Skal Ingen grenser rekke fram på de beregnede 30 dagene, har de bare tida og veien. I dag måtte de droppe frokosten. Slitne deltakere fikk latterkrampe på slutten av dagens gå-etappe.
– Vi må hoppe over frokosten i dag, rekker rett og slett ikke å spise, sa Lars Monsen på begynnelsen av dag 12. Han og deltakerne måtte padle over sjøen Skalka, og det så stygt ut for at det begynte å blåse opp. Hvis det hadde skjedd, ville Lars og deltakerne risikert å ligge værfaste ved Granudden. Heldigvis blåste det ikke mer enn at padlingen gikk problemfritt.
Etter en trang start, der ekspedisjonen mistet en hel dag til å begynne med, ligger Ingen grenser nå akkurat på skjema. Imidlertid har Lars Monsen observert at gruppa beveger seg langsommere på vei og i skogen enn beregnet. De neste dagene inneholder mye og tøff gåing, og dersom tidsskjemaet ikke skal sprekke, er de nødt til å kjøre et hardt løp med lange økter.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/5iIMUNOqbDs" width="460" height="300" wmode="transparent" /]
– I dag gikk deltakerne veldig bra. Vi klarte å holde et tempo på omkring 2,5 – 3 km/t og det er ikke verst, sier Lars Monsen, og forteller at hovedårsaken til at det gikk såpass radig er et grep de gjorde med å bare ta én lang hvil. Ved å kutte ut alle småpausene, fikk de en mye mer jevn framdrift og høyere gjennomsnittsfart.
Tempoet koster
Men det koster. Frode var fryktelig sliten mot slutten av etappen, og det samme var Siv og Suzanna. De to jentene dannet baktroppen, mye grunnet at Suzanna er gruppas svakeste til bens. Ryggmargsskaden hennes gjør at hun er avhengig av krykker, og til tross for en strålende innstilling og stor viljestyrke, går det langsomt avgårde. Fordi Suzanna er sta, har hun kviet seg for å ta i mot hjelp fra de andre deltakerne, men godtok til slutt å sitte på med rullestolen til Per Christian.
– I dag klarte jeg å si feil da han spurte om jeg ville sitte på ned den siste bakken. Jeg mente ja, men munnen min sa nei. Det kan jeg angre på nå, sier Suzanna, i det hun og Siv bare har 500 meter igjen til leiren.
– Det skal bli godt med en dusj og en seng, sier Siv ironisk, og får de to jentene til å bryte ut i latterkrampe. Det er nemlig minst 18 dager til de kan nyte slike goder!
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/RUtPLbWSUrM" width="460" height="300" wmode="transparent" /]
Tøffe jenter!!!!! Ser hvor sliten dere er. Men gi opp…? Ser ikke sånn ut nei.Fortsett på samme måten begge to.Mimmi
Over halvveis! Girlpower!
Stolt av dæ Siviris<3
Flott Suzanna, jeg følger med deg hver dag.
Imponert over humøret, men ikke humoren, Suzi:):) Søstrene Tangen er såvisst på tur.
Tilbaketråkk: Dette skjer i tredje episode – Ingen grenser – NRK-blogger