Donkeyboy - Rockefeller, by:Larm
Skamløshetens hvite sønner
Selv ikke stive ledd og manglende musikalske ferdigheter klarer å stanse Donkeyboy. Takk og lov.
Donkeyboy beviser virkelig at det eldgamle jungelordet «Ikke be kritthvite menn danse» lever i beste velgående. For har du rukket å høre «City Boy», som jeg skammer meg dypt over å innerst inne elske, har du nok også innsett at Drammens store sønner har tatt et markant steg mot dansegulvet – det på tross av at det er få, tja, ingen, norske musikere som oser stiv middelklassetilhørighet mer enn disse guttene.
Likevel er det å kaste seg ut i salig elektrofunk det første Donkeyboy gjør når de entrer Rockefeller, som de for anledningen har pyntet med en lysrigg som er megaloman sett med by:Larm-øyne. Og med unntak av ekstremt obligatoriske «Sometimes» og «Ambitions», viser brødrene Sundberg og resten av bandet at de er fast bestemt på å jobbe innenfor den iskalde og keitete synthpopens grenser – heldigvis.
For selv om drammenserne aldri kommer til å bli et bra band, så er de nettopp derfor det bandet i Norge som er skamløse nok til å gå for et så umiddelbart dumt-men-genialt låtmateriale ved runde to.
På mange måter fremstår det som om Donkeyboy fortsatt er på sin første konsert. All lyd som kan teipes på forhånd blir det, som gjør det ganske pinlig når bassisten åpenlyst ikke selv spiller slapbassen. Riktignok har Kent Sundbergs sangtimer brakt ham fra å være gjenstand for latter til nå å være på et aksepterende nivå – innenfor Donkeyboys rimelige grenser, så klart.
Det måtte likevel to anonyme piker til for å ta over Linnea Dales rolle som Sundbergs vokalkrykker. Og det er kanskje her Donkeyboys største svakhet ligger: det finnes ingen vei utenom stive ledd og klønete koreografi når det må et storband på åtte mennesker til for å spille musikken til maksimalt to hoder.
Men selv om det i så fall er to enkle hoder som har peilet ut kursen til det nye Donkeyboy, så har de i det minste valgt rett kurs.
Tags: bylarm2012, donkeyboy, Kim Klev, konsert, Lydverket
«…som gjør det ganske pinlig når bassisten åpenlyst ikke selv spiller slapbassen….»
Hvorfor en inkompetent skroting som deg får lov til å vurdere andre er utrolig. Hadde jo vært fint om du visste hva du snakket om….
«…som gjør det ganske pinlig når bassisten åpenlyst ikke selv spiller slapbassen….»
Hvorfor en inkompetent skroting som deg får lov til å vurdere andre er utrolig. Hadde jo vært fint om du visste hva du snakket om….
«…som gjør det ganske pinlig når bassisten åpenlyst ikke selv spiller slapbassen….»
Hvorfor en inkompetent skroting som deg får lov til å vurdere andre er utrolig. Hadde jo vært fint om du visste hva du snakket om….
Like fullt ble Donkeyboy kåret til årets urørt for ikke veeeeldig lenge siden. Har musikkpolitiet vrengt jakken sin en smule siden sist?
Det stemmer ikke. Donkeyboy var i finalen. Ble ikke Årets Urørt.
All bassing er live. Lurt å dobbeltsjekke før man slenger ut sånne påstander om en dyktig musiker. Forøvrig er det meste av resten live også, du la kanskje merke til at det tilsammen var syv synther på scenen? De var ikke til pynt de heller.
All bassing er live. Lurt å dobbeltsjekke før man slenger ut sånne påstander om en dyktig musiker. Forøvrig er det meste av resten live også, du la kanskje merke til at det tilsammen var syv synther på scenen? De var ikke til pynt de heller.
Ærlig talt, Kim Klev! Nå må du skjerpe deg her, ass. Er det virkelig noe Alex (bassisten) kan så er det å spille slapbass! På tide å gjøre litt research, Klev?
