Einebærbusken peikar til himmels medan vi leitar etter englar .....og smør!
Sist laurdag var eg på julehandel i Sogndal. Vi handlar våre gåver. Vi syner vår overflod. Nokre sutrar over smørmangel, og vi undrast over korleis vi kan slanke bort juleflesket med å meske oss i næringsrik mat. Eg finn to straumdrag som skil seg ut. To som går motstraums. Frelsesarmeen og Bruktbutikken til Misjonsselskapet. Eg har laga to radiosnuttar om desse englane. Høyr motstraums julekultur ved å klikke nedanfor.
Frelsesarmeen på post Brukthandel på dugnad i julestria
Vi tilbed smøret! Mange av oss sukkar over materialismen og pengeøydinga omkring jul. Det er lett å sjå på ”smørkrisa” som eit overspel med komisk preg. Men så enkelt er det ikkje. Tradisjonen går tusenvis av år tilbake. Jol er det gamle midtvintersblotet.
Vi tilbed sola! Vi manar ho til å snu. Slik at det kan gå mot lysare tider. Slik at vårsola kan blenkje i bakkane. Slik at graset kan gro og kyrne gi – ja nettopp – smør!
Jesus har tala til oss i berre 1000 år her opp under polen. Men så lenge her har budd folk, så har det vore viktigare å få sola til å snu. Vi ofra smør og flesk til solguden. Det ligg djupt i oss. Vi treng smør til krumkakene. Englane på misjonsmarkene tilhøyrer yngre religionar.
Med dette helsar eg ”Merry Christmas” til dei som feirar Jesu fødsel, og ”God Jol” til dei naturreligiøse som tilbed sola. Og smøret!
