Den tilmålte by:Larm-halvtimen kan være en velsignelse og en forbannelse. I Even Johansens tilfelle heller det klart mot det sistnevnte.

Mannen står bak et par av det siste tiårets beste norske plateutgivelser, men jeg er usikker på om det norske folk på alvor har fått med seg hvilken kapasitet vi snakker om, rent låtskrivermessig. Og det vil ingen som forlater denne seansen heller gjøre, frykter jeg.

Magneten byr denne kvelden kun på seg selv. Og selv om han arrangerer, skriver og fremfører låter som på sitt beste (for eksempel The Simple Life, 2007), plasserer seg i det ømme norske popsjiktets øvre sfære, blir det for nakent på en scene som denne. Tidvis høres det ut som en diabetisk Onkel Dubstep sitter og klimprer over noen loops mens han kjeder seg der oppe.

Det gjør at i utgangspunktet vidunderlige låter (ikke minst «Doldrum Days») virker grå og uspektakulære, at de raffinerte detaljene blekner hen, at vår mann aldri får varmet opp, verken oss eller seg selv. Låtkvaliteten er det lite å si på, men det hele kunne vært servert langt lekrere.

Marius Asp

Tags: anmeldelse, bylarm2012, konsert, Lydverket, Magnet, marius asp, oslo, Rockefeller