Den første dagen deltakerne sov under åpen himmel kom regnet. Dagens hundekjøring ble en våt opplevelse.
Lars og Tare leder an med Frode og Elin rett bak
Ingen bønn, allerede i tre-tida var alle deltakerne ute av soveposen etter å ha tilbragt natten under en presenning. Regnet pøste ned mens de pakket og kom seg på hundesledene, og klokke fem samme morgen ropte Lars Monsen «Jah! Jah!!» til hundespannet sitt som et signal til at de kunne begynne å trekke.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/eqI9t2QP0CM" width="460" height="300" wmode="transparent" /]
Etter strålende vær i åtte dager måtte regnet komme til slutt. Denne dagen sprutet det ned mesteparten av tida, og gjorde det å kjøre hundevogn til er en våt og kald opplevelse. Men like fullt moro.
– Det slår kanskje ikke MC-kjøring, men det er neimen ikke langt unna, mente Grethe, som er motorsykkelentusiast. Hun sørget for styringen på sleden til seg og Siv.
– Jeg måtte smile litt i skjegget da jeg våknet i morges og så alt regnet. Det blir det mye framover. Dette er kanskje den første høstdagen, og det ser du også på fargen på trærne, sier Lars Monsen.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/1tRctTP3iCQ" width="460" height="300" wmode="transparent" /]
Tilbaketråkk: Dette skjer i episode 2 – Ingen grenser – NRK-blogger