Jeg _så_ da vitterlig at de slapbasslydene kom fra et helt annet sted enn hans fingrer? På en annen side, så kom ting litt feil ut her sent i natt: det var definitivt mye mindre forhåndspreparert lyd enn jeg gir uttrykk for i anmeldelsen.
Som en av bandets teknikere fra i går kan jeg garantere at du så feil. Jeg synes det er på sin plass å oppdatere denne artikkelen med en beklagelse. Det er sikkert smigrende å spille så bra at folk ikke tror det er sant, men det er ikke så bra at en så kategorisk og feilaktig påstand blir stående på nett til evig tid.
Greit. Jeg tar i så fall så mye selvkritikk som overhodet mulig for den påstanden.
Jeg kritiserer ikke kritikken din, der må alle få stå fritt.
Oh listen to the Pot calling the kettle black.
Det var ikke første gangen, og heller ikke den siste, at Donkeyboy gjør en bedre jobb enn Kim Klev.
Kim Kiev, hvem er du???? Er det noe Alex er konge på så er det å spille sinnsykt tight ( og alt annet som kan relateres til bass spilling) . Skjerp deg Mr. Kiiiieeeeevvvvv. «Diesel Dahl» er rett-å-slett sinnsykt dyktig.
Litt forvirrende, dette. Spilte bassisten selv eller var det laget på forhånd?
Dette er en av fordelene med kommentarfelt – åpenbare feil blir påtalt umiddelbart – og inkompetente journalister får passet påskrevet umiddelbart. Tar man middelveien av artikkel+kommentarfelt kommer man nærmere sannheten enn de gjør hver for seg.
Skrekkeksemplet ble presentert i VG nett, der Claptons gitar ble oppgitt å være en Gibson Stratocaster.
Jeg tenker med gru på hvordan det var før i tiden da anmeldere og kritikere fikk stå uimotsagt i trykkede blekker. Presisjonsnivået var neppe bedre på den tiden.
Et annet moment er at skribenten her oppfatter bandet til å ha svake musikalske ferdigheter – likevel finner han grunn til å hylle deres opptreden.
Det blir som å si at kokken hadde gode oppskrifter, men kunne ikke lage mat. Likevel var det supert…
Blir man ikke bedre enn kjellermusiker – bli i kjelleren.
V
PS: en fordel for samfunnet at disse skribentene ikke ble kirurger – med så lavt presisjonsnivå hadde alle pasienter dødd på operasjonsbordet. Som journalist uten presisjonsnivå spiller det ingen rolle – ingen bryr seg. Ikke engang sjefene.
Tja, denne journalisten gjorde unna dette kl 2:30 natt til lørdag. Han kunne jo med fordel ha ventet til han var våken.
Denne bass-spellinga var viss teipet på forhånd, hvilket tyder på at det ble gjort rundt 1990, underlig egentlig, omtrent på den tiden de ble født?
I dag burde man bruke digitale verktøy.
Jeg tar meg friheten til å anmelde musikkanmelderen: Pinlig.
Sjekk dette:
http://www.youtube.com/watch?v=ObpxZTFaaWI
Jeg tar meg friheten til å anmelde musikkanmelderen: Pinlig.
Sjekk dette:
http://www.youtube.com/watch?v=ObpxZTFaaWI
[...] også: Skamløshetens hvite sønner – anmeldelse av Donkeyboy på by:Larm Donkeyboy. (Foto: Kim Erlandsen, NRK [...]
Hva slags kvalifikasjoner er det denne «Kim Klev» har for å si det han gjør om Donkeyboy? Fyren er tydeligvis livredd for å innrømme at han liker musikken deres, og gjennomsyrer en terningkast fire-anmeldelse med følgende ord:
Skamløshet, stive, manglende, skam, keitete, dumt, pinlig, svakhet, klønete, enkle!
Den eneste skamløse, stive, skammelige, keitete, dumme, pinlige, svake og enkle kløna her i gården er tydeligvis Kim Klev.