lydbilder som favorittbandene.

Nå er det riktignok et ganske langt stykke fra UKM til det å bli være nominert til Årets Urørt 2012, men omtrent-tjueåringene i Overthrow er tross alt fortsatt såpass unge at de ennå har en del å gå på. Men så er det jo det både Urørt og by:Larm handler om: å finne de som har noe egenartet og ektefølt å komme med, for så å øke og styrke det.

Sjangerpuritanerne vil riktignok surmule over å mangle en konkret bås å plassere siddisene i, takket være den tekniske thrash-riffingen, metalcore-breakdownsene og – på scene skyldes dette kanskje spesielt den noe grautete lyden på Rockefeller Vaskekott – mastodonsk sludge-intensitet og -seighet. Det er nemlig lett å forstå hvorfor samtlige låter på Urørts nettsider er blitt tildelt «Urørt Anbefaler»-stjernen.

Tilstedeværelsen og troen på musikken er likevel det mest overraskende ved livebandet Overthrow. Det krever tross alt selvsikkerhet for å gjentatte ganger mase på det resignerte oslopublikummet om å fyre opp en circle pit. I det de runder av med «Sleeplessness Awaits» og «Destroyeryouth» er jeg overbevist: det kan snart være på tide å rydde den norske metalltronen for fire unge menn fra Rogaland.

Kim Klev

Tags: anmeldelse, bylarm2012, Kim Klev, konsert, Lydverket, Overthrow